Klassekampen.no
Lørdag 5. mai 2018
AMAZON-MODELLEN: Ansatte ved Amazons pakkesentral i Piacenza i Italia kommer ut av sikkerhetsportene etter endt nattskift. Kun et lite mindretall har fast ansettelse og nesten ingen er organisert. Amazon-eier Jeff Bezos er verdens aller rikeste mann. Foto: Christopher Olssøn
Karl Marx har gitt oss verktøy vi trenger for å forstå og forandre verden i dag, skriver Marie Sneve.
Hvem gjør Jeff Bezos rik?

På mange måter kan det virke som høyresida er de som har lest mest Karl Marx i det siste. For klassekampen som i dag drives fra kapitaleierne, er knallhard. De driver en kamp for å svekke arbeidsmiljøloven, kutte i formuesskatten, leie inn istedenfor å ansette og åpne døra for kommersielle aktører i velferden. Dette er deres fellesinteresser; vi må innse hvilke som er våre.

Karl Marx hører like mye hjemme på pauserommet som i studiesirklene. For også i dag viser dags­ferske aviser hver dag hvorfor vi fortsatt trenger Marx’ ideer: når vi leser om børsrekorder, reallønnsnedgang, bemanningsbyråer og folk som effektiviseres ut i arbeids­ledighet.

Marx var opptatt av bevegelse, forandring, sirkulasjon. Han forsto at kapital som ikke reinvesteres, vil stivne og dø. På samme måte må også Marx’ egne analyser være i bevegelse for å forbli relevante. Spesielt fire ord forteller oss om denne 200 år gamle tenkerens relevans i 2018:

1. Kapital. Vi trenger Karl Marx for å forstå det økonomiske systemet og kapitalens rolle i kapitalistisk produksjon. Hvis du lurer på hvorfor noen kan tjene mer enn årslønna di bare på å eie, så må du til Marx.

Kapital er noe helt annet enn penger. Penger brukes for å bytte mellom varer, mens kapital investeres i produksjon med formål om avkastning, profitt, for kapitalens eier. Og hvis avkastningen er større enn det løpende forbruket, så vil kapitalmengden legge på seg og vokse. Den akkumulerer. Kort fortalt handler det om prosenter: Å være aksjeeier med en tusenlapp i kapital er noe helt annet enn om du har 100 millioner, selv om avkastningen i prosent er like stor. Store snøballer ruller fortere og legger på seg mer for hver runde, og det er akkurat slik kapital-akkumulasjon fungerer i dagens økonomiske system.

Fakta:

Kapital i vår tid:

• Karl Marx er grunnleggeren av den teoretiske grunn­strukturen for sosialismen. Hans teorier kalles marxisme.

• Disse teoriene er fortsatt relevante i dag, skriver artikkel­forfatteren.

• Hun trekker fram fire begreper som viser hans relevans: kapital, teknologi, klasse og fremmed­gjøring.

• Disse begrepene gjør det mulig å se på dagens samfunn klarere og dermed stille de riktige spørsmålene, skriver artikkelforfatteren.

Forfatteren:

• Marie Sneve er nestleder i partiet Rødt.

For de fleste av oss er kapital­eiernes verden langt unna, men den er samtidig akutt til stede i hverdagen vår. Butikken vi handler i, hotellet vi bor på og bedriften vi jobber i er selve grunn­muren i kapital-akkumulasjonen, for det er produksjonen der som får formuene til å vokse.

En måte å få oversikt over kapitalismen her og nå på, er å lese tidsskriftet som har nesten samme navn som Marx’ hovedverk: Kapital. Hvert år lager bladet en liste over de 400 største, norske kapitaleierne. Et nyttig supplement til lesningen er å stille spørsmålene: Hvem har skapt disse verdiene, hvor blir de av, og hvilken makt gir dette eierskapet over sam­funnet?

2. Teknologi. Vi trenger Marx når vi diskuterer ny teknologi og produktivitet, fordi eierskap og eiermakt har alt å si. Hyper­moderne samfunnsdebatter om roboter, digitalisering og big data høres kanskje ikke ut som relevante tema for en 200-åring. Men bak alt det skinnende nye ligger gamle mekanismer.

Om det er plogen, dampmaskinen eller plukke-roboter på lageret til Amazon – ny teknologi gjør at vi kan produsere større verdier med mindre innsats. I utgangspunktet er det gode nyheter. Isolert sett betyr det at vi kan bruke mindre av samfunnets og naturens ressurser, eventuelt skape større verdier for de samme ressursene.

Men både historien og nåtida viser oss at konsekvensene av teknologisk framgang er nært knyttet til eierskap over teknologi og produksjonsmidler og makt­forholdene mellom arbeid og kapital.

