Klassekampen.no
Fredag 6. april 2018
SUDAN ER DØD: Verdens siste stumpneshorn-hann døde i påska. Vi må ta sterke grep mot artsutryddelsen nå – før naturen blir borte rundt oss, skriver Anna Blix. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Hvor mange arter vil bli utryddet mens Ola Elvestuen er miljøminister?
Minutt for minutt

Mens Norge tok påskeferie og nettmediene gikk inn i norovirus- og snøstormtranse, ble dette tiårets viktigste miljørapporter sluppet i Colombia. Det er kanskje ikke så taktisk å legge toppmøtet for det internasjonale Naturpanelet, tilsvarende FNs klimapanel, til påska. Men et underfinansiert forskningsfelt får ta de datoene som finnes for å samle beslutningstagere fra hele verden, for å bli enige om hvordan vi skal møte den sjette store artsutryddelsen.

Mer enn 550 forskere fra over 100 land, Norge inkludert, har i over tre år satt sammen forskning fra alle verdensdeler. Til sammen tegner rapportene et dystert bilde: matsikkerheten, økonomien og livskvaliteten til oss alle står i fare. Naturmangfoldet i alle verdensdeler er synkende. Arter utryddes i et svimlende tempo, og vi er inne i en masseutryddelse, altså noe tilsvarende det som skjedde med dinosaurene.

Det er et problem for oss, fordi vi er helt avhengige av denne naturen rundt oss for å overleve. Selv det minste, stikkende og irriterende insekt har en rolle i naturen, og bidrar på sin måte til å gi oss reint vann, rein luft og maten vi spiser. Når den lille insektarten blir borte, blir litt av naturens evne til å gi oss livsgrunnlaget vårt også borte.

Rapportene fra Naturpanelet viste blant annet at minst 3,2 milliarder mennesker lider på grunn av ødelagt natur. Tap av natur koster mer enn ti prosent av verdens økonomi. Det lønner seg å restaurere ødelagt natur: vi får igjen ti ganger investeringen. Ødelagt natur forverrer klimaendringene, og klimaendringene forverrer naturødeleggelser og gjør det vanskeligere å snu.

En av nyhetssakene som kanskje trengte gjennom i påska, var beskjeden om at verdens siste stumpneshorn-hann døde, 45 år gammel. De siste årene av sitt liv var Sudan, som han ble kalt, sterkt bevoktet for ikke å lide samme skjebne som så mange av sine artsfrender: å bli et offer for krypskyting. Men hva hjelper det å ta vare på den siste hannen når populasjonen uansett er langt under den kritiske grensen for overlevelse? Når den siste hannen dør er det uansett for seint. Det er når populasjonene av arten plutselig blir drastisk mindre man må ta grep for å redde neshornet, mosen, sommerfuglen og spretthalen.

Og de grepene må tas nå. Det blir stadig færre dyr på jorda og i havene. Det blir mange færre individer av arter jevnt over. WWFs Living Planet Report fra 2016 viste at det skjedde en nesten 60 prosents nedgang i dyrepopulasjoner mellom 1970 og 2012. I gjennomsnitt er det altså halvparten så mange ville dyr på jorda som for 42 år siden. Grunnen er enkel: oss.

90 prosent av de store dyrene som lever på jorda i dag, er våre tamme dyr. Mens de ville dyrene utryddes, tar tamme kuer og griser opp plassen deres på landjorda. Og med det fortsetter vår stadige rasering av de ville dyrenes leveområder.

I oktober rapporterte tyske forskere at insektpopulasjonene i et naturreservat hadde gått ned med 75 prosent de siste 25 årene. Anekdoter viser den samme trenden: det forskerne kaller the wind-shield phenomenon. Der man tidligere hadde frontruta full av døde insekter etter en kjøretur, ser vi knapt en stankelbeinmygg under vindusviskeren i dag. Og når insektene blir borte, forplanter det seg videre i naturen. For eksempel har 24 vanlige landlevende fugler i Nordamerika mistet mellom 50 og 90 prosent av sine populasjoner siden 1970. I alle økosystemer ser vi slike dominoeffekter. I Norge kan vi ikke følge utryddelsen av en stor dyreart (bortsett fra ulven da) minutt for minutt, som man kunne med stumpneshornet. Artene som utryddes her er stort sett planter, sopper og små insekter vi ikke vet at vi har mistet før vi plutselig ikke finner dem igjen. Men de er minst like viktige i det store bildet.

Derfor må miljøminister Ola Elvestuen nå ta grep. Den politikken som Stortinget (og ham selv som Stortingsrepresentant) har vedtas må gjennomføres: For eksempel må 10 prosent av skogen vernes i vår levetid – ikke i snegletempo som i dag. 15 prosent av de ødelagte økosystemene må restaureres. Den spesielle beskyttelsen «Prioritert art» må brukes på hundrevis av flere arter enn de 13 som har den i dag. Det er dette Elvestuen vil måles på ved neste valg. Tida vil vise hvordan det går med Elvestuen – og med moser, spretthaler og sommerfugler.

annablix@gmail.com

Øystein Heggdal, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.19