Klassekampen.no
Tirsdag 3. april 2018
PÅ AVSTAND: Direktør i Spekter Anne-Kari Bratten.
Uthvilte ansatte er livsviktige. Det bør også arbeidsgiversiden forstå.
Tid og ansvar

Jeg glemte en gang å gi livsviktige hjertemedisiner til en liten pasient. Det var veldig travelt på jobb. Jeg glemmer aldri følelsen da jeg fikk beskjeden den ettermiddagen. Pasienten måtte overvåkes i et ekstra døgn. Heldigvis gikk det bra. Det er 15 år siden, men jeg husker det som om det var i går.

Jeg vet om sykepleiere som nesten har gitt feil medisin til en intensivpasient. De hadde dobbeltsjekket dosen, likevel ble det feil. Oppdagelsen kom idet den intravenøse medisineringen skulle starte, fordi den ene leste en gang til på etiketten som begge hadde signert. Det var gal blanding. I siste liten stanset hun pumpen. Det kunne gått ille. En feilmedisinering med den typen medisin kan føre til dødsfall.

Jeg forteller ikke om dette for å henge ut noen. Men jeg vil vise at noen ganger kan feil skje. Årsaken kan være trøtthet, travelhet eller mangel på konsentrasjon. Hvordan arbeidstiden legges opp kan ha stor betydning for det.

Arbeidstidsutvalget har foreslått å endre arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver skal få bestemme turnus ensidig. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter støtter dette og begrunner med at arbeidsgiver har ansvar for pasientsikkerheten og arbeidsplanene til de ansatte. Selvsagt har de ansvar. De har systemansvar.

Men det er ikke Spekter-direktøren som må stå til rette når pasienten kollapser og dør fordi jeg ga tidobbel dose morfin. Eller hvis jeg glemmer å trekke ut høypotent blodtrykksmedisin av det sentrale venekateteret og i stedet skyller 1,5 milliliter ren medisin rett inn i pasientens store blodårer slik at blodtrykket spretter til himmels.

Da er det Helsepersonellovens § 4 som gjelder. Og jeg sitter med ansvaret.

Jeg tror heller ikke at Spekter-direktøren eller sykehusdirektøren vil stå ved min side og forsvare meg hvis min autorisasjon og mitt livsgrunnlag skal bringes til doms fordi jeg gjorde en fatal feil når jeg var trøtt etter å ha gått en tøff turnus. Det er heller ikke de som må fortelle pårørende at «vi har dessverre gjort en feil». Derfor må vi ha gode rammevilkår. I det ligger gode arbeidstidsordninger med nødvendig hvile. Og det innebærer at vi må ha medbestemmelse på egen arbeidstid. Det er unaturlig og oppsiktsvekkende ikke å ha medbestemmelse på egen arbeidstid når jeg er personlig ansvarlig for å gjøre en forsvarlig jobb.

Slik foregår avtaler om arbeidstid i dag: tillitsvalgte nær arbeidsplassen med kompetanse på lov og avtaleverk og som kjenner både sykepleierne og lokale forhold samarbeider tett med lederne. De avtaler vilkårene for turnus på vegne av medlemmene og vurderer om antall vakter i strekk og vaktsammensetning er forsvarlig for den enkelte. Den gjensidigheten som ligger i avtaleretten forplikter begge parter til enighet om de beste løsningene. Vi lager turnuser som i størst mulig grad gir uthvilte og skjerpede ansatte. For vi har samme mål: god og sikker pasientbehandling og å skape og opprettholde en god og attraktiv arbeidsplass. Da er det også viktig at vi drar lasset sammen.

gro.lillebo@gmail.com

«Det er ikke Spekter-direktøren som må stå til rette når pasienten kollapser»

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.34