Mandag 7. mai 2018
KONGENS NEI TL EKSTRA VEDERLAG: I fjor vant Johan Söderqvist Amandaprisen for filmmusikken til «Kongens nei». Per i dag gir ikke åndsverkloven ham rett til å kreve et større vederlag etter at filmen ble en suksess. Det vil Kunstnernettverket gjøre noe med. For ordens skyld: Klassekampen kjenner ikke til avtalen mellom Söderqvist og produsentene av «Kongens nei», og eksempelet er kun ment som en illustrasjon.FOTO: FILMWEB
I morgen leverer familie- og kulturkomiteen på Stortinget sin innstilling til den nye åndsverkloven.
Rett til motsatt er bevist
Gunnar Larsen
Elin Aamodt
En ny åndsverklov er rett rundt hjørnet. Men kunstnerorganisasjoner frykter den snarere enn å styrke kunstneres mulighet til inntjening, vil svekke deres forhandlingsposisjon.

OPPHAVSRETT

En musiker lager lydsporet til en film. Filmen blir en braksuksess, og produksjonsselskapet håver inn store penger. Bør musikeren nå kunne kreve en del av kaka, selv om hun ikke avtalte dette da hun sa ja til å lage lydsporet?

Det er blant stridsspørsmålene rundt den nye åndsverkloven. I morgen leverer Stortingets familie- og kulturkomité sin innstilling, og tirsdag neste uke skal den omstridte loven behandles i Stortinget.

Siden regjeringen la fram sitt lovforslag i fjor vår, har debatten vært preget av både høy temperatur og steile fronter mellom kunstnerne og de såkalte erververne – kunstinsitusjonene, produsentforeningene og andre som kjøper rettigheter til andres åndsverk.

Hva er det ved den nye loven som setter sinnene i kok?

Fakta

Opphavsrett:

• Den rett en skapende kunstner har til sine åndsverk.

I Norge reguleres opphavsretten først og fremst av åndsverkloven fra 1961.

I fjor la regjeringen, med daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland i spissen, fram et nytt forslag til åndsverklov for Stortinget.

I morgen leverer familie- og kulturkomiteen sin instilling, og tirsdag 15. mai behandles loven på Stortinget.

– Beskytter ikke kunstnerne

Åndsverkloven, som gir en opphavsperson eierskap til sine verk, er fra 1961. Når Stortinget vedtar en ny åndsverklov, er hoved­målet å sikre at kunstnere kan leve av sin virksomhet.

Men forslaget som ble lagt fram i fjor er ifølge kunstnerorganisasjonene i strid med dette målet. I en kronikk i Klassekampen onsdag hevdet organisasjonene i Kunstnernettverket at forslaget svekker kunstnernes rettigheter.

– Vi mener dette lovforslaget ikke gir kunstneren den nødvendige beskyttelsen for å inngå balanserte avtaler, sier Elin Aamodt i artistorganisasjonen Gram Art.

De krever loven endret på følgende punkter:

En kunstner må kunne kreve rimelige vederlag, hvor også forhold i etterkant av avtaletidspunktet skal vurderes.

• Kunstneren har alle rettigheter til et verk med mindre det foreligger en klar avtale som sier noe annet.

Regjeringens forslag om å lovfeste at verk som skapes i arbeids- eller oppdragsforhold, skal overdras arbeidsgiver, må forkastes.

Mer penger senere

Når det gjelder kunstneres rett til å kreve et større vederlag dersom verket blir en suksess, vil det neppe overraske at dette er noe erververne ikke ønsker.

– Det vil resultere i rettssaker, tror kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen i arbeidsgiverforeningen Spekter, som er arbeidsgiverforening for mange av landets teatre, orkestre og museum.

Han viser til eksempelet med musikeren som krever et større vederlag for lydsporet etter at filmen ble en suksess.

– Du lagde låten, men vi laget alt annet. Det kan være helt andre årsaker til at filmen lykkes. Da er det uheldig om hvem som helst kan komme, med loven i hånd, og kreve penger i ettertid, mener Larsen.

Det er Gram Art uenig i.

– Dersom et verk «tar helt av», synes vi det er rett og rimelig at kunstnerne vil kunne kreve sin del av det.

– Men må ikke kunstneren ta ansvar for å avtale dette når man inngår et samarbeid?

– Jo, men kunstneres forhandlingsrett er i praksis svak. Vi trenger derfor et lovverk som gir dem rett til å forhandle på dette punktet.

– Hvorfor må forhandlingen kunne skje i etterkant?

