Lørdag 5. mai 2018
PÅ MAKTJAKT: Jeremy Corbyn har de siste årene fått fart på Labour med sin mer radikale økonomiske politikk. Her på partikonferansen i september i fjor. FOTO: BEN STANSALL, AFP/NTB SCANPIX
• Labour-aktivister styrker storbyframgang • Men Corbyns parti sliter i brexit-land
Må vente på rødt skred
CORBYN-HÅPET: Britenes lokalvalg ble ikke helt det røde jordskjelvet mange spådde i forkant. Labour gjorde likevel sitt beste lokalvalg siden 1971.

Storbritannia

I forkant av lokalvalget i 150 kommuner i Storbritannia torsdag ble det skapt forventninger om at Jeremy Corbyns Labour skulle farge London «blodrødt».

Men da resultatene fra hovedstaden tikket inn, hadde Labour «bare» gått fram noen få prosentpoeng.

I Det konservative partiet (Tory), partiet til statsminister Theresa May, feiret mange at de beholdt kontroll over flere distrikter der Labour og deres grasrotaktivister i venstrebevegelsen Momentum hadde satset.

– Valget ble ikke jordskjelvet mange trodde på. Forventningene tatt i betraktning, er resultatet en liten seier for regjeringen og en liten nedtur for Labour, sier Storbritannia-ekspert ved Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg, til Klassekampen.

Fakta

Lokalvalg i Storbritannia:

• Torsdagens lokalvalg i Storbritannia gav mindre forskyvninger enn mange hadde spådd på forhånd.

• De endelige resultatene var ventet etter at Klassekampen gikk i trykken i går, men det var klart at både Labour og Det konservative partiet (Tory) vant og mistet kontroll over valgkretser.

• Labours framgang var i hovedsak i byområder.

• Flere steder stjal toryene plasser fra høyrepopulistiske Det britiske uavhengighetspartiet (Ukip), som gjorde et svært dårlig valg.

Labour-framgang

Hvor kom de enorme forventningene fra? Bratberg mener «håpefulle kommentatorer» og venstreaktivister selv var med på å skape dem, styrket av indre Tory-strid og skandaler som Windrush-saken.

Corbyn-tilhenger og The Guardian-kommentator Owen Jones påpeker at Labour gjorde sitt beste, og Toryene sitt dårligste lokalvalg på 47 år. Han sier likevel at toryene var flinkest til å styre «forventninger, og Tory-spinndoktorer, og konservative medier skapte overdreven frykt for «full Tory-apokalypse».

Målet var å få Tory-velgere til å stemme, skape selvtilfredshet hos Labour-velgere, og få faktisk Labour-framgang til å virke ubetydelig.

Toryene skjulte ikke skadefryd over at Labour ikke vant kontroll over tradisjonelt konservative London-«kronjuveler», som Wandsworth og Westminster.

– Men det måtte eventyrlig framgang til for å vinne disse områdene. Dette er toryenes hjemmebane, sier Bratberg.

Wandsworth ble sist kontrollert av Labour for 40 år siden. I år gikk Labour fra 19 til 26 seter.

Westminster, et av de rikeste strøkene i hele Europa, har alltid vært Tory-styrt. Men etter innsatsen fra Momentum-aktivister gikk Labour fram over 7 prosent i Westminster, og endte bare 1,7 prosentpoeng bak De konservative

«Aktivisme fungerer»

Det var framgang for Labour i de fleste kretser der Momentum satset.

– Og tallene sammenliknes med 2014, da Labour også gjorde et ganske godt valg, sier Bratberg.

I Manchester-bydelen Trafford mistet toryene kontroll for første gang siden 2004. Labour gikk fram over 9 prosent. Momentum bidro også til at Labour gikk fram 12 prosentpoeng i Portsmouth.

«Uten Momentums mobilisering av tusenvis av aktivister hadde Labour vunnet mindre framgang, og alle som forteller deg noe annet er en politisk motivert løgner», tvitrer Jones.

Brexit-trøbbel

Corbyn kalte resultatet solid. Lokalvalget kastet imidlertid også lys over det Bratberg kaller «Labours hovedutforing» fram mot neste nasjonale valg: I flere distrikter som stemte for brexit, som Derby, Nuneaton og Bedworth, tapte Labour kontroll.

– Labour må bli mer enn et storbyparti, og samle arbeiderklassen Corbyn snakker om, men som ikke nødvendigvis har latt seg overbevise av hans prosjekt, sier Bratberg.

Labour må vinne områder utafor byene, særlig i Nord- og Midt-England, der arbeiderklassefolk og brexit-tilhengere har flokket til Toryene.

– Corbyn må tilby en troverdig økonomisk strategi, som ikke bare handler om økonomiske rettferdighet, men om en økonomisk kurs for landet i lys av brexit, sier Bratberg.

Jødisk sinne

I London-bydelen Barnet var den eneste der Labour gikk tilbake på tross av Momentum-satsing. Bydelen har store jødisk befolkning, og Labour-politikere innrømmer at anklager om antisemittisme i partiet hadde stor effekt på valgresultatet

– Ved alle jødiske husholdninger vi besøkt e, sa folk «ikke denne gangen», sier Labour-politiker i Barnet, Adam Langleben til The Guardian.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.