Torsdag 26. april 2018
Anonym anklage: Lektor Clemens Saers fikk ikke undervise klassen i historie etter et anonymt klagemål.
Faren for misbruk av ny lovparagraf for krenking skaper bekymring i lærerorganisasjoner:
Lærere vil endre krenkelov
Undersak

Rektor:

Ironi og sarkasme teller som krenking

Camilla Mehl, rektor ved Oslo Handelsgym, vil ikke kommentere krenkelses-saken mot Clemens Saers.

– Fordi dette er en personalsak som berører både lærer og elever ved vår skole, har vi dessverre ikke anledning til å kommentere dette offentlig, sier Mahl.

Selv om hun ikke vil kommentere denne saken, er hun klar på at skolen har utviklet gode rutiner for krenkelsessaker.

– Sakene som faller under krenkelser, som omfattes av 9A-5, har vi definert som når elever eller voksne har en atferd som innbefatter ignorering, usynliggjøring, utelukkelse, latterliggjøring, bruk av sarkasme, ironi, negativt kroppsspråk, inkludert «blikking», maktmisbruk, hakking, fornærmende uttalelser og ondsinnet atferd, også på sosiale medier, forteller hun.

Mehl forteller at skolen ikke behandler alle klager fra elever som krenkelsessaker.

– De fleste klager dreier seg om kvaliteten på undervisningen eller de generelle forholdene, som for eksempel stort leksepress, prøvepress, lite rom for elevmedvirkning. Slike klager bør løses på lavest mulig nivå, helst i samarbeid mellom elev og lærer, eventuelt med hjelp av kontaktlærer eller trinnleder, sier Mehl.

PÅ GANGEN: Lektor Clemens Saers fikk undervisningsnekt på dagen etter anonyme krenkeanklager fra elever. Lærerorganisasjoner vil endre den nye «krenkelsesparagrafen» i opplæringsloven for å hindre misbruk.

UTDANNING

– Jeg fikk en e-post søndag kveld 3. september fra daværende rektor. Jeg var tatt ut av undervisning i faget historie i klasse 3I. Grunnen var at jeg skulle ha trakassert og krenket elever. Vedtaket var fattet uten at jeg fikk vite hva jeg var anklaget for eller fikk forsvare meg, forteller lektor Clemens Saers ved Oslo Handelsgymnas.

De siste ukene har Klassekampen og andre medier skrevet om lektor Simon Malkenes, som har vært under gransking etter opplæringslovens paragraf 9A-5 for krenking av elever.

Paragrafen kom inn i opplæringsloven 1. august i fjor og pålegger skolen en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om at ansatte krenker elever.

Fakta

Krenkelse i skolen:

• Paragraf 9A-5 kom inn som en innstramming i opplærings­loven 1. august 2017.

• Paragrafen lyder: «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren.»

• Nasjonale tall er ikke klare, men i Oslo har 61 lærere blitt gransket etter paragrafen siden 1. august.

– Rettsløs tilstand

Onsdag formiddag skrev Utdanningsnytt at granskingen av Malkenes avsluttes uten reaksjoner etter seks uker.

Som Klassekampen avdekket lørdag, er Malkenes bare én av 61 lærere i Oslo som har blitt gransket etter paragrafen siden august. Clemens Saers var en av de første.

I møte med rektor fikk Saers beskjed om ledelsen hadde mottatt anonyme klager fra to elever.

Elevene skal blant annet ha klaget på at de ikke har en god relasjon med Saers. At han kommer for nærme når han snakker, at de er redde for å føle seg uthengt, og at Saers skal ha vært opptatt av at læreren er sjefen i klasserommet.

Saken ble rapportert til Utdanningsetaten i Oslo, og Saers ble tatt ut av undervisningen med henvisning til paragraf 9A-5.

– Det eneste stedet man bør behandle anonyme klager, er i søppelbøtta. Jeg har undervist tusenvis av elever gjennom 47 år. Læring er hardt arbeid. Det koster og kan oppleves ubehagelig å lære. Vi kan ikke ha det slik at lærere ikke kan gjøre jobben sin av frykt for at elever skal føle seg krenket, sier Saers.

Han frykter at lærere som oppfattes som vanskelige av ledelsen ved skolen, vil være spesielt sårbare under de nye reglene. Forholdet mellom ham og skoleledelsen har vært anstrengt siden han i 2017 varslet søksmål mot skolen for å ikke ha sikret et trygt læringsmiljø.

Bakgrunnen var at han i 2014 ble utsatt for alvorlig vold fra en elev ved skolen og påført varige skader i strupen. Eleven, som ikke var en av hans egne, ble dømt til to måneders fengsel.

Vil kutte rapportering

Tormod Korpås, leder for Utdanningsforbundets lederråd, forteller at de får mange tilbakemeldinger fra lærere og ledere om at loven skaper utfordringer. Nå vil forbundet endre loven.

– Den skjerpede aktivitetsplikten har fått en del konsekvenser som er veldig utfordrende. Når det umiddelbart skal rapporteres til skoleeier dersom det er mistanke om krenking, gjør det at sakene eskaleres til et nivå som ofte ikke er nødvendig, sier Korpås.

Han mener det var nødvendig med en innskjerping av aktivitetsplikten i forbindelse med krenkelse av elever. Likevel frykter han at paragrafen slik den står, kan misbrukes til å trakassere lærere.

– Jeg foreslår ganske enkelt å ta ut setningen i paragrafen om at alle saker må rapporteres til skoleeier. Utdanningsforbundet forventer at samfunnet har tillit til at rektorene kan vurdere om saker skal tas til en høyere instans etter å ha gjort den lovpålagte granskingen, sier Korpås.

Også Norsk Lektorlag er kritisk til ordlyden i loven.

– Vi har advart om at kravet om rask undersøkelse kan svekke ansattes rett til god saksgang. Det er svært viktig at saken er godt opplyst, og at læreren det gjelder får en reell mulighet til å uttale seg, sier forbundsleder Rita Helgesen.

Hun understreker at hun ikke kommenterer enkeltsaker.

jos@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.