Klassekampen.no
Torsdag 3. mai 2018
Fjellkjeder som Rocky Mountains påvirket klimaet da de ble dannet – og påvirkes nå selv av klimaendringer.
Kontinentenes ryggrader
STADIG I BEVEGELSE: Fjelltoppene og isbreene i Rocky Mountains er unge i geologisk sammenheng – men de er svært viktige for mennesker og dyr. Nå er breene i ferd med å smelte bort. LYSBILDE: WALTER MCCLINTOCK (1874–1946)
Når isbreene oppe i fjellene smelter, kan vannforsyninga til mange millioner bli truet.

Geografi

Det går nå en severdig serie på NRK (på søndager) om de store fjellkjedene rundt om på kloden. Ikke bare om fjellene, men også om det spesielle dyrelivet der. Men det er noen ting serien «Fantastiske fjell» ikke tar opp, som kunne vist hvor viktig disse fjellkjedene er for oss. Jeg tenker på deres rolle i jordas klimasystemer, deres funksjon som vanntårn i tørre årstider, og hva de betyr for de nærliggende økosystemene, så vel som for en rekke unike dyre- og plantearter.

Fakta:

Rocky Mountains:

• Rocky Mountains er den indre, østlige del av det store fjellsystemet som fyller hele det vestlige Nord-Amerika fra Mexico til Alaska.

• Det er ikke én enkelt fjellkjede, men en rekke kjeder i USA og Canada som er atskilt med høysletter.

• De høyeste områdene finnes i Colorado, med flere topper over 4000 moh.

• Høyeste fjell er Mount Elbert, som er 4399 moh.

Kilde: snl.no

Fjell skapte klima

De største fjellkjedene, som Himalaya og Rocky Mountains, har det til felles at de er «unge» (i geologisk tid!), og at de oppsto da kontinenter støtte sammen, og presset grunnen opp. Resultatet ble fjell som opprinnelig kan ha vært havbunn – som blant annet Mount Everest, der du kan finne fossiler av havdyr.

En viktig følge av dette var at vindsystemene ble endret: Det var Himalaya som skapte det sørasiatiske monsunklimaet, som dominerer livet i India og nabolandene. Og det var Rocky Mountains (og fjellkjedene nærmere vestkysten) som skapte middelhavsklima i California og innlandsklima på prærien. Fjellkjedene stanser fuktige vinder fra havet, presser luften oppover og får fuktigheten til å fortettes i skyer og nedbør, mens det blir tørrere på den andre siden, innlandssiden.

Naturlige vanntårn

En følge av dette er at det kommer svært mye nedbør i enkelte fjellområder, som – avhengig av hvor høye fjellene er – faller ned enten som regn eller snø. Faller nedbøren som regn, forsvinner den raskt igjen, om den ikke samles opp bak demninger, eller blir tatt opp av skog og annen vegetasjon. Men faller den som snø, kan den bli liggende til ut på våren og sommeren, og fungerer dermed som et naturlig vanntårn. Det er en helt avgjørende funksjon i mange områder. Det kan også hende den blir liggende til neste vinter, og blir en del av et mer varig vanntårn – fjellbreene. Alle breer begynte som snøkorn.

Is fra nyere tid

Mens breene på Antarktis har ligget i over 30 millioner år, er fjellbreene av nyere dato. De fleste stammer fra den siste istidsperioden (som begynte for cirka 2,5 millioner år siden) eller siste istid (som begynte for vel 100.000 år siden og tok slutt for cirka 12.000 år siden). Noen kom også til så nylig som i Den lille istiden, i perioden 1350 til 1850. Men etter 1850 har breene minket over hele kloden (med enkelte variasjoner fra år til år). Og denne reduksjonen skjer stadig raskere: Mens tykkelsen på verdens isbreer, ifølge nettverket World Glacier Monitoring Service, minket i snitt med 0,2 meter i løpet av 1980-tallet, er det nå blitt 0,6 meter per tiår. Breene minker altså tre ganger raskere nå enn på 80-tallet.

