Lørdag 7. april 2018
BEGJÆR: I Marit Eikemos nye roman leder boligjakten inn mot våre innerste behov. FOTO: AGNETE BRUN
Til kjernen
Boligdrøm: Marit Eikemos romaner skildrer behovet for til­hørighet, et sted å bo med sine nærmeste, hvis man har noen.

BØKER

De siste tiårene er det norske boligmarkedet kommersialisert og estetisert inntil det gjenkjennelige: Alt virker likt, formet etter motens stilideal for kjøkken, bad og interiør. Annonsene i byene viser de samme stylede leilighetene: Boliger selges som drømmer om hvem du kan bli.

Så hvem ble vi, den norske middelklassen, vi som leser Klassekampen eller Marit Eikemos romaner? Hvem tror vi at vi er?

Den abnormt voksende middelklassen er noe nytt i Norge. På 1970-tallet skrev Ole H. Bremnes (1930–2018) diktet «Bruksnr. 3», etter hvert mer kjent som «Folk i husan». Tonsatt av sønnen Ola Bremnes ble sangen spilt inn sammen med søsknene Kari og Lars Bremnes, utgitt på plata «Folk i husan» i 1980, seinere antologisert som selve låta om fraflytting i distriktene:

Det sku bo folk i husan

Husan e som folk

Folk treng hus

Og hus treng folk

I all si tid

Jeg ble minnet om refrenget underveis i Marit Eikemos roman «Gratis og uforpliktande verdivurdering». Ikke fordi romanen minner meg om selve teksten, med hus som forfaller etter fraflytting i Nord-Norge. Det jeg blir minnet om, er sangens særegne, såre tone, som skildrer menneskelig behov for tilhørighet, et sted man bor med sine nærmeste, hvis man har noen.

Fakta

ROMAN

Marit Eikemo

Gratis og uforpliktande verdivurdering

Samlaget 2018, 222 sider

Hvor mye kan et land forandre seg på 40 år? Og hvor mye kan den offentlige samtalen endre seg? Ole H. Bremnes’ tekst skildrer de sørgelige restene av et fiskeri- og bondesamfunn som dør ut med omstrukturering og industrialisering av fisket og en stadig mer ulønnsom gårdsdrift i distriktene.

Marit Eikemo retter fra starten av forfatterskapet oppmerksomheten mot en voksende middelklasse i byene. Hun har riktignok skrevet en fremragende essaysamling om industrier og steder som forfalt, «Samtidsruinar». Likevel, i romanene dreier det seg ikke om å flytte fra, men om å flytte til noe. Middelklassen, funksjonærer og journalister, slik de framstilles i Eikemos bøker, har dømt seg selv til en evig jakt på bedre bolig, finere bad, flottere kjøkken, mer plass til unger, biler, sykler og ski.

Allerede i debut­romanen «Mellom oss sagt» er den kvinnelige hovedpersonens favorittsyssel å gå på visninger. Midtveis i romanen er hun fortvilet over at byens meklere har begynt å gjøre narr av henne. Det var jo hun som skulle gjøre narr av dem.

Også «Gratis og uforpliktande verdivurdering» starter med at Hanne, mor til to, er på frenetisk boligjakt, mens mannen, Andreas, er måtelig interessert. En god stund fortoner romanen seg som avansert feature­journalistikk om en moderne kjernefamilies jakt på et bedre liv – det vil si en større bolig – ispedd en porsjon Eikemo- satire. Beskrivelsen av hvordan det opphetede boligmarkedet verker i Hannes kropp, er kostelig:

Ho knyter neven og løyser den opp igjen, der er alltid noko som verker og er stivt, alltid noko som gjer vondt, alltid ei murrande kjensle i kroppen av at noko er feil. Ho drar pusten djupt. Lerkevegen 41 lyser ut av skjermen. Prisantydning langt over deira grense.

