Fredag 4. mai 2018
SAND OG MASKINGEVÆR: Vesten vil stanse flyktninger og terrorister i Sahel-beltet i Afrika. Her fra Flintlock-operasjonen i Niger og Tsjad i 2015. FOTO: JEROME DELAY, AP/NTB SCANPIX
• Islamister dreper sivile i Mali i Sa hel-beltet • Norge deltok i USA-ledet operasjon i Niger
Synker i ny jihad-hengemyr
ØRKENKRISE: Vestlige land, blant annet Norge, pumper penger og soldater inn i Sahel-beltet i Afrika. Jihadistene de skal bekjempe, vokser i styrke og popularitet.

Afrika

Parallelt med flere internasjonale operasjoner i Sahel-beltet i Afrika knyttet til flyktninger og anti-terror, vokser jihadistgrupper og vold mot sivile i regionen.

Den siste uka har rundt 60 sivile blitt drept i jihad-angrep i Mali, der islamistiske grupper utnytter folkelig misnøye med den internasjonalt støttede sentralregjeringen og etniske spenninger til å erobre stadig nye områder.

Onsdag skal 17 sivile fra det Frankrike-allierte tuareg-folket ha blitt drept av islamist-tilknyttede militsmenn fra fulani-folket.

Forrige uke ble 43 sivile tuareger drept i angrep i grenseområdet til nabolandet Niger.

– Jihadistene vinner stadig terreng i Mali, og tar kontroll over nye områder. De har hatt stor suksess etter den franske intervensjonen i 2013, sier Tor A. Benjaminsen, professor og Sahel-ekspert ved Universitetet i Ås.

Fakta

Internasjonale operasjoner i Sahel:

• Sahel-beltet i Afrika består av fem land: Niger, Mali, Mauritania, Tsjad og Burkina Faso.

• I 2013 intervenerte Frankrike mot et islamistledet opprør i Mali. Siden den gang har jihadistgrupperinger vokst i styrke. I dag fører Frankrike antiterroroperasjonen Barkhane i Sahel-beltet.

• I april startet den USA-ledede militære operasjonen Flintlock i Niger. Der deltok Norge og rundt 20 andre land.

• Norge har også annonsert sivil støtte til G5 Sahel Joint Group, et sikkerhetssamarbeid mellom Sahel-landene.

• Italia har sendt over 400 soldater til Niger for å stagge flyktningstrømmen over Middelhavet.

• FN har 10.000 soldater i Malis hovedstad Bamako.

Norge i Niger

Natos-regimeskiftekrig i Libya i 2011 utløste et tuaregopprør i nabolandet Mali. Opprøret ble kuppet av jihadister, og i 2013 intervenerte Frankrike for å stanse islamistenes framrykking mot hovedstaden Bamako.

– Det internasjonale nærværet var en respons på en kritisk situasjon. Men det har ikke ført til effektiv militær bekjempelse. Isteden har konflikten spredd seg, sier Nupi-forsker Morten Bøås.

De siste årene har vestlige land trappet opp sin tilstedeværelse i regionen. I april sendte Norge et Hercules-fly og 40 militære til Malis naboland Niger, som del av den USA-ledede operasjonen Flintlock.

Ifølge Forsvarsdepartementet er «aktiviteten nå avsluttet, og Norge har ikke personell i Niger per i dag». I en e-post til Klassekampen sier Forsvaret at «norske soldater ikke har vært i militære trefninger i Niger».

Hevnaksjoner

Bøås mener informasjon om det norske oppdraget «gjør det veldig vanskelig å si hva Norge egentlig gjør i Niger».

Regjeringen har tidligere avvist at det norske bidraget Sahel-bidraget handler om å stanse flyktninger.

– Men det er lite sannsynlig at Norges innsats i Niger ikke er del av den større internasjonale satsingen som handler om å skjerpe grensekontroll eller bidra til kamp mot det vi har definert som terrorister, sier Bøås.

Angrepene på sivile i Mali skjer etter at tuareg-militsene MSA og GATIA, sammen med franske spesialstyrker, har lansert en offensiv mot jihadistgrupper i området.

Angrepene er ifølge guvernør i Menaka-regionen, Daouda Maiga, hevn for denne offensiven. Maiga sier angrepene ble utført av medlemmer av fulani-folket tilknyttet Den islamske staten (IS) i Stor-Sahara. Det bekreftes av franske styrker.

«Handler lite om religion»

Ifølge professor Benjaminsen har grupperinger som IS-avleggeren i Sahel lykkes med å rekruttere mange fra blant annet husdyrgjetere blant fulani-folket som er sinte over stadig tap av beiteland og sentralregjeringens korrupsjon.

Han sier oppslutningen «handler lite om islam og religion, men i stor grad om kontroll over ressurser og materielle forhold».

Benjaminsen har blant annet studert talene til en av jihadistlederne, Hamadoun Koufa, som snakker «veldig lite om religion, og mye om korrupsjon, eliter og vanstyre».

– Mange blir med i disse gruppene fordi de er lut lei den korrupte staten. Det generelle synet blant folk på landsbygda er at en korrupt elite styrer og lever på skuldrene til bondebefolkningen. Det er et ganske korrekt syn, slik jeg ser det.

Rekrutteringen til jihadist-grupper har også blitt styrket av rapporter om at regjeringshæren har drept sivile fulanier med påstander om at de er med i jihadistgrupper.

– Hæren går hardt fram mot mange folk som først og fremst kjemper for sine egne rettigheter, levesett og ressurser, sier Benjaminsen.

Ingen militær løsning

Benjaminsen mener vestlig bistand til regionen, inkludert den militære bistanden som nå gis, «har neglisjert hva som rører seg blant befolkningen generelt».

– Vesten har ønsket å framstille Mali som en demokratisk suksess. Man har lukket øynene for intern debatt, ikke støttet reelle demokratiske krefter, men blindt støttet et korrupt regime. Dette er en av grunnene til at Mali i dag er i krise, sier Benjaminsen.

– Burde Norge være del av militære operasjoner i regionen?

– Det er et vanskelig spørsmål. Gitt situasjonen med grupper som vil gjøre hele Mali til en sharia-stat, er det viktig å ha et militære som fungerer. Men samtidig er bistanden, også den militære, svært kunnskapsløs, og jeg er usikker på om man vet hvem man egentlig kjemper mot og hva deres motiv er.

– Det finnes ikke noen militær løsning på krisa i Mali eller Niger. Forhandlinger med de såkalte jihadistene må til, og jeg kaller dem såkalte fordi de fleste av dem ikke er overbeviste jihadister.

Bøås sier «Norge må bruke det lille vi har av innflytelse til å få den internasjonale satsingen inn på et bredere spor enn det smale sikkerhet-, stabilitet- og antiterror-sporet man er på nå».

– Militære virkemidler må være underordnet sosiale, politiske og utviklingsmessige målsettinger, sier han.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.