Lørdag 7. april 2018
ESER UT OG STRAMMER INN: For å få tilgang til stipendmidlene, må Jan Ove Ekeberg og Forfatterforbundet trolig stramme inn medlemskriteriene mer enn de egentlig ønsker. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Nesten 300 har meldt seg inn i det nye Forfatterforbundet • Nå avholdes det første landsmøtet
Utfordreren vokser
Forfattere har strømmet til det nye ­Forfatterforbundet. Men etter en oppstart med høy port og vid dør, ser lederen allerede behovet for å stramme inn kriteriene.

Kultur

– Nå tikker det i snitt inn ett nytt medlem om dagen. Det går mot 300 medlemmer, sier Forfatterforbundets leder Jan Ove Ekeberg.

Han sitter på toget og skriver på innlednings­talen til Forfatterforbundets landsmøte idet Klassekampen ringer.

Landsmøtet, som avholdes på Litteraturhuset i Oslo, er det første offisielle landsmøtet for foreningen som ble stiftet i januar i år. Og siden forbundet så dagens lys, har altså medlemmene strømmet til foreningen.

I motsetning til Den norske forfatterforening (DNF), som siler medlemmer på bakgrunn av kvalitet, er Forfatterforbundet svært liberale i sine medlemskriterier. Foreningen er ifølge vedtektene åpen for medlemmer «som har publisert ett skjønnlitterært verk og som driver skjønnlitterær virksomhet i Norge». Også ikke-publiserte forfattere som «jobber med et verk» kan tas opp som aspirantmedlemmer.

Fakta

Forfatterforbundet:

• I et opprop i Aftenposten i fjor ytret Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen et ønske om en forfatterforening som er åpen for alle. Flere forfattere skrev under.

• I slutten av januar ble det nye Forfatterforbundet stiftet, med Ekeberg som leder.

• Forfatterforbundet er nå, med sine opp mot 300 medlemmer, en betydelig utfordrer til Den norske Forfatterforening (DNF).

Vil fram til kakefatet

DNF er fremdeles størst, med 650 medlemmer. Legger man sammen medlemsmassen i de to foreningene, står dermed Forfatterforbundet for 30 prosent av landets organiserte forfattere.

Dersom den nye foreningen skulle kreve sin andel på bakgrunn av medlemstallene, tilsvarer det rundt 7 av de 24 millionene DNF forvalter fra Bibliotekvederlaget.

Og et krav om sin andel kommer de til å kreve, sier Ekeberg.

Klassekampen har tidligere skrevet om at DNF forvalter to store stipendordninger, Statens kunstnerstipend og stipender fra vederlagsfondet, og at deres egne medlemmer har større sjanse for å få positivt svar på stipendsøknaden.

– Det viktigste for oss nå er å komme fram til kakefatet, og å skaffe oss en plass ved bordet når midlene skal fordeles, sier Ekeberg.

Foreløpig ser veien fram mot det såkalte kakefatet likevel kronglete ut.

– Vi famler litt i mørket, det er jeg den første til å innrømme. Men vi må snakke med de andre foreningene. Kulturdepartementet har signalisert at de ønsker en mer nøytral ordning som også består av folk utenfor organisasjonene, så det finnes et ønske om å avvikle dagens ordning hvor Det litterære råd er stipendkomiteen. Vi vil kjempe for å komme inn, sier Ekeberg.

Skjerper egne inntakskrav

På veien mot innpass i stipendkomiteene kan likevel lederen måtte se seg nødt til å skjerpe foreningens inntakskrav.

Foreningen må søke om forhandlingsrett i Kulturdepartementet, og forhandlingsretten stiller krav til representativitet.

På dagens landsmøte skal et nytt forslag om medlemskriterier diskuteres. I det nye forslaget legges det opp til at selvpubliserende forfattere, altså de som ikke gir ut på forlag med egne redaktører, må bevise at verket er bearbeidet av en «selvstendig redaktør med nødvendig kompetanse og erfaring».

– Hvorfor legger dere til dette?

– Vi er en åpen forening som tar opp medlemmer uavhengig av sjanger, men vederlagsmidlene vi kjemper om, stiller et krav om representativitet. Om vi skal representere skjønnlitterære forfattere, må det stilles et profesjonskrav.

– Betyr det at dere ikke kan være så åpne som dere ønsker?

