Fredag 20. april 2018
ØRKENKRIGER: En soldat fra Den revolusjonære kommandohæren (MaT), en opprørsmilits som har vært stasjonert med norske spesialstyrker i Tanf sørøst i Syria. FOTO: MaT
• Militskilder bestrider Solbergs Syria-historie • Leder: Prøvde å få Norge med i Assad-kamp
Ba Norge krige mot regimet
Undersak

Tidslinje

• 11. mars 2016: Muhannad al-Talla fra Den nye syriske hæren (NSyA) sier han kjemper mot både IS og Assad-regimet.

• 2. mai 2016: Solberg-regjeringen varsler at norske soldater skal til Jordan for å trene opprørere som skal kjempe mot IS i Syria.

• Juni 2016: Spesialstyrkesjef Nils Holte sier til VG at de skal trene soldater som skal inn i NSyA. Stortinget sier ja til at norske styrker kan gå inn i Syria.

• Januar 2017: NSyA endrer navn til Den revolusjonære kommandohæren (MaT).

• 11. april 2017: VG rapporterer at norske spesialstyrker skal befinne seg på basen i Tanf i Syria.

• 17. mai 2017: Syria Direct skriver at «MaT og andre USA-støttede opprørsstyrker» var i «timelange intense sammenstøt» med regimestyrker.

• 18. mai 2017: I koordinasjon med MaT bomber USA regimevennlige grupper som beveget seg mot Tanf.

• 20. mai 2017: Flere lokale medier rapporterer at irakiske styrker har sluset norske spesialstyrker inn til Tanf gjennom grenseposten Al-Walid.

• 6. juni 2017: USA- koalisjonen slår til mot Assad-lojale styrker. Al-Talla sier at han ba norske soldater delta i kamp mot styrkene, men at nordmennene svarte at de ikke hadde mandat til å bekjempe regimet.

• 20. oktober 2017: Norge avslutter ifølge Erna Solberg den operative delen av oppdraget i Syria og Jordan.

UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.

SYRIA

Tirsdag skrev Klassekampen at en syrisk milits Norge har støttet i kampen mot Den islamske staten (IS), også kjemper mot regimet til Bashar al-Assad.

Mandatet til de norske styrkene var at grupper Norge trener, bare skulle slåss mot IS. Da Rødt-leder Bjørnar Moxnes utfordret statsminister Erna Solberg på om ikke dette var i strid med mandatet, svarte Solberg følgende fra Stortingets talerstol:

– De opplysningene som nå har framkommet, er hva disse styrkene har gjort etter at Norge har avsluttet sitt oppdrag.

Ifølge Solberg har ikke opprørerne Norge bisto i Syria, kjempet mot Assad-lojale styrker før Norge avsluttet den operative delen av oppdraget 20. oktober i fjor.

Dette bestrides av opprørskilder og lokale nyhetsrapporter. En militsleder sier til og med at han i juni 2017 ba norske soldater delta i kamp mot regimevennlige styrker.

– Nordmennene deltok bare i kamper mot IS. Da Assads hær rundt juni 2017 begynte å rykke fram mot Tanf-basen, sa de norske soldatene klart fra at de ikke hadde mandat til kamper mot Assad, sier Muhannad al-Talla fra Den revolusjonære kommandohæren (MaT) til Klassekampen.

Fakta

Oppdrag Syria:

• I mai 2016 kunngjorde regjeringen at norske soldater skulle sendes til Jordan for å delta i opplæring av syriske opprørere, som en del av kampen mot Den islamske staten (IS).

• De rundt 60 norske spesial­soldatene skulle ifølge regjeringen også ha «mandat til å kunne trene, rådgi og gi operativ støtte fra syrisk territorium dersom operasjonskonseptet krever det».

• Oppdraget ble forlenget i mars 2017 og offisielt avsluttet 10. mars i år.

Betent område

Regjeringen varslet i mai 2016 at norske soldater skulle sendes til Syrias naboland Jordan for å trene syriske opprørere som skulle bekjempe IS. De norske spesialstyrkene fikk også mandat til å gå inn i Syria. Al-Talla, som er øverstkommanderende i MaT, sa til Klassekampen tirsdag at hans krigere hadde fått opplæring fra norske soldater ved en amerikansk base i Tanf sørøst i Syria.

Tanf er en strategisk utpost ved grensa til Irak og Jordan. Her akter MaT og andre opprørsgrupper tilknyttet Den frie syriske hæren (FSA) å blokkere hovedveien mellom Damaskus og Bagdad, og slik hindre at Iran-støttede militser kan bevege seg fritt mellom landene.

Regimene i både Syria og Irak har nære bånd til Iran.

Opptrapping

Det er uklart akkurat når de norske spesialstyrkene først rykket inn i Syria, men VG rapporterte i april 2017 at norske soldater da befant seg i Tanf.

De påfølgende månedene tilspisset situasjonen seg betraktelig i området: IS ble drevet tilbake, mens president Bashar al-Assads regimestyrker og allierte omringet og rykket nærmere USAs base.

