Klassekampen.no
Lørdag 28. april 2018
HELT OK: Fagorganisasjonene for offentlig ansatte står sammen i årets tariffoppgjør i Danmark. Den siste uka har det vært store demonstrasjoner utenfor Forligsinstitutionen i København. Her fra forrige fredag. FOTO: MADS CLAUS RASMUSSEN, RITZAU/NTB SCANPIX
Et tariffoppgjør av historisk format bygger seg opp i Danmark. Det kan gi fagbevegelsen og klassekampen ny vind i seilene.
Den danske musketéravtalen

I Danmark er det i ferd med å bygge seg opp til noe som kan bli en formidabel konfrontasjon mellom de offentlig ansattes organisasjoner på den ene sida og staten, regionene og kommunene på den andre. Det dreier seg om årets tariffoppgjør, men utviklinga er i ferd med å gjøre det til en mer omfattende kamp – en kamp om velferdsstaten og for en helt annen fordelingspolitikk. Dypest sett står kampen om hvilket samfunn vi vil ha, uttrykkes det nå fra flere av de faglige lederne. Samtidig skjer det endringer av historisk format både på den faglige og den politiske sida i arbeiderbevegelsen. Avhengig av hvem som går seirende ut av denne styrke­prøven, kan resultatet bidra til å endre maktbalansen mellom partene i det danske arbeidslivet.

Konkret dreier det seg altså om tariffoppgjøret i offentlig sektor, kalt OK18 (Overenskomst 2018). De offentlig ansattes organisasjoner forhandler med arbeidsgiverne i stat, regioner og kommuner om en ny treårig avtale. Bakteppet for årets oppgjør er imidlertid ti års beinhardt nyliberalt regime, der velferden har vært under stadige angrep, med årlige to til tre prosent ostehøvel-kutt (slik Solberg-regjeringa her i landet også driver det for tida), systematisk nedbemanning (tilbake til 1986-nivå), lønnsstagnasjon, økt arbeidsintensitet og dårligere arbeidsvilkår. I tillegg er pensjonene svekket, pensjonsalderen økt og dagpengene ved arbeidsløshet redusert. Dette er resultatet av noe danske politikere kaller «den nødvendige politikk», men er ikke noe annet enn den nyliberale politikken som er ført av borgerlige så vel som sosial­demokrater i regjering de siste tiårene. Det har skapt økende frustrasjon, sinne og voksende kampvilje fra de offentlig ansattes organisasjoner.

Fakta:

Overenskomst 2018

• Tariffoppgjøret for dansk offentlig sektor, Overenskomst 2018 (OK18), er i sluttfasen. Blir det ikke forlik innen 6. mai, går nesten 100.000 offentlig ansatte ut i streik. Arbeidsgiverne har varslet lockout av 450.000 arbeidstakere.

• Nytt for årets oppgjør er det massive samholdet mellom de offentlige ansattes organisasjoner, skriver Asbjørn Wahl.

• De involverte fagorganisasjone har inngått en solidaritetspakt, den såkalte musketer-eden, der de lover å stå sammen om tre krav.

• Arbeidsgivernes bruk av lockout de siste årene, særlig lockouten av 60.000 lærere i 2013, er et viktig bakteppe for årets mobilisering, skriver Wahl.

Forfatteren:

• Asbjørn Wahl er spesialrådgiver i For Velferdsstaten.

Oppgjøret befinner seg nå i Forligsinstitutionen, som tilsvarer den norske Riksmekleren. Dersom Forliksmannen (som er ei kvinne, Mette Christensen) mener det er mulig å oppnå et resultat, kan hun forlenge meklingen med inntil to ganger to uker. De er inne i den siste av disse to ukene nå. Absolutt siste frist er dermed 6. mai. Foreligger det ikke noe resultat da, vil nær 100.000 offentlig ansatte gå ut i streik. Arbeidsgiverne har imidlertid varslet massive lockouter av 450.000 arbeidstakere. Det er altså helt åpenbart at de ønsker å provosere fram et raskt regjeringsinngrep.

Det helt nye i årets OK-kamp er den massive enheten som har vokst fram mellom de offentlige ansattes organisasjoner – på tvers av yrkesgrupper og hovedorganisasjoner. Det er inngått en solidaritetspakt (også kalt musketer-ed) mellom samtlige involverte fagorganisasjoner. Gjennom denne pakten har de gitt hverandre et løfte om å stå sammen om tre krav: Offentlig ansatte skal ha samme lønnsstigning som privat ansatte; lærerne skal få arbeidstidsavtalen tilbake i overenskomsten; og den betalte spisepausen skal sikres i avtalene. I tillegg er de kommunalt og regionalt ansatte enige om å avsette lønnsmidler til å løfte henholdsvis lavlønnsgruppene og kvinnedominerte fag. For å styrke denne enheten har forbundene etablert en landsomfattende samordningsgruppe.

Solidaritetspakten betyr at ingen av fagorganisasjonene kan inngå en avtale før alle er enige. Det er en for alle, alle for en. Denne tilnærmingen mellom de offentlig ansattes organisasjoner på tvers av grupper og hovedorganisasjoner, inkludert de akademiske fagforbundene, finnes det ikke maken til i dansk fagbevegelses historie.

