Klassekampen.no
Lørdag 21. april 2018
TRADISJON: Omskjæringspakten brit mila er et tegn på forbindelsen mellom Gud og det jødiske folk. Inngrepet skal gjennomføres på den åttende dagen etter fødselen. Bilde fra en omskjæringsseremoni i Canada. FOTO: SETH WENIG, THE CANADIAN PRESS/AP/NTB scanpix
Selv uten det religiøse påbudet virker omskjæring av min egen sønn som en god beslutning, skriver Michael Kohn.
Omskåret og takknemlig

Første gang brit mila blir nevnt i Tora er i et møte mellom Gud og Abraham som vi kan lese om i moseboken. «Jeg vil gjøre deg umåtelig stor», sier Gud, og fortsetter: «Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag».

Abraham er 99 år gammel og barnløs da han skjønner at Gud vil at han skal bli stamfar. Reaksjonen hans er ganske forståelig. Han kaster seg på bakken og ler. «Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine», sier Gud. Deretter befaler han Abraham å omskjære både seg selv og barna sine, og pålegger ham å føre tradisjonen videre.

Omskjæringen forsegler pakten de har inngått. «Den som er åtte dager gammel, skal omskjæres, hver mann i hele din slekt.» Brit mila gjennomføres i dag, tradisjonen tro, på den åttende dagen etter fødselen. «Mila» på hebraisk betyr omskjæring, og «brit» er en pakt.

Etter å ha tenkt seg nøye om, kunne foreldrene mine bestemt seg for ikke å gjøre brit mila da jeg ble født. Da ville oppveksten min vært annerledes. I skolealder ville jeg merket at jeg var annerledes enn alle de andre jødiske barna som hadde en brit mila. Jeg ville ikke skilt meg fra de ikke-jødiske barna på skolen, men det ville ikke vært fint, det ville vært sårt. Det var jo meningen at jeg skulle skille meg ut.

Fakta:

Omskjæring av guttebarn

• Etter at SV nylig vedtok å gå inn for en 15-årsgrense for rituell omskjæring av gutter, har debatten rast. SVs lederkvartett er selv imot forslaget.

• Klassekampen trykker her et kapittel fra antologien «Kjære bror». Teksten handler om omskjæringspakten mellom Gud og det jødiske folk. Forfatteren argumenterer for å la sin egen sønn bli omskåret i et kost-nytte-perspektiv.

• «Kjære bror» ble nylig utgitt av tenketanken Minotenk og Frekk forlag. Gjennom 21 tekster setter antologien fokus på minoritetsmannen som står i en skvis mellom stigmatisering i samfunnet og forventninger på hjemmebane.

Om forfatteren:

• Michael Kohn er rabbiner og økonom og jobber i den jødiske menigheten i Bern.

Brit mila er et tegn på at man tilhører det jødiske folk. Et fysisk tegn på et spesielt bånd mellom en selv og Gud. Jeg ville manglet dette tegnet, i likhet med mine ikke-jødiske klassekamerater. På jødisk sommerleir ville det vært vondt å være den eneste uten brit mila. Det hadde vært vondt å ikke ha mulighet til å forklare hvorfor jeg var annerledes. For ikke hadde jeg valgt det selv, og barn er ikke i stand til å forklare en så komplisert beslutning. Jeg ville daglig blitt minnet på at jeg ikke delte det klassiske tegnet på vår felles jødiske identitet.

Ved 13 år blir man i henhold til jødedommen ansvarlig for egne handlinger. Fra min trettende bursdag ville jeg derfor levd uten et sentralt påbud, en mitzva, inntil jeg nådde den «aldersgrensen» som blant andre barneombudet foreslår. Det ville vært mitt ansvar. Jeg kan takke mine foreldre for at jeg ikke var denne gutten. Jeg ble omskåret på den åttende dagen etter at jeg ble født.

