Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bygdeliv: Realismen slår sprekkar i den litterære skildringa av bygda. Er det vitalismen som vender tilbake? Blir vi heimsøkte av ideologiske spøkelse?

Ville tilstandar i undergangslandet

MYTISK? Kva seier det fantastiske, burleske, valdelege og vitalistiske i litteraturen om livet på bygda i vår tid? Bilde frå Herdalssætra, øvst i Norddal eller Dalsbygda, ei bygd i Norddal kommune i Møre og Romsdal. FOTO: HENNY STOKSETH/WIKICOMMONS

– Du er oppvaksen på bygda, er du ikkje? Då eg nyleg fekk dette spørsmålet, vart eg plutseleg usikker på svaret. Rett nok vaks eg opp på Godøy, ei øy der mange av dei cirka 1000 innbyggjarane har inntektene sine frå fiskeri og sjøfart. Eg og venene mine hadde kaninar som vi tigga høy til på gardsbruka utanfor byggefeltet, og vi tok ofte hunden med på fjellet, der vi møtte både sau og hjort. Men etter at eg nyleg såg nærmare på korleis bygda blir framstilt i norsk samtidslitteratur, vart eg brått i tvil om heimstaden min var landleg nok. Sjølv om vi øybuarar måtte ta ferja til Ålesund for å shoppe, hugsa eg det som at eg vaks opp i moderniteten – og det er liksom ikkje slik bygda er i litteraturen.