– Det vi ønsker, er at forhold som har inntruffet etter avtaletidspunktet, også skal tas med i vurderingen av hva som er et rimelig vederlag. Man vet sjelden hva verkets verdi er når man inngår avtalen, sier Aamodt.

Gunnar Larsen i Spekter mener dagens praksis i tilstrekkelig grad ivaretar kunstneres mulighet til å sikre sin del av overskuddet.

– Det er jo virkelig ikke sånn at institusjonene er ute etter å skvise de stakkars kunstnerne. De har jo all interesse av å ta hensyn til den skapende kunstneren, sier Larsen.

– Kan lene seg tilbake

Et annet springende punkt i regjeringens lovforslag er knyttet til paragraf 71. Den omhandler åndsverk som er blitt skapt i et arbeids- og oppdragsforhold. Her foreslås det at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold. Det gjelder også dersom kunstneren utfører et oppdrag som frilanser.

«En grenseløs utvidelse av lovparagrafen», kalte Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening det. Han sa til Klassekampen at frilansere dermed ble omfattet av lovverket for faste ansettelser, uten å få fordelene av det.

– Dette reguleres i praksis i arbeidsavtalen, og ikke i loven, og det vil vi at det skal fortsette å gjøre. Det er problematisk å lovfeste et prinsipp som sier at opphavsretten skal overdras arbeidsgiver. Det vil si at en kunstner må bevise at han har sine rettigheter i behold, ser Aamodt.

– Hvis arbeidsgiver står for hele finansieringen og bærer risikoen er det vel ikke urimelig å kreve rettighetene?

– Nei, det normale er at opphavsretten går til arbeidsgiver, men det bør fortsatt reguleres i den enkelte avtale.

Ifølge Larsen er det gjengs praksis at arbeidsgiver overdrar rettighetene til verk skapt i arbeidsforhold, og derfor er det naturlig at det også reguleres i åndsverkloven.

– Men er det ikke uheldig dersom frilansere underlegges disse bestemmelsene uten å få fordelene ved fast ansettelse?

– Vi ser ikke helt den store forskjellen. Når man er frilanser, er man engasjert av en arbeidsgiver og leverer et arbeid på lik linje. Det er dessuten ingenting i veien for at man kan fravike dette gjennom egne avtaler.

– Så hvorfor lovfeste det?

– Vi mener at det ikke er naturlig å behandle frilansere annerledes enn arbeidstakere i denne sammenheng.

Alle er svake parter

Hvem er den svake part i en forhandlingssituasjon mellom en dramatiker og et teater idet det skal inngås en avtale om oppføring av et stykke?

Det er ikke kunstnerorganisasjonene og erververne helt enige om. Spekter mener kunstnerne ofte urettmessig framstilles som en svak part.

– Vi får tilbakemeldinger fra institusjonene på at dette oppleves omvendt. Kunstnerne har gjerne store organisasjoner i ryggen, sier Larsen.

– Men det er vel ingen tvil om at institusjonene, økonomisk sett, stort sett stiller langt sterkere enn kunstnere?

– Om man bare ser på bevilgningene, ja, men dette er ikke svart hvitt. Institusjonene og opphaverne er gjensidig avhengige av hverandre. Dersom det bare er opphaverne det skal tas hensyn til, vil det kanskje skapes mindre kultur. Institusjonene vil ikke våge å ta risiko, og da får vi et mindre mangfoldig kulturliv, advarer Larsen.

Elin Aamodt i Gram Art mener Spekter og andre organisasjoner som representerer erververe, tegner et uriktig skremselsbilde.

– De tegner et bilde av at det vil bli mindre etterspørsel dersom loven innebærer et ytterligere vern av åndsverk. Men vi deler ikke den oppfatningen. Våre kunstnere lever av at verkene deres brukes, og ønsker selvfølgelig at de skal tilgjengeliggjøres. Men brukerne må betale for det.

I morgen legger Famillie- og kulturkomiteen fram sin innstilling til den nye åndsverkloven, og Aamodt håper at komiteen har tatt kravene deres i betraktning.

Men selv om de skulle få gjennomslag for de tre nevnte punktene, vil det likevel ha begrenset verdi i praksis dersom det ikke også opprettes en tvisteløsning.

– Om man ikke får på plass en tvisteløsning, vil det være vanskelig å få håndhevet kravene. Å ta disse sakene til retten og risikere saksomkostninger, er det få av våre medlemmer som klarer, sier hun.

sarah@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 7. mai 2018 kl. 10.36
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.