Jeg tror også min sønn som fremtidig voksen vil takke meg for at jeg valgte brit mila for ham da han var spedbarn. Når jeg skal forklare hvorfor, legger jeg spørsmålet om religionsfrihet til side. Det er allerede argumentert for mange ganger i debatten om omskjæring. I stedet skal jeg utforske et sekulært og liberalt argument. Når vi vurderer et liberalt argument for brit mila, må vi se på risikoen ved tidlig rutinemessig mannlig omskjæring. Legen Michael Benatar og filosofiprofessor David Benatar har redigert en bok om etikk og medisin (2006), der de viser til flere forskningsfunn om omskjæring. En studie med 136.086 nyfødte gutter viste at blant dem som ble omskåret tidlig, oppsto det komplikasjoner hos 0,19 prosent (Wiswell og Geschke, 1989).

Ingen komplikasjoner var alvorlige, og majoriteten av komplikasjonene ble enten løst spontant eller ved enkle medisinske inngrep. Dette er et langt lavere tall enn det som er registrert etter blant annet en av de vanligste operasjonene som utføres, tonsillektomi (Hanss J, Nowak C, Decaux A. m.fl., 2011). Medisinsk forskning kan til og med vise til klare helsegevinster ved brit mila. Den amerikanske barnelegeforeningen, The American Academy of Pediatrics (AAP), publiserte i 2012 en gjennomgående studie der de konkluderte at vesentlige komplikasjoner er sjeldne, samt at helsegevinstene overgår en eventuell risiko.

Det samme konkluderte American Academy of Family Physicians, en av de største legeforeningene i USA. Som voksen er risikoen ved omskjæring høyere enn ved spedbarnsalder. Smerten er verre, det skaper minner man ofte ikke ønsker, og kan bringe opp mange ubehagelige spørsmål om ens egen identitet. En stor majoritet av voksne menn med jødisk identitet vil være misfornøyde med å måtte omskjæres etter spedbarnsalder. Hadde ikke dette vært riktig, ville nok foreldre sluttet å uføre brit mila på guttebarna sine.

Tilslutningen til brit mila er nesten total blant alle grupper i den jødiske verden, religiøse som ikke-religiøse. Ritualet er viktig for den jødiske selvforståelsen, også for dem som ikke er religiøse. Det er bare et neglisjerbart antall jøder som ikke opprettholder brit mila som en vital del av jødisk kultur.

Jeg lot ikke gutten min bli omskåret fordi jeg trodde det var medisinsk fordelaktig. De medisinske vurderingene er imidlertid viktige fordi de gjør at brit mila ikke kan bli sammenlignet med ritualer som kvinnelig kjønnslemlestelse, halsforlenging og fotbinding. Hadde brit mila i Norge blitt påvist å påføre barn liknende skader, ville moralske hensyn trumfet brit milas kulturelle verdier.

Bør ikke barn likevel ha rett til å bestemme over sin egen kropp? Kroppslige inngrep med lav risiko og svært få negative helseeffekter er tillatt når det anses for å være i barnets interesse. Vaksiner, korrigering av utstående ører og fjerning av mandler blir gjort på små barn. Til og med andre personers helsegevinst er iblant nok til å trumfe barns kroppslige integritet, som ved massevaksinering (Fine, Eames og Heymann, 2011). Den politiske filosofen Robert Nozick (1938–2002) knyttet dilemmaet om kroppslig integritet til et spørsmål om utnyttelse. Retten til kroppslig integritet er viktig for å forsikre oss om at mennesker ikke blir brukt til andres formål, mente han. Kroppslig integritet kommer til uttrykk ved ufrivillig organdonasjon, men ikke i spørsmålet om brit mila eller korrigering av utstående ører.

