Fredag 4. mai 2018
SAND OG MASKINGEVÆR: Vesten vil stanse flyktninger og terrorister i Sahel-beltet i Afrika. Her fra Flintlock-operasjonen i Niger og Tsjad i 2015. FOTO: JEROME DELAY, AP/NTB SCANPIX
• Islamister dreper sivile i Mali i Sa hel-beltet • Norge deltok i USA-ledet operasjon i Niger
Synker i ny jihad-hengemyr
ØRKENKRISE: Vestlige land, blant annet Norge, pumper penger og soldater inn i Sahel-beltet i Afrika. Jihadistene de skal bekjempe, vokser i styrke og popularitet.

Afrika

Parallelt med flere internasjonale operasjoner i Sahel-beltet i Afrika knyttet til flyktninger og anti-terror, vokser jihadistgrupper og vold mot sivile i regionen.

Den siste uka har rundt 60 sivile blitt drept i jihad-angrep i Mali, der islamistiske grupper utnytter folkelig misnøye med den internasjonalt støttede sentralregjeringen og etniske spenninger til å erobre stadig nye områder.

Onsdag skal 17 sivile fra det Frankrike-allierte tuareg-folket ha blitt drept av islamist-tilknyttede militsmenn fra fulani-folket.

Forrige uke ble 43 sivile tuareger drept i angrep i grenseområdet til nabolandet Niger.

– Jihadistene vinner stadig terreng i Mali, og tar kontroll over nye områder. De har hatt stor suksess etter den franske intervensjonen i 2013, sier Tor A. Benjaminsen, professor og Sahel-ekspert ved Universitetet i Ås.

Fakta

Internasjonale operasjoner i Sahel:

• Sahel-beltet i Afrika består av fem land: Niger, Mali, Mauritania, Tsjad og Burkina Faso.

• I 2013 intervenerte Frankrike mot et islamistledet opprør i Mali. Siden den gang har jihadistgrupperinger vokst i styrke. I dag fører Frankrike antiterroroperasjonen Barkhane i Sahel-beltet.

• I april startet den USA-ledede militære operasjonen Flintlock i Niger. Der deltok Norge og rundt 20 andre land.

• Norge har også annonsert sivil støtte til G5 Sahel Joint Group, et sikkerhetssamarbeid mellom Sahel-landene.

• Italia har sendt over 400 soldater til Niger for å stagge flyktningstrømmen over Middelhavet.

• FN har 10.000 soldater i Malis hovedstad Bamako.

Norge i Niger

Natos-regimeskiftekrig i Libya i 2011 utløste et tuaregopprør i nabolandet Mali. Opprøret ble kuppet av jihadister, og i 2013 intervenerte Frankrike for å stanse islamistenes framrykking mot hovedstaden Bamako.

– Det internasjonale nærværet var en respons på en kritisk situasjon. Men det har ikke ført til effektiv militær bekjempelse. Isteden har konflikten spredd seg, sier Nupi-forsker Morten Bøås.

De siste årene har vestlige land trappet opp sin tilstedeværelse i regionen. I april sendte Norge et Hercules-fly og 40 militære til Malis naboland Niger, som del av den USA-ledede operasjonen Flintlock.

Ifølge Forsvarsdepartementet er «aktiviteten nå avsluttet, og Norge har ikke personell i Niger per i dag». I en e-post til Klassekampen sier Forsvaret at «norske soldater ikke har vært i militære trefninger i Niger».

Hevnaksjoner

Bøås mener informasjon om det norske oppdraget «gjør det veldig vanskelig å si hva Norge egentlig gjør i Niger».

Regjeringen har tidligere avvist at det norske bidraget Sahel-bidraget handler om å stanse flyktninger.

– Men det er lite sannsynlig at Norges innsats i Niger ikke er del av den større internasjonale satsingen som handler om å skjerpe grensekontroll eller bidra til kamp mot det vi har definert som terrorister, sier Bøås.

Angrepene på sivile i Mali skjer etter at tuareg-militsene MSA og GATIA, sammen med franske spesialstyrker, har lansert en offensiv mot jihadistgrupper i området.

Angrepene er ifølge guvernør i Menaka-regionen, Daouda Maiga, hevn for denne offensiven. Maiga sier angrepene ble utført av medlemmer av fulani-folket tilknyttet Den islamske staten (IS) i Stor-Sahara. Det bekreftes av franske styrker.

«Handler lite om religion»

Ifølge professor Benjaminsen har grupperinger som IS-avleggeren i Sahel lykkes med å rekruttere mange fra blant annet husdyrgjetere blant fulani-folket som er sinte over stadig tap av beiteland og sentralregjeringens korrupsjon.

Han sier oppslutningen «handler lite om islam og religion, men i stor grad om kontroll over ressurser og materielle forhold».

Benjaminsen har blant annet studert talene til en av jihadistlederne, Hamadoun Koufa, som snakker «veldig lite om religion, og mye om korrupsjon, eliter og vanstyre».

– Mange blir med i disse gruppene fordi de er lut lei den korrupte staten. Det generelle synet blant folk på landsbygda er at en korrupt elite styrer og lever på skuldrene til bondebefolkningen. Det er et ganske korrekt syn, slik jeg ser det.

Rekrutteringen til jihadist-grupper har også blitt styrket av rapporter om at regjeringshæren har drept sivile fulanier med påstander om at de er med i jihadistgrupper.

– Hæren går hardt fram mot mange folk som først og fremst kjemper for sine egne rettigheter, levesett og ressurser, sier Benjaminsen.

Ingen militær løsning

Benjaminsen mener vestlig bistand til regionen, inkludert den militære bistanden som nå gis, «har neglisjert hva som rører seg blant befolkningen generelt».

– Vesten har ønsket å framstille Mali som en demokratisk suksess. Man har lukket øynene for intern debatt, ikke støttet reelle demokratiske krefter, men blindt støttet et korrupt regime. Dette er en av grunnene til at Mali i dag er i krise, sier Benjaminsen.

– Burde Norge være del av militære operasjoner i regionen?

– Det er et vanskelig spørsmål. Gitt situasjonen med grupper som vil gjøre hele Mali til en sharia-stat, er det viktig å ha et militære som fungerer. Men samtidig er bistanden, også den militære, svært kunnskapsløs, og jeg er usikker på om man vet hvem man egentlig kjemper mot og hva deres motiv er.

– Det finnes ikke noen militær løsning på krisa i Mali eller Niger. Forhandlinger med de såkalte jihadistene må til, og jeg kaller dem såkalte fordi de fleste av dem ikke er overbeviste jihadister.

Bøås sier «Norge må bruke det lille vi har av innflytelse til å få den internasjonale satsingen inn på et bredere spor enn det smale sikkerhet-, stabilitet- og antiterror-sporet man er på nå».

– Militære virkemidler må være underordnet sosiale, politiske og utviklingsmessige målsettinger, sier han.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 11. desember 2019
NØTT: Hvorfor har overklassegutten Boris Johnson mer appell blant britiske arbeidere enn sosialisten Jeremy Corbyn? Den konservative kandidaten Carolyn Webster er overbevist om hva svaret er.
Tirsdag 10. desember 2019
SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.
Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.