Fredag 20. april 2018
REFORMATOR: Den danske universitetsreformen ble innført av Anders Fogh Rasmussens liberalkonservative regjering i 2003. Her er eks-statsministeren på besøk ved Københavns universitet i fjor høst. FOTO: CHARLOTTE DE LA FUENTE, RITZAU/NTB scanpix
Danske universiteter er blitt mer markedsorienterte etter at de ble skilt ut fra staten, hevder professor:
Vi er et skrekkeksempel
I Danmark har universitetene vært selvstyrte siden 2003. Det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener professor Heine Andersen.

Fra stat til foretak?

Regjeringen ønsker å se nærmere på om norske universiteter skal løsrives fra staten. Tanken er at institusjonene skal bli mer selvstendige.

Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø (V) har derfor satt ned et utvalg som blant annet skal utrede om det vil være fornuftig å innføre foretaksmodellen i norsk akademia.

Siden 2003 har den danske universitetssektoren vært organisert etter en slik modell. Og det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener sosiologen Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet.

– Da universitetene fikk status som selveiende institusjoner, ble det samtidig innført en toppstyrt ledelsesstruktur som har vært ødeleggende for forskernes frihet, sier han.

Fakta

Akademia og staten:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på forholdet mellom akademia og staten.

• I dag er norske universiteter og høyskoler organisert som statlige forvaltningsorganer.

• Regjeringen setter nå ned et utvalg som skal utrede om universitetene bør skilles ut fra staten.

• Én av modellene som skal utredes, er foretaksmodellen. Den vil gjøre institusjonene til selvstendige juridiske enheter.

• Kritikerne mener utredningen er ideologisk motivert, og at foretaksmodellen vil innebære kommersialisering av norsk forskning og undervisning.

Eksternt styreflertall

Reformen førte til at danske universiteter blant annet kunne akkumulere egen kapital. Det er styrene som er institusjonenes øverste organ, og et sentralt premiss i den danske universitetsloven er at det skal være et såkalt eksternt styreflertall.

Det er altså styret som ansetter rektor, mens rektoren på sin side ansetter dekanene ved sitt universitet. Dekanene igjen ansetter lederne av de mange ulike instituttene.

– Vi har altså en hierarkisk ledelse ved våre universiteter som heller ikke er demokratisk valgt, sier Andersen.

Han mener det er problematisk å innføre en modell fra forretningslivet i den akademiske sektoren:

– Styret i et aksjeselskap velges av, og må stå til rette for, en generalforsamling, men slik er det ikke på universitetene. Her har vi en ledelse som må svare til et universitetsstyre med eksternt flertall og ikke trenger å stå til regnskap for sine beslutninger for andre på institusjonen eller for politikerne.

– Drastisk endring

Heine Andersen ga i fjor ut boka «Forskningsfrihed», hvor han blant annet går grundig gjennom strukturendringene i det danske utdannings- og universitetssystemet.

Etter at de danske universitetene hadde opplevd stor grad av frihet og demokrati på 1970-tallet, ble skruen strammet kraftig til utover på 1980-tallet, og det kulminerte med universitetsloven i 2003.

Loven ble banket gjennom av et tverrpolitisk flertall. Partiene på den danske høyresida fikk støtte av de danske sosialdemokratene.

– Loven i 2003 medførte en drastisk endring, og jeg tolker det delvis som en reaksjon på at studentene hadde mye makt på universitetene på 1970-tallet. Den gangen hadde både studenter og ansatte direkte innflytelse over hvem som satt i ledelsen.

Samtidig kommer man ikke bort fra at Danmark gjør det svært godt på rangeringene til den europeiske organisasjonen European University Association. De danske universitetene scorer godt på parametere som måler organisatorisk og økonomisk selvstendighet.

Norge kommer derimot svært dårlig ut på disse målingene. Men Heine Andersen advarer den norske regjeringen mot å se til hans hjemland når de nå skal utrede om universitetssektoren kan bli mer uavhengig.

– Jeg mener at Danmark er et skrekkeksempel, sier han og viser til en rapport fra Lincoln University i England om forskningsfrihet i EU-landene. Her havner Danmark nederst på rangeringen.

– Det avspeiler at friheten for ansatte og studenter internt på universitetene er minimal.

Etter at danske universiteter ble selvstyrende, er de blitt langt mer opptatt av å lansere forskningsprosjekter som er lukrative økonomisk, mener Andersen.

– Én effekt av at universitetene er blitt mer toppstyrte, er at de i større grad drives som en forretning. Det fører også til at de må gå på jakt på penger. Forskningsprosjekter som har lett for å utløse eksterne midler, blir prioritert, sier han.

Dermed bekrefter Andersen det jussprofessor Hans Petter Graver tidligere har uttrykt til Klassekampen: at grunnforskingen kan bli skadelidende om foretaksmodellen blir innført i norsk akademia.

Fra forskning til faktura

I Danmark blir denne utviklingen som regel omtalt i slagordet «fra forskning til faktura».

En del av den danske forsk­ningen finansieres gjennom eksterne midler fra private fond som Novo Nordisk Fonden, Carlsbergfondet og A.P. Møller Fonden.

At danske universiteter er blitt mer markedsorienterte etter 2003, bekreftes også av professor Peder Andersen ved Københavns Universitet.

Han har gjennom mange år vært sentralt plassert i dansk akademia, blant annet som mangeårig nestleder i Det Frie Forskningsråd.

– Det er liten tvil om at forsk­ning innen naturvitenskapelige og medisinske fagfelt utløser mer eksterne midler enn forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, sier han.

Han påpeker videre at denne skeivfordelingen forsterkes med den nåværende ledelsesstrukturen ved danske universiteter.

– Organiseringen hvor rektor, dekaner og instituttledere blir ansatt, har vært med på å forsterke markedsorienteringen. Hvis man har en ledelse som er opptatt av å hente inn eksterne forskningsmidler fra private fond, får det betydning for hvilke ledere man ansetter nedover i systemet.

Det vil igjen virke inn på den interne fordelingen av midler på de ulike instituttene, påpeker han.

– Som sagt, har det vært en markedsdreining i dansk akademia de siste 15 årene. Tankegangen har også vært en trussel mot bredden i dansk forskning, sier Andersen og viser til Novo Nordisk Fonden, som er etablert av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk.

– Dette fondet har langt lettere for å støtte forskning som er rettet inn mot å utvikle nye medisiner, enn forskning som innretter seg på å forhindre bruk av medisiner.

– Ikke avgjørende

Samtidig tror ikke Peder Andersen det er modellen med selveiende universiteter som har vært drivende i denne utviklingen.

– Det avgjørende vil være hva samfunnet ønsker at et universitet skal være. Politikerne kan jo sikre en god styringsmodell for universitetene ved å gjøre forandringer i loven. Det er også mulig å rekruttere inn folk i styrene som har god kjennskap til universitets egenart, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 24. januar 2019
Vebjørn Sand vil reise fem lysende søyler i Holmen­kollen for å markere 75-års­dagen for frigjøringen. Kommunen har foreløpig ingen andre planer for kunstmarkeringer av jubileet.
Onsdag 23. januar 2019
En ny studie viser at vanlige arbeidsfolk er mindre synlige i dagens medie­bilde enn for 20 år siden. Norske journalister har «middelklasseblikk», mener forsker.
Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.