Vi har alle tanker om hva som er viktige ingredienser i et godt og tilfredsstillende liv. For meg er mange av dem knyttet til min jødiske identitet og jødedommen. En av de viktige oppgavene mine som forelder er å vise barnet mitt hva som er et godt og tilfredsstillende liv, uten å indoktrinere eller holde tilbake affeksjon. Det er ingen tvil om at jeg har rett til, og kanskje er moralsk forpliktet til, å oppdra mine barn på en måte som gjør det trolig at de har en sterk jødisk identitet som voksne.

I tillegg til å være rabbiner har jeg en økonomiutdanning. Argumentene for og mot omskjæring passer fint inn i en såkalt kost-nytte-analyse. En kost-nytte-analyse er en lønnsomhetsanalyse der alle nytteverdier og alle kostnader summeres. Konklusjonen som følger dersom premissene er riktige, er at brit mila er den sekulære, liberale og ansvarlige beslutningen av meg som far. Min sønn burde ha en brit mila i spedbarnsalder basert på sekulære og liberale verdier fordi:

1. Det er trolig at han vokser opp med en jødisk identitet.

2. Brit mila er et inngrep med lav risiko og svært få negative helseeffekter.

3. Jeg valgte å la sønnen min gå gjennom en medisinsk operasjon som spedbarn, men det sparer ham samtidig for en belastende operasjon senere i livet etter lang tids venting.

4. Sjansene for at min sønn når han blir voksen ville latt forhuden forbli intakt, og være en del av en forsvinnende liten minoritet av jøder uten brit mila, er usannsynlig.

5. Omskjæring av min sønn var ikke bare viktig for meg. Nærmest alle voksne menn med en jødisk identitet vil bebreide sine foreldre om de ikke ble omskåret som spedbarn. Belastningene inntil han selv kunne bestemt, ville nok være høye.

Brit mila handler ikke om å frarøve sønnene mine frihet i frykt for å «miste» dem. Min sønn kan, selv med sin brit mila, forlate det jødiske samfunnet og bli en del av et annet kulturelt samfunn. Selv om det er en skremmende tanke for meg, kan han bli både prest og rabbiner. Det er kunnskap om jødedommen som skaper interessen for å leve et jødisk liv, ikke brit mila. Det kan være en belastning for barn med en jødisk identitet å vokse opp uten brit mila. De kan til og med få alvorlige psykiske og følelsesmessige belastninger.

Det er ikke fordi det jødiske samfunnet utøver sosial kontroll. Det er ingen former for oppsyn, press, trusler eller tvang. Dersom jeg ikke hadde blitt omskåret, ville ikke belastningene ha blitt påført av de andre barnas reaksjoner heller. Identitetsbelastningene klarer man å skape helt på egen hånd, ved å se på andre.

Det er tungt å høre at man lemlester sitt barn. Det er enda tyngre når det ikke blir gitt noen videre begrunnelse for slik ordbruk. Ordet lemlestelse vekker sterke, antakelig tilsiktede, reaksjoner på grunn av sine negative konnotasjoner. Minoritetslivet i Norge blir vanskeligere av at meningsmotstandere bruker krenkende ord uten hensyn til ordets definisjon. Det er godt at foreldre i Norge har mulighet til ikke bare å oppfylle sine religiøse forpliktelser, men også sine liberale forpliktelser som brit mila kan være. Ansvarlige foreldre må ta i bruk kost-nytte-analyser iblant for velge det riktige for sine barn.

Majoriteten av den jødiske befolkningen er ikke religiøse, så det er ikke den religiøse forpliktelsen jødiske foreldre forsøker å oppfylle. De medisinske grunnene alene er ikke gode nok for å hevde at brit mila var det riktige valget av meg for min sønn.

Kostnaden av at min sønn vil bebreide meg om noen år veier derimot tungt. Den sannsynlige takknemligheten han vil vise for at han slipper å fjerne forhuden som voksen, er et viktig liberalt element i min kost-nytte-analyse. Selv uten det religiøse påbudet virker omskjæring av vår jødiske guttebaby som en god beslutning.

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 13.39