Onsdag 25. april 2018
UTÅLMODIG: NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener karbonfangst og -lagring er en infrastruktur det haster å få på plass, og som kan gi tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
NHO-sjef Kristin Skogen Lund håper karbonfangst og -lagring kan skape store verdier for Norge:
Drømmer om industrieventyr
SKAL FANGES: Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er utredet for fullskala CO2-fangst og lagring. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
NYE VERDIER: Sementfabrikken Norcem i Brevik i Telemark kan bli del av en verdikjede som skaper mange arbeidsplasser. FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH
Nils A. Røkke
OPPSIDA: 70.000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2050 og en inntjening på 220 milliarder kroner i året. Det kan bli resultatet om regjeringen investerer i karbonfangst og -lagring.

INDUSTRI

Vanligvis er kostnader i milliardklassen et tema når karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, skal diskuteres. I dag møtes imidlertid NHO, LO og en rekke aktører i norsk arbeidsliv til felles seminar om de økonomiske fordelene ved å satse på fullskala CCS i Norge:

• Hele 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser kan bli resultatet fram mot 2050. 70.000 om man tar med indirekte jobber som kommer som en ringvirkning.

I tillegg kommer en styrking av konkurransekraften til mellom 80.000 og 90.000 arbeidsplasser som fins i dag, men som i framtida må bli grønnere, for eksempel prosessindustri, sjøfart og utvinning av naturgass. Her er tallet 160.000, om man tar med de indirekte arbeidsplassene som følger med som ringvirkninger.

CCS kan også gjøre det mulig å fange CO2 fra naturgass og produsere utslippsfri hydrogen, som kan gi en omsetning på 220 milliarder kroner i 2050.

Tallene er hentet fra en rapport fra Sintef, på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk industri, Norsk olje og gass og Industri Energi.

Fakta

CO2-fangst og lagring:

• Sintef publiserer i dag rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering i Norge».

• Rapporten er bestilt av NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk industri, Norsk olje og gass og Industri Energi.

• Karbonfangst og -lagring, såkalt CCS (Carbon Capture and Storage) inngår som en sentral del i de fleste beregninger for hvordan verden skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen.

• Staten har utredet mulig­heten for fullskala CCS ved tre industriutslipp i Norge: Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya, med transport på skip til Kollsnes i Hordaland og lagring på norsk sokkel.

Stort potensial

NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund sier at det haster å komme i gang. Fram mot 2050 vil CCS være nødvendig både for å «rense» eksisterende prosessindustri på fastlandet og gjøre det mulig å fortsette å eksportere naturgass, som utslippsfri hydrogen.

– Vi er klar over at dette er store investeringer og dyre prosjekter, men det må sees opp mot et betydelig verdiskapingspotensial og tøffe klimamål, sier Lund.

Hun mener regjeringen bør betrakte CCS som et grunnlag framtidas økonomiske utvikling skal hvile på:

– Vi tenker på dette som en infrastruktur som bør på plass, sier Lund.

Null utslipp i 2050

– Hvor lang tid har vi på oss, slik du ser det?

– Egentlig har tida løpt fra oss. Allerede i 2030 skal vi redusere utslippene med 40 prosent. Det er tolv år til. Og i 2050 skal vi være et nullutslippssamfunn, sier NHO-sjefen.

Hun har dermed store forhåpninger til regjeringen, som har lovet å komme med en helhetlig plan for den videre satsingen på CCS i Norge i forbindelse med at revidert budsjett legges fram 15. mai.

De siste årene har staten utredet et fullskala prosjekt i Norge, med fangst fra tre industrianlegg på Østlandet, transport på skip til Kollsnes i Hordaland, og lagring på norsk sokkel. Regjeringen skal beslutte om de vil videreføre prosjektet fram mot en investeringsbeslutning.

Kan bli Europas CO2-lager

Rapporten fra Sintef viser at en satsing kan gi Norge muligheten til å bygge verdens første verdikjede for CO2-fangst fra et nettverk av utslippskilder i industrien, transport på skip, mellomlagring på land og lagring.

På sokkelen har Norge om lag 40 prosent av den totale lagerkapasiteten for CO2 i det nordlige Europa og kan dermed i framtida bli et sentrallager for CO2.

En utbygging vil også bety store muligheter for norsk skipsfart og verft, som kan ta et stort jafs av det kommende markedet for transport av CO2 fra Europa.

Når ikke klimamålene uten

Karbonfangst og lagring er en teknologi som er med i alle scenarioene for hvordan verden skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen.

Fra Sintef er svaret entydig: Her kan Norge posisjonere seg i et marked hvor vi allerede har god kompetanse, og som kan bli viktig for både landets og hele verdens framtid.

– Det er vanskelig eller umulig å nå målet om mindre enn to graders temperaturstigning uten CCS.

Da vil det være risikabelt for Norge å ikke være en del av den teknologiske utviklingen av CCS, sier Nils A. Røkke, direktør for bærekraft i Sintef.

Løser en «gordisk knute»

LO-sekretær Are Tomasgard er glad rapporten viser at det å satse på karbonfangst og -lagring vil kunne skape nye arbeidsplasser og trygge allerede eksisterende arbeidsplasser.

– Det er avgjørende at omstillingen til et grønt samfunn blir en såkalt «rettferdig omstilling». Ellers vil man kunne risikere å møte motstand i stedet for støtte, sier Tomasgard, som har følgende beskjed til regjeringen:

– Samarbeid med oss og få pengene på bordet. Dette er noe dere kan bli husket for.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen mener CCS løser en gordisk knute:

– Lykkes vi med å demonstrere karbonfangst og -lagring, er det en spennende verdikjede som vil kunne skape utrolig mange arbeidsplasser. Vi trenger CCS for å videreutvikle gass- og oljefunnene våre og for å rense prosessindustrien. Men lykkes vi med fullskalaprosjektet vil vi også ha demonstrert en teknologi hele verden trenger for å unngå de enorme ødeleggelsene klimaendringene innebærer i praksis, sier Lier-Hansen.

fridag@klassekampen.no

Torsdag 24. januar 2019
KVOTER: Regjeringen har reservert 15 uker av for­eldrepermisjonen for fedrene. ­Mødrene synes er nok med 13 ukers fedrekvote, viser ny rapport fra Nav.
Onsdag 23. januar 2019
PÅ SIN POST: Knut Arild Hareide vil vokte KrFs primærpolitikk som leder for KrFs stortingsgruppe. Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold mener ingen andre kan fylle rollen.
Tirsdag 22. januar 2019
SV I VINDEN: Medlemmene strømmer til opposisjonspartiene etter opprettelsen av den borgerlige firepartiregjeringen. Hos SV er veksten dobbelt så stor som hos Ap.
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.