Klassekampen.no
Tirsdag 17. april 2018
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM
Ideen om at kommunene flår hyttefolket, har ingen rot i virkeligheten.
I hytt og pine

Fremskrittspartiet vil fjerne eiendomsskatten, særlig for hytteeiere. Hvis ikke, truer partiets finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad med å gi dobbelt stemmerett til hytteeiere som betaler eiendomsskatt, slik at de også kan avgi stemme i hyttekommunen. Noe mindre gjennomtenkt skal du lete lenge etter. Før Njåstad uttalte seg, kunne han i det minste lest forskningsrapporten som regjeringen fikk utredet i 2015. Den viste at kommunene taper på hyttebygging.

«Vårt primærstandpunkt er at vi vil eiendomsskatten til livs. Det gjelder både for hus og hytter. Men når det gjelder eiendomsskatt på hytter, er det særlig ille. De som betaler eiendomsskatt på hytter, har null påvirkning på politikken i kommunene», sa Njåstad til VG 8. april. Eiendomsskatt på hytter og fritidseiendom er stadig under angrep. I 2016 uttalte Hytteforbundet at «små kommuner flår hytteeierne». I 2017 presenterte NRK bildet av fortvilte hytteeiere som «må betale eigedomsskatt i ein kommune dei ikkje bur i» (20. desember). En hytteeier mente dette var urettferdig, med støtte fra generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund: «Du deltek ikkje i kommunevalet, du har ingen innflytelse på korleis pengane vert brukt. I hyttekommunar bidreg hytteeigarane med vesentleg større midlar inn i kommunekassa, enn til infrastrukturen som hytteeigarane dreg nytte av», sa Meyer til NRK. Det er ikke sant.

«Mange kommuner gjør det de kan for å lokke til seg hyttefolket. Det taper de penger på», skrev forskning.no 29. mars 2015. Det var ett av hovedfunnene i en studie Telemarksforskning, Agderforskning og Senter for økonomisk analyse, i rapporten «Inntekter og utgifter i hyttekommuner». Rapporten ble laget på oppdrag av Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD).

Studien omfattet seks kommuner med et stort antall hytter, sommer- og vinterdestinasjoner, små og store kommuner, med og uten eiendomsskatt. Regjeringen ønsket mer innsikt i hvordan hyttekommunene håndterer ekstra oppgaver og utgifter som hyttene påfører. Studien viser at de kommunale inntektene er mindre enn kostnadene hytteboerne genererer, og at «kommunene har begrenset kunnskap om hvordan hyttebebyggelsen påvirker utgifter og inntekter i kommunene». Utgiftene gjelder særlig økte helse- og omsorgstjenester. Kommunene er nemlig forpliktet til å yte slike tjenester til alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av bosted. «Flere av casekommunene påpeker at hyttebeboerne tilbringer mer tid på hytta nå enn tidligere» noe som «bidrar til å øke merutgiftene i helse- og omsorgstjenestene», særlig utgifter til lege- og hjemmehjelp. I tillegg kommer økte utgifter til saksbehandling og tekniske tjenester.

«Ut fra et rent kommunaløkonomisk perspektiv indikerer våre anslag at hyttebebyggelsen medfører større utgifter enn inntekter for hyttekommunene», konkluderer forskerne. Selv om hyttebygging vurderes negativ i et kommunaløkonomisk perspektiv, viser funnene at økt antall hytter kan generere direkte og indirekte ringvirkninger som gir økt lokal verdiskapning og økte skatteinntekter fra hyttekommunens egne innbyggere. Men lite av dette går inn i kommunekassen: Studien viser at hyttefolket sikrer kommunens innbyggere 11.900 gjennomsnittlige kroner i økt bruttoinntekt, men bare 900 av disse kronene finner veien inn i kommunekassa. Påstanden om at kommunene «flår» hyttefolket, har altså ingen rot i virkeligheten.

«Å knytte landeierskap til stemmerett er et usjarmerende ekko fra noen århundre tilbake», skriver Dagbladet på lederplass om Frps utspill 10. april, og viser til at 45 kommuner i Norge har flere hytteeiere enn antall innbyggere i kommunen. Men hva er dobbel stemmerett i hyttekommunen? Gjelder det ektepar som eier en hytte, og de hyttene som eies av flere familier, og de hyttene som eies av flere familier? I så fall vil andelen kommuner hvor hyttefolket kan få politisk overtak, fort bli vesentlig høyere. Da kan hytteeierne skreddersy kommunenes prioriteringer etter deres behov: Samferdsel, arealpolitikk, næringspolitikk, eiendomsskatt, prioriteringer innen skole, barnehager, helse og eldreomsorg. I Steigen er vi avhengig av hurtigbåt. Hvis Frp får bestemme, må vi nok nøye oss med helgebåten som bringer hyttefolket fra og til Bodø.

bkjellsdottir@gmail.com

Ottar Brox, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord, Wegard Harsvik og Mona Ringvej skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 19. april 2018 kl. 10.17