Mandag 9. april 2018
KRITISK: Forslaget om å kutte antall postdager kan bety slutten for dagsaviser utenfor tettbygde strøk, sier Nationen-redaktør Irene Halvorsen. 8FOTO: TOM HENNING BRATLIE
• 150.000 husstander kan miste dagsferske aviser • Bransjen krever at staten fortsatt betaler for levering
Frykter kutt i Posten
Undersak

Kvikkas: Rigget for ansvar

Regjeringen vil slutte å betale for omdeling av lørdagsaviser i distriktet, som i dag koster om lag 100 millioner kroner i året.

Selskapet Kvikkas har ansvar for dette, men anbudsperioden utløper i november. Frist for innlevering av nytt anbud er i mai.

Daglig leder i Kvikkas, Stig Kleive, har ikke gjort noen forsøk på å beregne hvor mye det vil koste å overta for Posten også på hverdager, men stiller seg ikke avvisende til å søke dersom det blir aktuelt.

– Vi er absolutt rigga for å kunne påta oss mer ansvar. Vi har et veldig stort og kompetent apparat og leverer veldig god kvalitet på vår distribusjon av aviser, sier Kleive.

Da Kvikkas overtok for Posten på lørdager i november 2016, utløste det et skred av klager fra abonnenter som ikke fikk avisa.

Mange lokalavis­redaktører, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, meldte om store problemer i oppstartsfasen. Siden har leverings­kvaliteten blitt langt bedre, ifølge Kleive.

I dag distribuerer Kvikkas rundt 60.000 eksemplarer på lørdager, en nedgang på 17.000 siden oppstarten. Dette som følge av avisenes opplags­nedgang og fordi flere aviser har kuttet ut lørdagsavisa.

Rune Hetland
Bjørn Wisted
Det vil koste flere hundre millioner kroner å dele ut aviser i distriktene hvis Posten halverer antall postdager. Mediebransjen krever at regjeringen blar opp.

medier

Hvis du bor i distriktet og abonnerer på papiravis, skal du ikke lenger få dagens utgave på døra – om regjeringen får det som den vil.

Tidligere i år foreslo samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at Posten bare skal levere post annenhver dag fra 2020, og denne uka ble det kjent at Posten støtter forslaget.

I dag har Posten plikt til å levere aviser i såkalte ulønnsomme områder.

Men kostnaden ved å fortsette med avisomdeling til en «svært begrenset gruppe av befolkningen» kan ikke forsvares, skriver regjeringen i sitt hørings­notat.

I dag leverer Posten rundt 150.000 aviser daglig over hele landet.

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, mener at premisset om at avisene kommer få mennesker til gode, er feil.

– Dette vil ramme mange hundre tusen avislesere, og det vil ramme veldig skjevt. Konsekvensen kan bli at det blir slutt på dagsaviser utenfor tettbygde strøk, sier Halvorsen.

– Hvorfor er det rimelig at staten tar denne kostnaden?

– Næringslivet bygger ikke veiene de transporterer varene sine på selv, de heller. Avisdistribusjon er fortsatt en stor og viktig transportåre for nyheter og informasjon.

Fakta

Kutt i postombæring:

• Regjeringen foreslår at Posten bare skal levere post annenhver dag fra 2020.

• Forslaget vil redusere statens kostnader med rundt 500 millioner kroner årlig fra 2020.

• Posten leverer rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser på hverdager, til husstander i grisgrendte strøk.

• I 2016 overtok distribusjonsselskapet Kvikkas levering av lørdagsaviser, etter at Posten stanset sin lørdagsombæring.

Mange hundre millioner

Mediebedriftenes landsforening (MBL) har vært forberedt på at regjeringen ville kutte drastisk ned på antallet distribusjonsdager. Med dette for øyet har hovedstyret nedsatt et eget distribusjonsutvalg med representanter fra Schibsted, Amedia og andre mediekonsern. Enn så lenge har ikke utvalget klart å finne en fullgod løsning for å erstatte Postens budnett.

Selv om konsernene slår kreftene sine sammen for å utvide dekningsområdet, blir pris­lappen svært høy.

– Det dreier seg om kostnader i mange hundre millioners-klassen, uten at jeg kan si beløpet mer nøyaktig. Det kommer an på hvordan man rigger et sånt tilbud, for eksempel om man skal dekke alle nåværende abonnenter eller sette en grense et eller annet sted, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i MBL.

Til sammenlikning betaler staten rundt 310 millioner kroner i produksjonstilskudd til norske aviser hvert år.

Krever at staten bidrar

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser setter sin lit til at et flertall på Stortinget vil sette foten ned for Postens ønske om å kutte i antall postombæringsdager. Klassekampen skreiv i januar at de rødgrønne partiene og KrF mener at staten må bidra økonomisk til avis­omdeling i distriktet.

– Blir dette forslaget gjennomført, vil det ta livet av journalistikken. Lokalavisene er fortsatt helt avhengige av inntektene fra papiravisa. Et så kraftig kutt vil også svekke avisenes evne til digital omstilling og til å utføre samfunnsoppdraget, sier Hetland.

Hetland mener forslaget fra Samferdselsdepartementet er et brudd på statens forpliktelser om å legge til rette for likeverdig infrastruktur i distriktene.

– Posten ble ikke etablert for å gi god lønnsomhet, men for å sikre alle tilnærmet likeverdige muligheter, uansett hvor de bor i landet.

Viser til postbokser

Regjeringen skriver i sitt forslag at man kan leie postboks dersom man vil motta avis på utgivelsesdagen. Men Irene Halvorsen påpeker at 745.000 personer i Norge bor mer enn fire kilometer fra nærmeste utleveringssted.

– Det vil ikke være et reelt alternativ, slår hun fast.

Regjeringen argumenterer videre med at alle har tilgang til nyheter på tv og radio og at «få er avhengige av papiravisa for å få sitt umiddelbare informasjonsbehov dekket».

– Det er veldig interessant å se at en regjering som er opptatt av mangfold og valgfrihet mener at hvis leserne ikke får sin foretrukne nyhetskanal, kan de bare gå til en annen. Mange av avisene som blir hardest rammet, finnes det ikke noe reelt alternativ for, sier Halvorsen.

Hun forteller at Nationen jobber for å få flere over på digitalt abonnement. I dag er det kun ni prosent av avisas lesere som er heldigitale.

– En heldigitalisering av våre abonnenter måtte ha skjedd parallellt med kraftig utbygging av bredbånd. Det er ikke bare å trekke ut proppen. Det vil gi et stort og betydelig inntektsbortfall for en lang rekke aviser, sier hun.

Bjørn Wisted i MBL mener det er risikabelt å lene seg for mye på mediehusenes gladmeldinger om økte inntekter fra digital brukerbetaling, all den stund mellom 70 og 80 prosent av de samlede inntektene fortsatt kommer fra papir­avisa.

– De gode resultatene i mediekonsernene skyldes i stor grad at det er gjennomført kostnadskutt. At de digitale inntektene øker, betyr ikke at faren er over for medie­bransjen, sier han.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.01
Onsdag 19. desember 2018
Nasjonalmuseet gikk glipp av inntil 90 millioner kroner til kunstnerisk utsmykking. Finansdepartementet satte foten ned for samarbeid mellom museet og Kunst i offentlige rom.
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?