Mandag 7. mai 2018
STATEN, DET ER MACRON: 40.000 marsjerte mot president Emmanuel Macrons økonomiske politikk i Paris i helga. FOTO: FRANCOIS MORI, AP/NTB SCANPIX
• Ett år siden Macrons seier • Møtt med masseprotester • Hylles av næringslivet
Krasjet Macrons fest
JUBILANT: Titusener av demonstranter markerte ett år med president Emmanuel Macron ved å angripe hans økonomiske politikk.

FRANKRIKE

«Fête à Macron» (Fest hos Macron) var navnet arrangørene hadde valgt, da titusener av demonstranter lørdag fylte gatene i Paris og andre byer i protest mot Frankrikes president.

I dag er det ett år siden det franske presidentvalget der Emmanuel Macron vant overlegent over utfordreren Marine Le Pen fra ytre høyre.

Bare i Paris deltok minst 40.000 i protestene, som blant annet var rettet mot Macrons skatteletter for de rike og mot hans omstridte arbeidsmarkedsreformer. Blant slagordene var «Ned med de rikes president».

Det var La France Insoumise (Det opprørske Frankrike), partiet til tidligere presidentkandidat Jean-Luc Mélenchon, som sto bak markeringen.

– Dette handler om at det blir gitt endeløse gaver til de rike, mens det franske folk sliter, sa Mélenchon til tv-kanalen TF1 i anledning protestene.

Fakta

Emmanuel Macron:

• Født 1977 i Amiens i Nord-Frankrike.

• Valgt til president 7. mai 2017 med 66,1 prosent av stemmene, mot 33,9 prosent til motkandidaten Marine Le Pen fra Nasjonal front.

• Ble politisk aktiv i 2010 for å støtte Sosialistpartiet og tidligere president François Hollande. Ble Hollandes rådgiver i 2012 og utnevnt til økonomiminister i Hollandes regjering i 2014.

• Lanserte en ny politisk bevegelse, En Marche!, i 2016. Trakk seg fra regjeringen samme år for å stille i presidentvalget året etter.Kilde: NTB

Omvendt Robin Hood

– Macron har hatt et voldsomt tempo på reformene, sier Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

Hun ramser opp noe av det som har blitt banket gjennom, eller som er i ferd med å bli det: Ny arbeidslov, terrorlov, asyl- og innvandringslov, samt reform av offentlig sektor og universitetene.

Frankrike-kjenneren forklarer også hvorfor så mange franskmenn nå anser Macron som «de rikes president»:

– Det skyldes skattepolitikken, som nesten systematisk gir skatteletter til de som har mest. Han fjernet formuesskatten og vil ta bort den såkalte exit-skatten.

Sistnevnte er en skatt på 30 prosent på verdier som franske investorer overfører til utlandet. I siste utgave av det amerikanske næringslivsmagasinet Forbes sier Macron at skatten skal fjernes neste år.

– Samtidig har han økt en skatt som blant annet treffer pensjonister og minsket boligstønad til de vanskeligstilte, påpeker Aukrust.

– Dette er symbolsk sterke endringer, som folk oppfatter som omvendt Robin Hood.

«Frie markedenes leder»

I intervjuet med Forbes, der han pryder forsida under overskriften «De frie markedenes leder», sier Macron at «folk er frie til å investere hvor de vil».

Videre sammenligner han forholdet mellom investor og stat med et ekteskap:

– Hvis du vil gifte deg, bør du ikke måtte forklare partneren at «dersom du gifter deg med meg, vil du aldri kunne skille deg».

Macron, som var økonomiminister under den sosialdemokratiske presidenten François Hollande, har omtalt seg som «verken høyre eller venstre», og «både høyre og venstre».

40-åringen, som også har bakgrunn fra investeringsbanken Rothschild, skrotet formuesskatten under et halvt år etter at han ble innsatt. En del av inntektene som staten mistet på grunn av endringen, skulle hentes inn gjennom «generaliserte sosiale bidrag» fra pensjonister.

Macron har også innført flere arbeidsmarkedsreformer som har gjort det lettere å sparke ansatte og drive lokale forhandlinger, blant annet om overtid. Kort tid etter endringene kom en rekke selskaper med kunngjøringer om oppsigelser:

Europas nest største bilprodusent, Groupe PSA, varslet i januar nedlegging av 2200 arbeidsplasser over hele landet, og hypermarkedkjeden Carrefour fulgte opp og erklærte at 2400 ansatte skulle sies opp.

Macron vil også reformere det statlige jernbaneselskapet SNCF. Frankrike skal åpne for konkurranse på høyhastighetsstrekninger fra 2020, samtidig som landet avslutter dagens ordning med livstidskontrakter.

I en større artikkel om Macrons indre sirkel, beskriver Financial Times presidentens styringsmodell som «en av de mest sentraliserte og teknokratiske i fransk etterkrigshistorie».

Virginie Martin, statsviter ved franske Kedge Business School, sier til avisa at Macron «driver staten som et selskap».

Det er en analyse Aukrust deler.

– Et av Macrons yndlingsord er start-up. Mange mener at han anser Frankrike som en start-up som har blitt dårlig styrt av spesielt François Hollande, som svekket Frankrikes internasjonale posisjon som attraktivt investeringsland. Macrons budskap er at «nå skal vi gründe Frankrike», sier hun.

– Han har en veldig markedsorientert filosofi som han bruker i alt, ikke minst i måten han driver politikk på.

Seks av ti misfornøyde

I en meningsmåling fra BVA svarer seks av ti franskmenn at de er misfornøyde med Macrons jobb. Rundt 80 prosent sier Macrons politikk ikke har gagnet dem.

En måling for Ifop viser at 33 prosent ville stemt på Macrons parti om det var valg i dag. Det er halvparten av stemmeandelen Macron fikk i presidentvalgets andre runde.

I en undersøkelse fra desember utført av instituttet Cevipof, sier over 80 prosent av dem som svarte, at den politiske klassen ikke lytter til velgerne. To av tre mener politikerne er «generelt korrupte» og at de først og fremst ivaretar interessene til «de rike og mektige».

yohans@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.