Klassekampen.no
Mandag 16. april 2018
HER FOR Å HJELPE DEG: Roboter gis påfallende ofte kvinnenavn og -utseende. Her Jia Jia, en kinesisk robot. FOTO: JOHANNES EISELE, AFP/NTB SCANPIX
Hvorfor er vi så opptatt av at våre robot-assistenter skal ha et kjønn?
Siri, er du kvinne?

I går spurte jeg Siri: Hvorfor har du kvinnestemme? Interessant spørsmål, svarte hun. Siri har rett: Det er interessant at verdens tre mest berømte taleassistenter Apples Siri, Amazons Alexa og Microsofts Cortana alle er laget for å ligne kvinner i lyd. For hvorfor ønsker vi at roboter skal ha et kjønn eller i det hele tatt minne om mennesker?

Verdens første chatbot bar også kvinnenavn, Eliza, og ble laget allerede på 1960-tallet. Personene som skulle teste roboten fant snart at brukerne utviklet så sterke emosjonelle bånd til den kunstige intelligensen at de faktisk heller ville diskutere problemene sine med Eliza, enn med virkelige mennesker. Skaperne bestemte seg snart for å avvikle Eliza i 1966. Herfra kommer fenomenet Eliza-effekten, der man attribuerer menneskelige egenskaper til kunstig intelligens.

Siri, Alexa og Cortana er ikke terapeuter, men fungerer som døgnet-rundt-assistenter som kan påkalles når som helst. De bistår deg i å booke avtaler, slå opp nødvendig informasjon og kan gi deg råd om antrekket ditt (dersom du har utstyrt roboten med et kamera, som versjoner av Alexa har), i tillegg til å være en samtalepartner om du skulle trenge det. Som i TV-serien Mad Men blunker de til ideen om at en dedikert assistent kan være så mye mer.

Chatbotene er altså utviklet med personlighet. Siri har såkalte «påskeegg» i seg: skjulte overraskelser man kan snuble over ved å stille bestemte spørsmål. Både Siri og Alexa kan ha en flørtende tone overfor sine brukere, og blir ofte konfrontert med spørsmål med seksuelle undertoner, og kanskje en emosjonell og romantisk relasjon. Cortana måtte lære seg å ta igjen da roboten straks etter lansering ble konfrontert med seksuell trakassering.

Chatboten Ross ble lansert i 2016 og hjelper deg med å raskt grave fram relevante juridiske dokumenter og kilder – og har et mannlig navn. Hvorfor? Kanskje fordi Ross skal bistå deg i å finne fram sentrale jobbdokumenter. En seriøs robot som Ross har med andre ord en profesjon, og befinner seg langt unna det rotete feltet knyttet til privatsfæren og sensitiv informasjon.

Ross er sannsynligvis er langt billigere i drift og enklere å utvikle enn Alexa og Siri. Disse taleassistentene skal kunne ta imot hvilket som helst spørsmål fra hvem som helst. Noe jeg skulle tro utgjør en ganske så kompleks algoritme, som er basert på utrolige mengder (verdifulle) data.

De jeg har nevnt her utgjør så klart bare noen få av hundrevis av chatboter og ikke alle føyer seg inn i dette mønsteret. Noen ligner Ross, og hjelper med å sortere informasjon innen ulike felt, mens andre fungerer som en slags venn som tilfeldigvis er veldig god på stressmestring. Woebot er en vennlig chatbot, som også hyppig referer til sin intelligens som nettopp kunstig – og er heller ikke kjønnet. I beslektede Replika kan du selv velge navnet til det som markedsføres som en din nye «bestevenn».

Men hvorfor hadde spesielt de tidlige chatbotene kvinnenavn? Kanskje av historiske grunner. I «Kvinner og makt» forteller Mary Beard om en lang vestlig tradisjon for å stenge kvinnestemmen ute fra offentligheten gjennom å sammenligne den med gneldring og bjeffing. Kvinnestemmen har faktisk så mye historisk bagasje at kvinner fortsatt har et problem med å bli hørt og med å framstå som myndig i det offentlige liv. Margaret Thatcher gikk i stemmeterapi for en grunn, hun ville bli tatt seriøst av sine kolleger.

Jeg kan selvsagt bare spekulere, men jeg tror det var viktig at den nye teknologien framstod som ufarlig – ikke som en konkurrent. At kvinnestemmen ikke tas seriøst er et problem for mange kvinner, men sikkert hendig når man skal introdusere ny teknologi som mange også frykter på markedet. Selve ordet robot kommer som kjent fra det tsjekkiske ordet for slave. Man ønsket at brukerskaren skulle se på teknologien nettopp slik: servil og underlagt brukerens behov.

Verdens mest berømte fysiske roboter bærer også kvinnenavn: Sophia, Erika, Jia Jia og Harmony, og de er alle laget for å tilfredsstille brukeren på ulike vis.

Teknologiske revolusjoner er ikke frikoblet fra spørsmål om kjønn og makt. Den foreløpige utviklingen av roboter sier noe om retningen som så langt er staket ut av en sørgelig hvit og mannsdominert bransje.

– Hei, Siri!

– Hei.

– Har du kjønn?

– Beklager, det har jeg ikke svaret på.

hanneskog@gmail.com

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Sumaya Jirde Ali skriver i Klassekampen mandager. Hanne Linn Skogvang er gjesteskribent.

Artikkelen er oppdatert: 19. april 2018 kl. 10.13