Situasjonen i Danmark er preget av at de har langt mer aggressive arbeidsgivere i offentlig sektor enn her i landet. Ikke minst gir dette seg uttrykk i nettopp at de offentlige arbeidsgiverne har begynt å ta i bruk lockout mot sine arbeidstakere. Det ble sist gjort under lærerkonflikten i 2013, da arbeidsgiverne krevde full styringsrett over deres arbeidstid. Det oppnådde de ved å gjennomføre lockout av 60.000 lærere i fire uker, noe som så ble fulgt opp av regjeringsinngrep. Lærernes arbeidstidsavtale ble nullet ut, og arbeidstiden ble deretter regulert ved lov (arbeidsgivernes krav ble omgjort til lov – kjent som den famøse lov 409). Denne nedkjempinga av lærerne i OK 2013 er et av de viktige elementene som ligger bak den utviklinga vi ser i årets oppgjør. Sånn sett har nederlaget i 2013 i det minste bidratt til å utvikle enhet blant de ansattes organisasjoner.

Ved årets oppgjør krever flere av arbeidsgiverne til dels omfattende svekking av overenskomstene, for eksempel for ansatte på sykehusene – særlig når det gjelder arbeidstid, organisering av arbeidet og arbeidsgivers styringsrett. Innen det statlige området krever den ansvarlige statsråd at flertallet av de ansatte skal gå vekk fra kollektive avtaler til å forhandle sin egen lønn. Det er altså massive angrep fra arbeidsgiverne de danske fagorganisasjonene nå prøver å demme opp mot.

De danske fagorganisasjonene har gjort et stort forarbeid foran tariffoppgjøret denne gangen. Mobiliseringsarbeidet har foregått over lang tid. Like før forhandlingene startet, ble historias største tillitsvalgtmøte i Danmark gjennomført i Fredericia med over 10.000 deltakere. Det er organisert demonstrasjoner utenfor rådhusene landet over. Aktive deltakere i denne kampanjen understreker at dette ikke lenger kun er et tariffoppgjør, men en langt mer alvorlig maktkonfrontasjon. Det har vært stor lokal aktivitet gjennom hele forhandlingsperioden så langt, med fanemarkeringer og jevnlige mobiliseringer over hele landet.

Etter lang tids motgang og nedgang (dansk LOs oppslutning har blitt redusert fra 79 til 68 prosent fra 1980 til 2010), opplever dansk fagbevegelse for tida at de har vind i seilene. Deres medlemstall øker over et bredt spekter. Til deres fordel taler det også at økonomien for tida utvikler seg i positiv retning i Danmark, med store overskudd i privat sektor og tilsvarende store utbytter til eierne, samt en nedgang i arbeidsløsheten som bidrar til å styrke kampviljen blant de fagorganiserte.

Det har vært spekulasjoner, særlige i mediene, om fagorganisasjonenes musketer-ed ville holde. Hittil har den imidlertid fungert veldig bra, og den har faktisk styrket seg som resultat av arbeidsgivernes aggressive opptreden. Nærmest uansett hva resultatet blir, skjer det for tida derfor helt avgjørende ting både i fagbevegelsen, på den politiske scene og i klassekampen i Danmark, som vil sette spor i lang tid.

Ikke minst slår klassekampens utvikling nå også sterkere inn på den politiske arena, særlig når det gjelder forholdet mellom arbeiderbevegelsens partier. For det første skapte det stor bitterhet, særlig blant lærerne, men også blant andre, at det brutale inngrepet mot lærerne i 2013 ble gjennomført av ei regjering der både Sosialdemokratene og Sosialistisk Folkeparti var med. Mange mente til og med at det var avtalt spill mellom de offentlige arbeidsgiverne og regjeringa at man skulle bruke lockout og regjeringsinngrep for å avvikle lærernes arbeidstidsavtale, noe som faktisk er erkjent av flere av aktørene i ettertid.

Sosialdemokratene vil også denne gangen møte store problemer dersom det utvikler seg til en storkonflikt, ettersom de støtter det voldsomme lockout-varselet fra arbeidsgiverne (samtidig som de sier at de ikke skal blande seg i forhandlingene). Kommentatorer i Danmark antyder at en eventuell konfrontasjon med påfølgende regjeringsinngrep kan bli Sosialdemokratenes bane ved neste Folketingsvalg – i 2019. Det er Enhedslisten som nå framstår som eneste parti på venstresida som uforbeholdent støtter fagbevegelsen og aktivt deltar i mobiliseringen. De benytter også sine valgte representanter i Folketinget, regioner og kommuner, som strengt tatt er arbeidsgivere i det offentlige oppgjøret, til nettopp å blande seg inn i den aktuelle OK-kampen, som altså i økende grad framstår som en kamp om velferd og fordeling.

Et stort flertall i befolkningen støtter de offentlig ansatte. I tillegg ser vi at også stadig flere fagforeninger i privat sektor kommer ut med støtte. Det samme gjelder studenter, foreldre og andre foresatte til brukere av offentlige tjenester. Blir det ikke enighet i oppgjøret, vil danskene stå overfor den største konflikt på arbeidsmarkedet på 20 år, og det kan bli en sterk konfrontasjon. Griper regjeringa inn med lov også denne gangen, forbereder fagorganisasjonene massedemonstrasjon i København – med mål om å samle 100.000 demonstranter.

Midt oppe i alt dette har dansk LO og FTF (Funksjonærenes og Tjenestemennenes Fellesråd) vedtatt å slå sammen sine organisasjoner fra 1. januar neste år. At de offentlige forbundene i begge disse hovedorganisasjonene nettopp nå har inngått en solidaritetspakt i den pågående kampen om ny overenskomst, kan dermed bli den beste starten den nye organisasjonen kunne tenke seg. Det er all grunn også for norske fagorganisasjoner å forberede seg til å yte støtte til og solidaritet med våre danske fagforeningskamerater – dersom ikke arbeidsgiverne bøyer av i frykt for den massive mobiliseringen som er i gang.

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 14.20