Klassekampen.no
Torsdag 12. april 2018
SKATTKISTE: Boligen har gjort at mange vanlige folk har fått delta i formuesveksten. Her et hus på flyttefot. FOTO: KATHERINE JOHNSON, FLICKR
Folkets formue
Er boligen din et hjem eller en investering?

Forrige uke skreiv Klassekampen om Marit Eikemos nye roman «Gratis og uforpliktande verdivurdering». Paret i boka blir rådet til å selge den leiligheten de bor i for å kjøpe noe større, noe som fører til at de begynner å gjøre opp regnskap på flere områder i livet. Ifølge forfatteren er dette et eksempel på den materialismen som vi alle er fanget i.

Likevel hersker det en viss motvilje mot å omtale boligeierne som økonomiske aktører i offentlig debatt. Dette ser en særlig når det kommer forslag om økt skattlegging av bolig. Bolig er noe alle må ha og som vi kjøper for å bo i, derfor er det urimelig å kreve skatt av det.

Er det så enkelt?

I Norge har en ført en aktiv politikk for at folk skal eie egen bolig, noe som har virket. 77 prosent av husholdningene eier ifølge Statistisk sentralbyrå boligen sin selv, og andelen selveiere har endret seg lite de siste 20 årene. De fleste eier bare én bolig, og når de selger, er det for å kjøpe ny.

Men hva slags bolig en kjøper og når en kjøper den, er i høyeste grad økonomiske valg. Dersom en kjøper leilighet i ung alder i en periode der prisene stiger, vil denne utgjøre egenkapital når en skal kjøpe ny og større bolig seinere. Vinnerne på boligmarkedet er derfor de som hadde muligheten til å kjøpe tidlig eller som hadde flaks med prisveksten etter at de kjøpte. Eiendomsskatt eller annen skatt på bolig kan bidra til å utjevne disse forskjellene.

I et ny omfattende studie har økonomene Jordà m.fl. beregnet avkastninga på bolig og andre formuesobjekter i 16 vestlige land helt fra 1870 til 2015. De finner at avkastninga på bolig er nesten like høy som for aksjer og andre risikable plasseringer, og dessuten mindre usikker.

Tallene bekrefter ellers den kjente påstanden til stjerneøkonomen Thomas Piketty om at avkastninga på formue generelt er høyere enn veksten i økonomien («r > g»), noe som gjør at formuene vokser seg stadig større. Det er samtidig usikkert om dette kan fortsette, ettersom det forutsetter at det stadig er nye lønnsomme ting å plassere pengene i.

Historisk viser tallene uansett at vanlige folk har fått delta i formuesveksten gjennom å være boligeiere. Det kan være et argument for å fortsatt fremme en høy selveierandel, samtidig som en bruker skattepolitikken til å fordele gevinstene jevnere. Men da må vi godta at boligene våre også blir omtalt som investeringer.