Klassekampen.no
Mandag 7. mai 2018
UNDERGANGEN ER NÆR: Spådommer sier at Fenrisulven kommer til å slite seg løs fra kjedene sine, og at dette markerer Ragnarok. Da skal ulven sluke selveste Odin, Allfader. ILLUSTRASJON: EMIL DOEPLER (1905)
Gjennom hele historien har ulven satt sterke krefter i spill. I norrøn mytologi handlet det om å opprettholde den kosmiske balansen.
Løs farer ulven …
FØLGESVENN: Ulven ble også beundret for dens kraft og kløkt. Her Odin med sine følgesvenner Gere og Freke. ILLUSTRASJON: JOHANNES WIEDEWELT, CIRKA 1780
For vikingtidens diktere var ulven både et symbol på krig og ødeleggelse, og naturkraft.

Mytologi

Skal vi tro den norrøne mytologien, hadde også viking­tiden sitt ulveforlik. Den gang sto mer enn dyrevern, økonomi og politisk troverdighet på spill. Det handlet om verdensordenen, om å opprettholde den skjøre balansen mellom kreftene i kosmos. Hør bare volvens truende ord om den nære fremtiden i eddadiktet Voluspå:

Lenken slitner,

løs farer ulven,

(jeg) ser Ragnarok komme

for kampguder.

Min mytologiske rusletur er ikke ment som et innspill i den pågående ulvedebatten. Jeg har vett nok til å innse at uro for gjengroing av kulturlandskapet og ønske om bedre utnytting av landets beiteområder ikke kvalifiserer for store bokstaver alene. Hensynet til internasjonale avtaler og forpliktelser for naturens mangfold krever sitt. Spørsmålet er som alltid hvem som skal bære omkostningene.

Her stiller jeg et enklere spørsmål: Hvilken rolle spilte ulven i det førkristne, norrøne verdensbildet? Var ulven interessant for vikingtidens diktere, som motiv, symbol eller reelt villdyr?

Paradis og Ragnarok

Kunnskap om at ulven og lammet fra naturens side ikke går sammen, har hørt til sivilisasjonens erfaringer i årtusener. Den bibelske visjonen av Gudsrikets paradisiske fremtidssamfunn tegnet som en pastoral scene der løven og lammet gresser side ved side, bygger på erfaringen av det umulige ved å holde domestiserte og ville dyr i samme biotop.

I det norrøne eddadiktet sitert ovenfor har utviklingen ennå ikke nådd det fremtidige fredsriket. Det er eskatologisk nåtid volven visualiserer med det truende bildet av lenken som slitner. En bristeferdig lenke var tegnet på at Ulven slippes løs. Alle visste at det signaliserte at Ragnarok bryter løs.

Myter hører til de eldste dokumenter som vitner om våre fjerne forfedres verdenssyn og tankegang. Gjennom myter og mytetolkninger har vi mulighet til å kommunisere med mennesker som levde i de samme landskapene som oss selv i fjerne tider.

Hva med ulven i det mytiske universet? Den viser seg enten i full skikkelse eller som en skygge i flere dimensjoner av tid og rom. Det kan se ut som ulven er mer fremtredende i mytologien enn i de yngre folkeeventyrene med Rødhette og ulven. Gråbeinen eller vargtassen er til stede i folkeminnematerialet, i samiske fortellinger, i sagn fra fjellbygdene, jakthistorier og i Finnskogens runesanger. Her har vi kun plass til et spadestikk i den norrøne mytologien.

Monsteret Fenrisulven

De norrøne gudene levde urolige liv, i vikingtidens kosmologi er det ingen hvile på den syvende dag. Gudenes hellige steder i verdens midte var ustanselig truet av jotner som bodde i verdens utkanter. Utgård utfordret stadig Åsgårds orden. Et fatalt trekk for gudene, som strevde for å opprettholde balansen i skaperverket, var det nære forholdet som hadde utviklet seg mellom Odin og Loke. Loke var jotun og hørte til utgårdsmaktene. Men en gang i ungdommen hadde han blandet blod med Odin og fått en fot innenfor Åsgårds murer. Dette lovet ikke godt for et samfunn der man regnet slekt og frendskap i flere grener.

Loke avlet barn med en jotunkvinne i Jotunheimene og ble i tur og orden far til tre av de farligste skikkelsene i norrøn mytologi: Hel, Midgårdsormen og Fenrisulven.

Silkelenken

Fenrisulven vokste så fort og tegnet til å bli så kjempesterk at gudene ble urolige. Ulvungen hadde potensial til å bli Åsgårds farligste motstander, og gudene måtte få stagget den før den ble for stor og sterk. De rådslo og prøvde, til sist måtte dvergene hjelpe. De underjordiske mestersmedene laget en lenke så sterk at den aldri skulle kunne brytes, en silkelenke av materiale som ikke fins: kattens tramping, kvinners skjegg, fjellenes røtter, bjørnens sener, fiskene pust og fuglenes spytt. Men ulven fattet mistanke og ville bare gå med på leken hvis gudene ga et pant. Da la retts­guden Tyr den høyre hånden i gapet på ulven.