Alt i Hannes liv kretser om Finn, ikke en konkurrent til Andreas, men Schibsted- konsernets gullegg, markedsplassen på nettet hvor du kan få varsler for hvert nytt objekt som dukker opp i den delen av markedet begjæret retter seg mot. I Hannes tilfelle Lerkevegen, en vei i nabo­laget, med litt større boliger. Eller litt for store boliger. Derfor trenger familien gratis og uforpliktande verdi­vurdering. Meglere og bankfolks subtile ydmykelses­strategier er en del av plotet.

Etter hvert viser det seg at romanen kan leses som verdivurdering av mer enn boligmarkedet. Fra humoristisk featurejournalistikk dreier fortellingen eksplisitt i retning av et mer alvorlig Ibsen-stykke om sannhet og løgn. Skap etter skap åpner seg. Ut triller ikke fortidas skjeletter, men framtidas levende, små mennesker. Boligkjøpet strekker seg mot familiens økonomiske tålegrense, og skaper en tilhørende krise i parforholdet. Retrospektivt bringer historien fram hvordan Hanne og Andreas bærer på hver sine hemmeligheter.

Kommersialiseringen stopper ikke ved bolig­markedet. Også alt Andreas «ikkje veit» om Hannes egne rom kjennes som «eit press på kroppen». I det hele tatt er skildringen av hennes kroppslige murring, i full bredde, fortellingens styrke. Mot slutten åpner romanen rom mot langt noe større enn middelklassens problemer med valg av overflater på gulv og vegger: Frihetens negative side.

«Sånn som vi, og mange andre, lever i dag, er det berre eit lite vindauge for handling. […] Ein må forstå kor lite dette handlingsrommet er […]», sier Hanne, i en lang dialog med Andreas. Hun har i frihet gjort et valg som river føttene under hele hans tilværelse, hans tilhørighet, uten at selve valget skal røpes her.

«Gratis og uforpliktande verdivurdering» er skrevet i et relativt gjennomsiktig språk, uten litterær eksperimentering.

Eikemos roman setter ikke selve språket, men kulturelle og samfunnsmessige problemer under debatt. Det gjør hun til gjengjeld godt, i en fortelling som gir en isnende følelse av hva som er mulig å kjøpe og selge, i kjernefamiliens innerste rom.

tom.egil.hverven@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
Dramatisk: Virkeligheten er hard i Sara Stridsbergs «Kjærlighetens Antarktis», men det finnes også fliker av håp.
Lørdag 12. januar 2019
En kunst: Samtalene i «Lyset i støvsøylen» gir et rørende og presist bilde av hele mennesket Håkon Bleken.
Lørdag 5. januar 2019
Hysteri: I svenske Johanna Frids første roman er smerta og sjalusien bunadskledd og blid.
Lørdag 29. desember 2018
Pushwagner: Et biografisk verk like omfattende som kunstnerens eget liv og virke viser fram Terje Brofos’ livskamp mot seg selv.
Lørdag 22. desember 2018
Bevegelsens dikter: Arild Bye viser hvordan Arne Paasche Aasen traff folket, i arbeideroppstand og i tryggheten ved radioapparatet.
Lørdag 15. desember 2018
Livsvilje: I blandingen av liv og verk trer Anne Karin Elstad fram i Hilde Hagerups biografi.
Lørdag 8. desember 2018
Debatt: Hvorfor venstresida bør begynne å argumentere, og det litt brennkvikt.
Lørdag 1. desember 2018
Inkludering: I «Brev til Noreg» er Mona Ibrahim Ahmed krystallklar i sitt ønske om at Norge skal stille krav.
Lørdag 10. november 2018
Målbærende: I sin nye roman skriver Brit Bildøen fremragende om møtet mellom menneske og system.
Lørdag 3. november 2018
Dybde: Merete Morken Andersens biograficollage bruker Amalie Skrams liv som et prisme for å få fram en hel tidsånd.