Å erstatte fysisk hardt arbeid på Amazon sine lagre med roboter som finner fram varene selv, kunne vært drømmen for lagerarbeiderne. Men robotene er ikke et fellesgode, de «arbeider» for den som eier dem og verdiene de skaper tilfaller kapital­eieren. Slik gjør robotene verdens rikeste mann enda rikere, samtidig som de skviser lager­arbeidere ut i arbeidsledighet og lønna så langt ned at de menneskelige arbeidsoppgavene må gjøres fortere, med færre pauser og lengre dager.

I debatten om ny teknologi trenger vi Karl Marx, fordi det fortsatt er eierskapet som avgjør hvordan verdiene fra økt produktivitet fordeles.

3. Klasse. Karl Marx er fortsatt relevant fordi vi lever i et klassesamfunn. Ulikhet i rikdom, makt og frihet er overhodet ikke tilfeldig fordelt. Når 70 prosent av N­orges 100 rikeste har arvet sin formue, og levealderen mellom øst og vest i Oslo varierer med ti år, så trenger vi klassebegrepet for å forstå samfunnet.

På den ene sida må vi innse at det finnes interessekonflikter mellom de som lever av å eie og de som lever av å arbeide. Og på den andre sida må vi styrke de interesse­fellesskapene som finnes blant alle oss som lever av å arbeide.

Når du går på din lokale Kiwi-butikk, ser du disse interessemotsetningene og -fellesskapene i all tydelighet. Både jeg som handler syltetøyet mitt der, hun som jobber i kassa, han som har transportert varene til butikken, de som jobber på syltetøyfabrikken til Nora og bøndene som produserte bærene – alle vi har felles interesser. Vi trenger sterke rettigheter i arbeidslivet, sykelønn når vi er syke, å ikke måtte jobbe til vi er 90 år og en sterk velferdsstat. De samme interessene har ikke landets tredje rikeste mann, Johan Johannson som eier Kiwi, eller Stein Erik Hagen som eier Orkla og syltetøyfabrikken. For dem er alt som gjør arbeidskraft dyrere en kostnad, selskapsskatten en utgift og alle reguleringer en ulempe.

Johannson og Hagen sine formuer vokste med 4500 millioner kroner i fjor. Hvem skapte disse verdiene?

4. Fremmedgjøring. Når bemanningsbyråer og midlertidighet dominerer stadig flere arbeidsplasser, trenger vi forståelsen av hvordan fremmedgjøring fungerer. Fremmedgjøring innebærer at vi blir en fremmed for resultatet av vårt arbeidet, for våre egne skapende krefter og for arbeidskameratene våre. Det var sånn Marx beskrev det som skjer når man er en brikke i en større produksjon, uten autonomi eller innflytelse. Ved samlebåndet på fabrikken ser du ikke hvor det blir av verdiene du skaper, og heller ikke hvordan andres arbeid virker sammen med ditt eget. Det vanskeliggjør fellesskapet og forstummer kritikken.

Over 150 år etter at Marx beskrev disse mekanismene, framstår utviklingen i dag som fremmedgjøring på høygir. Den enkelte arbeider er ikke bare en brikke i en større produksjon, men en brikke i et utall produksjoner, med nye arbeidsplasser, nye arbeidsoppgaver og nye arbeidskolleger hver dag. Å se hvor det blir av verdien av ditt eget arbeid blir ennå vanskeligere, for i tillegg til bedriftseieren, skaper du også profitt for eieren av bemanningsbyrået. Hver skal ha sin del av verdiene som skapes. Og hvem som bestemmer over arbeidet, blir stadig mer uklart. Det eneste som er sikkert, er at det ikke er deg.

Fortellinger om hva midlertidighet, det prekære arbeidslivet og innleie gjør med selvfølelsen og felles­skapet, kan vi finne gode eksempler på i samtids­litteraturen. Et eksempel er novellesamlingen «Arbeidsnever» av Jan Kristoffer Dale. I en av novellene blir vi med inn i bryggerihallen der fortelleren har fått et oppdrag via bemanningsbyrå. Oppdraget går ut på å sortere og stable tomgods, og skildringa av avmakt og avhengighet i møte med både den som leier deg ut og den som leier deg inn, er slående. Vi får ord og bilder på hvordan dette systemet ødelegger arbeids­livet innenfra og gjør progressiv forandring vanskeligere. Det er fremmedgjøring, i all sin gjennomgripende eksistens.

Alt handler om eierskap. Og hvis Marx analyseverktøy skal kunne brukes i den politiske kampen, må vi følge Karl Marx’ egen logikk – verktøyene må bli felleseie. Vi må sette dem i sving, sammen med innsikter fra en rekke andre tenkere.

Men den viktigste tenkeren er deg selv, og når du fyller 200 år, skal vi feire deg og.

marie@roedt.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 12.57