Fredag 13. april 2018
DELTAR IKKE: Miski Mahmed (foran), Yvonne Mukieshimana (til venstre) og Hanan Mahnin ved Kuben videregående skole i Oslo styrer unna nettdebattene av frykt for å bli sjikanert eller få «hate» tilbake.
Flykter fra nettdebatt
Undersak

VG stenger døra for falske profiler

– Ungdom som frykter å bli hetset er velkomne til oss, sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.

Hun viser til at VG nylig har tatt flere grep for å stanse hetsing i avisas kommentarfelt på nett og i sosiale medier som Facebook og Snapchat.

Et av tiltakene som nylig ble innført er at alle som vil delta i kommentarfeltet på VG.no må logge seg inn via Schibsteds innloggingstjeneste Spid. Dermed skal det bli vanskeligere å debattere på VG under en falsk brukerprofil, noe som har vært mulig tidligere via for eksempel Facebook.

– Å få bukt med anonyme eller falske profiler er viktig for å stanse alle tilløp til hets. Nivået på debatten i kommentarfelt har alltid blitt kritisert, men vi ser at det skal mindre til nå for at debatten kommer inn i ensidig spor, sier Håndlykken.

VG har egne retningslinjer for akseptabel oppførsel på alle plattformer som avisa benytter for å publisere artikler og annet innhold, enten det er Facebook, Snapchat eller VG.no.

Såkalte moderatorer som overvåker kommentarfeltene skal sørge for at ingen går over streken.

– Når ungdom bruker sin stemme i demokratiet, gjør de det ikke nødvendigvis på den måten som de andre forventer. Vi opplever likevel at de har et høyt engasjement, som når de konsumerer våre saker på Snapchat, sier Håndlykken, som synes funnene i den nye medieundersøkelsen likevel gir grunn til bekymring.

– At de yngre forsvinner fra kommentarfeltene er et viktig signal vi må ta til oss. Vi er opptatt av at VG skal være en attraktiv arena for ungdom som vil diskutere viktig nyhetsjournalistikk.

De yngre blir skremt vekk fra å delta i nettdebatter, viser ny undersøkelse. Hver femte ungdom har opplevd hets på sosiale medier.

Medier

– Jeg kommenterer aldri et innlegg fordi jeg er redd for å få «hate» tilbake. I stedet leser jeg bare det som står og trykker «like» på det jeg liker, sier Hanan Mahnin.

Hun og de to andre elevene Klassekampen møter på Kuben videregående skole i Oslo gjør som ungdom flest: De bidrar sjelden i debatter på sosiale medier eller i avisenes kommentarfelt.

Tall fra Medieundersøkelsen 2018 viser nemlig at det er langt færre blant de yngre som ytrer seg i nettdebatter nå enn for fire år siden. Medie­forsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen mener det er en sammenheng mellom den lave deltakelsen og at flere opplever hetsing på nett.

– Vi tror de unge skremmes vekk. Det er bekymringsfullt, fordi nettdebatter er et viktig lavterskeltilbud for å diskutere samfunnsviktige spørsmål, sier Knudsen, som har vært faglig ansvarlig for undersøkelsen.

Fakta

Netthets øker:

• 21 prosent i aldersgruppa 16–25 år har blitt utsatt for hets på sosiale medier, viser den årlige medieundersøkelsen i regi av Nordiske Mediedager i Bergen.

• Kun 4 prosent blant de yngre debatterer på nett ukentlig.

• 93 prosent av alle nordmenn deltar aldri eller sjelden i medienes nettdebatter.

• Årets medieundersøkelse er basert på 802 svar fra et representativt utvalg av befolkningen og journalister.

Flykter fra hets

Medieundersøkelsen gjennomføres årlig og vil bli presentert i sin helhet under bransjetreffet Nordiske Mediedager i Bergen i mai. I år har forskerne rettet søkelyset mot yngre mediebrukere, slik den også gjorde i 2014.

I 2014 svarte om lag halvparten i aldersgruppa 16–25 år at de hadde deltatt i nettdebatter i medienes kommentarfelt og på sosiale medier.

Fire år seinere er denne andelen redusert til én av tre blant de yngre. Blant de eldre er tendensen motsatt.

Undersøkelsen viser også en annen tendens som bekymrer forskerne:

21 prosent av de spurte mellom 16 og 25 år svarer at de har blitt utsatt for hetsing på sosiale medier.

Da det samme spørsmålet ble stilt i 2014, svarte bare 14 prosent bekreftende.

Erik Knudsen mener det kan være flere årsaker til at netthets brer om seg blant de yngre. En av dem kan være framveksten av nye tjenester som tillater at brukerne er anonyme, som Jodel og Sarahah.

– Vi ser også fra andre rapporter og fra medienes omtale at hetsing er et økende fenomen. Ikke minst på tjenester som gir mulighet til å hetse uten at det nødvendigvis får noen konsekvenser, sier Knudsen, som er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Redde for å delta

Ungdommene ved Kuben videregående skole på Økern trekker også fram faren for å bli hetset som forklaring på hvorfor de ikke legger igjen egne kommentarer.

– Jeg deltar aldri selv fordi jeg ikke vil bli dratt med i en eller annen krangel, sier Yvonne Mukieshimana.

– Jeg er redd det skal komme noen som er smartere enn meg og kommentere på det jeg har sagt, sier Miski Mahmed.

Ingen av de tre elevene har opplevd å bli hetset selv, men kjenner til flere som har slike erfaringer.

– For ikke lenge siden var det noen som opprettet en egen brukerkonto på Instagram som het «Kuben exposed», hvor folk kunne sende inn alt mulig av sladder, som hvem som hadde ligget med hvem. Men den ble raskt stengt, forteller Hanan Mahnin.

Etterlyser tiltak

Når omfanget av hets i nettdebatter øker, blir brukerne også mindre villige til å akseptere anonyme ytringer, viser undersøkelsen. 28 prosent av de yngre mener nå at mediene bør tillate anonyme innlegg, noe som er en nedgang på 12 prosent. Hver tredje blant de yngre mener mediene bør gripe mer inn og fjerne ytringer mer enn de gjør i dag.

Også i aldersgruppen 25 år og eldre er det flere som ønsker at mediene inntar en mer restriktiv holdning til ytringer som tillates.

Selv om de fleste store mediehusene har innført moderatorer som overvåker kommentarfeltene, kan det ta tid før de yngre vender tilbake, mener Erik Knudsen.

– Kommentarfeltene har et dårlig rykte som det vil ta tid å endre. Har man en oppfatning av at det er mye sjikane i nettdebatter, og selv har vært utsatt for hetsing i sosiale medier, er man gjerne mindre interessert i å delta, sier han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.