Da Fenrisulven prøvde lenken og kjente at den strammet til, forsto han at dette var svik. Da lo alle gudene så nær som Tyr, han mistet høyrehånden. Ulven ble bundet til en påle nede i jorden, gapet ble sperret opp med et sverd. Skrik og uling og sikling kan høres, men ulven ligger da bundet til Ragnarok. Så sier Snorre.

Det kosmiske drama

Andre ulver var daglig på ferde i det kosmiske drama som omga menneskene. Fenris­ulven hadde nemlig fått sønner med en jotunkvinne borte i Jernskogen. Ulvungene heter Skoll og Hate og løper ustanselig etter solen for å sluke den, om det forteller Grimnesmål. Hvis solulvenes anstrengelse en dag lykkes, blir solskinnet svart. Da vil alt liv på jorden bli borte. Redselen som guder og mennesker kjenner på, er at silkelenken som stagger den store ulven, en dag skal briste og Fenrisulven slippes løs. Da er Ragnarok ikke lenger fremtid, men nåtid.

Norrøn mytologi tegner bilde av at de farligste kreftene er midlertidig bundet. Gudene kunne ikke utrydde farene, bare få dem bundet. Loke ble også bundet for sine ugjerninger. I Ragnarok skal han slippes løs og komme tilbake som høvedsmann på skipet som frakter all salgs trollfolk.

Spådommer sa at Fenris­ulven kommer til å sluke selveste Odin, Allfader. Dette uhyggelige undergangsmotivet har vært vidt kjent i den norrøne verden. En billedstein fra Man i Irskesjøen viser ulven i ferd med å sluke Odin. I siste akt skal unge Vidar hevne sin far. Vidar har en stor sko, med den tråkker han ulven i gapet og flerrer det vidt opp slik at Fenrisulven dør.

Ulven brukes som det store undergangsmotivet i norrøne kilder, den står for angst, død og tilintetgjørelse. Men ikke bare det.

Positivt potensial

Noen rollemodeller har tatt i bruk ulvens kraft og kløkt. Det beste eksemplet er at Odin selv omga seg med ulver. Gere og Freke hører til Odins følgedyr sammen med de to ravnene, alle er avbildet på gjenstander fra vikingtiden. Ulv og ravn er eksemplarer av ikke-domestiserte dyr, tegn på Odins overskridende personlighet. Odin var guden som stadig overskred grenser og normale erfaringer.

Odinskrigere som kaltes ulfhednar var berserker ikledd ulvepels, de hørte til tidens krigsmytologi. Like skremmende var jotunkvinnen Hyrrokkin som plutselig kunne komme til syne ridende på en ulv med hoggormer som tømmer. Hyrrokkin er en skikkelse fra mytenes verden som ikke var tenkt for det vanlige blikket. Dukket hun opp en sen nattetime foran en enslig vandrer eller rytter, representerte hun en invitasjon til grenseoverskridende kunnskapsinnvielse. Slike erfaringer ble bare kommende helter til del.

Romulus og Remus

Det evige Romas opphavs­myte lar en ulvinne ha rollen som fostermor til byens grunnleggere, tvillingene Romulus og Remus. Kan vi finne norrøne paralleller?

Det fins en parallell knyttet til den unge færøyske helten Sigmund Brestesson, som gjennom sine kvinnelige etterkommere skulle danne et ordnet og kristent samfunn ute på øysamfunnet vest i havet. Dette forteller Færøyingenes saga om.

Sigmund og følgesvennen hans opplevde store prøvelser i barndommen og søkte hjelp hos Håkon jarl i Norge. På veien over høyfjellet kom de ut for uvær, og var døden nær da de mirakuløst ble reddet av en fredløs familie i Dovrefjell. Av sagaens underliggende mytologi går det fram at familie­faren, som heter Ulv, er en personifisering av Odin. Gjennom vinteren i den norske fjellheimen får de to guttene, og særlig Sigmund, all den belæring av Ulv som senere gjør Sigmund i stand til å ta lederskapet hjemme på Færøyene.

Dette er en variant av en nærmest universell mytologi knyttet til det utvalgte barnet som må utstå svære prøvelser for så å initieres på særskilt vis. Som Harald Hårfagre ble fostret og belært hos jotnen Dovre i Dovrefjell før han kunne overta riket etter faren.

Liv og død

Ulven spiller som vist ulike roller i den norrøne mytologien. Oftest er den presentert som et villdyr, et signal om fare, død og endetid. Det er ikke beiteland og drap på småfe mytene tumler med, men langt større farer. Ulven truer solen, sluker Odin, drikker livskraften av dødsvigde mennesker. Det er det svære gapet som er skremmer, ulven «rødfarger guders gårder med blod.» Ulven er selve uhyret i norrøn mytologi. Men arten kan også representere krefter og egenskaper som på symbolsk vis tas i positiv bruk.

gro.steinsland@iln.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.52