• Nettstedet Syria Direct rapporterte 17. mai i fjor – altså fem måneder før Norge trakk seg ut – at «MaT og andre USA-støttede opprørsstyrker» fem dager i forveien hadde vært i «timelange intense sammenstøt» med regimestyrker ved kontrollposten Zaza 100 kilometer nord for Tanf.

• Da en konvoi med regimelojale militser nærmet seg basen 18. mai, utførte USA flyangrep mot konvoien i koordinasjon med MaT. Ifølge det opprørsallierte nyhetsbyrået Hammurabi’s Justice News «lanserte MaT et stort angrep mot Iran- og Assad-militser» denne dagen i Mafraq al-Zarqah, rundt 27 kilometer fra Tanf. Fem stridsvogner, tolv militære kjøretøy, fire av dem med maskingevær, skal ha blitt ødelagt.

• I slutten av mai samme år lanserte flere opprørsgrupper i regionen offensiven «Landet er vårt». Ibrahim al-Idlibi, en talsmann og rådgiver for FSA, sier til Klassekampen at MaT deltok i offensiven og at gruppa kjempet mot både Assads hær og militser knyttet til regimet.

I juni 2017 gjorde Assad-allierte styrker et nytt forsøk på å rykke fram mot Tanf-basen. USA svarte da igjen med å bombe konvoien.

Ifølge Muhannad al-Talla i MaT var norske soldater på basen rundt dette tidspunktet. Al-Talla skal da ha bedt de norske styrkene om å bli og forklarte at «det er regimehæren som rykker fram mot oss, altså må vi forsvare oss».

– Men de norske styrkene sa de ikke hadde mandat til å delta i kamper mot Assad-styrker uansett. De trakk seg ut av basen, sier han.

Al-Tallas soldater rykket da ut til fronten sammen med amerikanerne, uten de norske soldatene.

Militslederen forteller at nordmennene var på plass igjen i Tanf en drøy måned senere. I løpet av høsten samme år fikk han imidlertid beskjed om at «en politisk beslutning var fattet» om at Norge skulle trekke seg ut for godt.

– De pakket sammen og dro. Det er trist at de trakk seg ut. Vi trenger all støtte vi kan få, sier al-Talla.

Vil ikke kommentere

Onsdag ettermiddag skrev Forsvarsdepartementet (FD) i en e-post til Klassekampen at «lokale grupper som kjemper mot Isil» ikke hadde kjempet mot Assad-regimet «mens de ble trent opp av Forsvaret». Isil er et annet navn på IS.

«FD er ikke kjent med at slike grupper har kjempet mot Assad-regimet etter at Forsvaret avsluttet treningen med dem», heter det videre.

Departementet har verken ønsket å kommentere al-Tallas uttalelser eller si hvilke opprørere Norge har støttet i Syria.

«Av hensyn til sikkerheten til egne styrker og i tråd med koalisjonens mediepolicy vil vi ikke gi detaljer forbundet med operasjonen eller annen informasjon av operativ karakter. Dette inkluderer hvilke styrker eller grupper de norske soldatene trente,» skriver FD i en egen e-post.

Når Klassekampen kontakter Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), svarer FOH at de ikke har noen ytterligere svar ut over det Forsvarsdepartementet allerede har gitt.

«Vi kommenterer ikke detaljer rundt våre spesialstyrkers bevegelser», skriver informasjonsoffiser Ivar Moen og viser til at soldatenes sikkerhet må ivaretas.

Mot IS og Assad

Erna Solberg gjentok tirsdag sin tidligere uttalelse om at Norge aldri hadde noen garanti om hvor lojaliteten til opprørsgrupper Norge har trent, ville ligge etter at opplæringen var avsluttet.

Opprørsleder Muhannad al-Talla uttalte allerede i mars 2016, i et intervju med den opposisjonsvennlige tv-kanalen Orient News, at både IS og Assad var hans fiender.

Dette var noen uker før Norge varslet sin deltakelse i USAs militsprosjekt, der det uttalte målet var å bare nedkjempe IS. Overfor Klassekampen har al-Talla også avvist at han inngikk noen avtale med USA-koalisjonen, som Norge tilhører, om å ikke kjempe mot andre enn IS.

utenriks@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
SANKSJONER: USA øker presset på Iran. – De kan komme til forhandlingsbordet, eller de kan se økonomien sin bli knust, sier USAs spesialutsending til landet.
Mandag 24. juni 2019
PRESS: Donald Trump går til nye skritt i den økonomiske krigføringen mot Iran. Amerikanske myndig­heter er overrasket over hvor hardt sanksjonene ­rammer økonomien i landet.
Lørdag 22. juni 2019
DRONEDUELL: Gjensidige anklager kan ha stanset USAs angrep på en iransk radar- og rakettbase.
Fredag 21. juni 2019
JUBLER: Nytt ­ambisiøst klimamål feires av de røde partiene i Danmark. Men stemningen i regjeringsforhandlingene er laber.
Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.