– Hadde det vært opp til meg, hadde vi ikke hatt noen medlemskriterier, men heller en kvalitetsvurdering kun når det gjelder stipendutdelingene. Men for å være med på leken, må vi ha et slikt krav for å bli tatt på alvor. Vi må forsikre oss om at de som melder seg inn og skal søke stipender, er forfattere.

Ekeberg understreker at formuleringen er et foreløpig forslag, og at de skal diskutere den endelige løsningen med medlemmene på dagens møte.

– Vi kan også gjøre som den svenske forfatterforeningen, som leser verkene som ikke er utgitt på et forlag. Ikke for å kvalitetsbedømme, men for å forsikre seg om at det er skjønnlitteratur. Men det er en stor jobb.

– Dette vil gjelde de forfatterne som gir ut på egne forlag. Hvor stor andel av deres medlemmer gjør det?

– Trolig et betydelig mindretall.

– Mangler representativitet

Mette Møller, som både er generalsekretær i Den norske forfatterforening og styreleder i Norsk Forfatter- og Oversetterfond, påpeker at jo mer «åpne» medlemskriterier det nye forbundet vedtar, jo vanskeligere vil det bli for departementet å vurdere representativitet med tanke på forhandlingsrett til kollektive midler.

Dersom de åpner foreningen for forfattere som ennå ikke er utgitt, kan de vanskelig påberope seg å forhandle på vegne av etablerte, profesjonelle skjønnlitterære forfattere, påpeker hun.

– Foreningen har nærmere 300 medlemmer. Styrker medlemsantallet posisjonen deres?

– Prinsippet om representativitet går ikke på antall medlemmer, men på vegne av hvem man representerer. Forfatterforeningen forhandler i dag på vegne av de skjønnlitterære forfatterne, sier Møller.

Vil styrke rettighetene

På DNFs landsmøte i mars ble det vedtatt å nedsette en komité som skal utrede og vurdere foreningens medlemskriterier, med sikte på en ny diskusjon om vedtektsendringer i 2019.

Jan Ove Ekeberg utelukker ikke at utviklingen i DNF på sikt vil gjøre den nye foreningen overflødig.

– Dersom DNF nå endrer både opptakskriterier og ansvarsområder – kan Forfatterforbundet også overleve? Eller er dere avhengig av at systemet fortsetter som før?

– I oppropet det hele starta med, skreiv vi at det i bunn og grunn ikke er behov for flere forfatterforeninger i Norge. Når den dagen kommer at én av de to er overflødige, så får vi se hva som skjer. Men så lenge DNF er en lukket forening som også forvalter stipendmidler på vegne av alle skjønnlitterære forfattere, er det behov for en ny forening.

I første omgang er det stipendmidlene Forfatterforbundet strekker seg etter, men Ekeberg sier at de også ønsker å påvirke på flere områder.

– DNF har gjort en del som er bra, for eksempel normalkontrakten. Men det gjenstår mye når det gjelder de faglige rettighetene. Hvorfor har ikke skjønnlitterære forfattere tilleggspensjoner, for eksempel? Og hvordan skal vi møte den teknologiske utviklingen? Vi vil også jobbe med litteraturpolitiske spørsmål, men først må vi ha vår del av pengene.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) har allerede hatt et møte med det nye Forfatterforbundet. Via departementets kommunikasjonsavdeling skriver hun til Klassekampen at hun ønsker den nye organisasjonen velkommen.

«Maktspredning og mangfold er bra. At de har fått så mange medlemmer på relativt kort tid, viser antakelig at de fyller et behov som ikke har vært dekket tidligere. Hvordan vi skal forholde oss til Forfatterforbundet når det gjelder forhandlinger og bibliotekvederlag må vi komme tilbake til,» skriver Grande.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 26. mars 2019
Den kunstneriske ytringsfriheten har fått trangere kår i Vesten, viser ny rapport. Prosessen mot «Ways of seeing» gjør at Norge trolig vil føye seg til versting-lista neste år.
Mandag 25. mars 2019
Forfatteren Kjartan Fløgstad anklager styret i Den norske Forfatterforening for historieløshet og melder seg ut av foreningen.
Lørdag 23. mars 2019
Fem forfattere ble kastet ut av læreplanen i 2006. Bare én av dem har beholdt plassen i elevenes bevissthet.
Fredag 22. mars 2019
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.
Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.