Klassekampen.no
Onsdag 4. april 2018
RETT I KOPPEN: Å gi penger direkte til fattige har tilsynelatende ingen varig effekt likevel, viser langsiktige studier. BILDE: BELISAIRE DEMANDANT L’AUMÔNE AV JACQUES-LOUIS DAVID
Ideen om direkte kontantoverføringer til fattige begynner å slå sprekker.
Gi en mann en fisk?

For fem år siden skrev jeg i denne spalta at forskere hadde kommet fram til at den letteste måten å løse fattigdomsproblemer på rett og slett var å gi penger direkte til de fattige. Ideen var i utgangspunktet kontroversiell i bistanden. Ideen bryter nemlig med læresetningen som sier at ‘gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet’. Men så har man plutselig oppdaget at fattige fiskere kan fiske de og – kanskje er det bare litt kontanter de trenger.

Ideen om at det var penger direkte til de fattige som nyttet, hadde jo blitt modnet gjennom mikrokredittens popularitet. De to konseptene ligner, med den store forskjellen at vi i det ene tilfellet snakker om å gi bort penger, ikke låne dem bort med renter. Man har tidligere antatt at penger uten betingelser og tilbakebetalingsdato typisk blir brukt til dårlige formål. Ideen var at trusselen om kreditor skulle disiplinere låntakeren.

«Conditional Cash Transfer» var et steg nærmere. Man fikk kontanter uten renter, men bare dersom man oppfylte visse kriterier. Overføringer ble innvilget mødre som beviselige sendte barna på skolen, eller fikk sine vaksiner. Bakdelen var at slike programmer krever et kostbart kontrollsystem. Mikrokreditten viste seg også mange ganger å ende opp som dyre lån. Det har vært vanskelig å påvise en positiv effekt i snitt.

Så kom det altså noen revolusjonærene studier som tilsa at man kan glemme disse kostbare betingelsene. Give Directly er en av de organisasjonene som gjorde det mulig med direkte pengeoverføringer via mobiltelefoner til fattige. «En typisk fattig person er ikke fattig fordi han er uansvarlig, men fordi han ble født i Afrika», sier Paul Niehaus i Give Directly. Organisasjonen pekte på nye studier som tilsa at pengene gikk til gode formål og gav gode effekter på inntekt, helse og andre forhold.

Det nye mantraet var enkelt og godt hjulpet av organisasjoner som «Effektiv Altruisme», som krevde at man skal gi «evidensbasert» bistand til det som er mest «effektivt», altså til de formålene som gir mest utvikling for penga. Den mest effektive måten å gi bort penger på er altså å gjøre nettopp det: gi bort pengene. Tenker man litt på det, er det ikke overraskende. Det er lettere å måle kostnad enn effekt. Jo lavere kostnaden er i brøken, jo større er sjansen for høy målt «effektivitet». Det er billigere å gi penger direkte enn det er å betale for å ha et kontrollsystem på plass for å sørge for at pengene går til rett formål. Dyrest er det å prøve å bedre individers velferdsgevinst ved å bygge opp et velfungerende skole- eller rettssystem.

Forrige uke begynte det plutselig å rakne for kredibiliteten til studiene som viste at det fungerte å gi penger direkte. Utviklingsøkonomen og bloggeren Chris Blattman, som har vært veldig aktiv for å skape blest rundt hvor nyttig det er å gi penger direkte, slapp nyheten i et intervju. De første positive studiene var kun målt over ett kort tidsrom. Etter litt tid har prosjektet fått inn nye data, og de viste over lengre tid ingen fordel for dem som hadde fått kontanter, kontra de som ikke fikk noen ting.

I respons skrev Berk Ozler, økonom ved Verdensbanken, en artikkel hvor han påpekte at vi egentlig har vært klar over dette en stund nå. Han viste til mange studier som viser at det ikke gir noen varig effekt å gi bort penger, og at man egentlig kunne innsett dette for lenge siden. Ifølge Ozler kan grunnen til at det tar så lang tid å skifte mening, være at man var veldig begeistra av de få positive studiene for noen år siden – så begeistra at man tillot seg å ignorere de studiene som ikke viste positive effekter. Og når de mange negative studiene har kommet inn, har organisasjoner slik som Give Directly, som jo har som eksistensgrunnlag at det lønner seg å gi penger direkte, jobbet veldig hardt med datamaterialet for å finne et lyspunkt.

Det er nok fortsatt slik at den billigste måten å gi bort penger på er å gi dem bort. Men når det gjelder utvikling, er det fortsatt innviklet. Veier skal bygges, sykehus skal driftes, og byråkratier skal fungere. Der har vi ikke en enkel løsning.

Episoden viser nok tydeligst hvor desperate man er etter å finne noe som virkelig fungerer innen utviklingsstudier, og hvor vanskelig det er å gi slipp på ideen selv om fakta viser at det kanskje ikke var den gyldne løsningen man hadde lett etter likevel.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.30