Breene forsvinner

Det som avgjør om en bre minker eller vokser, er massebalansen. Dette er et slags resultatregnskap som bestemmes av forskjellen mellom tilveksten (hvor mye snø faller på breen) og nedsmeltingen (bestemmes av regn og temperaturen). Det som har skjedd over hele kloden, er at lufttemperaturen har økt (i the Rocky Mountains dobbelt så raskt som i USA ellers, fordi oppvarmingen skjer raskere både høyere opp og lengre mot nord). Dette har flere følger: Mer av nedbøren faller nå som regn, tiden med snø blir forkortet. Samtidig smelter isen raskere, fordi det blir varmere. Nå kan det smelte så mye som ti centimeter på en varm sommerdag.

I Rocky Mountains er nedsmeltingen tydelig: Hundrevis av breer er helt forsvunnet siden Den lille istid. I Montanas Glacier National Park er snart bare navnet igjen. To tredeler av de 150 isbreene som var der i 1850 og ga nasjonalparken dens navn, er nå borte. Og de som er igjen, er på vei til å forsvinne, ifølge glasiologen Dan Fagre, som gjennom flere år har ledet overvåkingen av nasjonalparkens breer. Dette kan skje i løpet av få år, mener han.

Det samme er tilfelle i den kanadiske delen av the Rockies. Mellom 1975 og 1998 minket brearealet med 22 prosent i ett av de store nedslagsfeltene, Nord-Saskatchewan, og med 36 i nedslagsfeltet Sør- Saskatchewan. Dette er begge nedslagsfelter som starter oppe i Rocky Mountains. Siden 1985 har 29 breer forsvunnet i Banff National Park. Man regner med at i delstaten Alberta ble 25,4 prosent av brearealet borte fra 1985 til 2005.

Vann fra Rockies

Hvorfor gir dette grunn til bekymring? Fordi vi her snakker om vannforsyningen til den nordamerikanske prærien. Vi snakker om de enorme landområdene der bisonflokker engang vandret over endeløse gressmarker, fra Texas i sør til Alberta og Saskatchewan i nord, og som nå er verdens viktigste kornkammer.

Det som har holdt liv i denne svært produktive virksomheten, har foruten den gavmilde præriejorden vært tilsig av vann fra kildene i Rocky Mountains. Dette innbefatter ett av verdens største vassdrag – Missisippi/Missouri – men også andre store vassdrag som Pecos/Rio Grande, Saskatchewan, Mackenzie og Athabasca. Alle disse får i stort monn sitt vann fra Rocky Mountains, fra snøsmeltingen, isbreene, og innsjøene som smeltede breer har lagt igjen.

Foreløpig har ikke vannforsyningen lidd. Nedsmelting betyr jo også mer vann, på kort sikt, men det er altså «kapitalen» man tapper av. Og lenger ut i århundret, når breene forsvinner, vil dette også merkes på vannføringen i vassdragene. Samtidig blir snødekket mindre og varer kortere. Snøgrensen flytter seg stadig lenger opp mot toppene, og snøen kommer senere på høsten, og smelter tidligere om våren. Dette betyr at selv om det ikke er blitt mindre nedbør, blir det mindre vann igjen utover våren og sommeren. I Montana har den totale snømengden blitt redusert med 17 prosent siden 1951. Og over hele Rocky Mountains kommer nå snøsmeltingen fra ti til tretti dager tidligere enn før.

Hva med fjellgeita?

Om vannmangelen ennå ikke merkes, gir den minkende kryosfæren seg andre utslag: Økologien i fjellene endres. Rocky Mountains er kjent for sitt rike og egenartede dyreliv. Ikke bare grizzlyen, også tykkhornsauene og fjellgeitene er karakteristiske for the Rockies. Det finnes dyr her som ikke finnes andre steder, og som kanskje vil forsvinne i løpet av hundeåret – om vi ikke greier å stanse denne utviklingen (se sideartikkel).

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 13.08