Fredag 23. mars 2018
GODE BUSSER: Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy og Libyas nå avdøde leder Muammar al-Gaddafi var gode allierte før Libya ble bombet i 2011. FOTO: ERIC FEFERBERG, 8AFP/NTB SCANPIX
Korrupsjonssiktelse av ekspresident setter fyr på debatten om bombingen av Libya:
Linker valgseier til bombing
I GODT SELSKAP: Norges daværende statsminister Jens Stoltenberg dro i hui og hast til Paris 19. mars 2011, der verdensledere ble enige om å intervenere i Libya. FOTO: THOMAS COEX, AFP/NTB SCANPIX
TAKK: «Merci, Sarkozy!» sto det på plakater i en folkemarkering i Benghazi 18. mars 2011, etter at FN hadde vedtatt flysoneforbud over Libya. FOTO: PATRICK BAZ, AFP/NTB SCANPIX
Fabrice Arfi
DRAMA: Nicolas Sarkozy er siktet for å ha brukt penger fra Gaddafi-regimet til å vinne presidentvalget i 2007. En potensiell skandale av internasjonal størrelse rulles nå opp i Frankrike.

FRANKRIKE

Kofferter stappfulle av kontanter, Økokrim-tips om en gammel dagbok etter en avdød oljeminister og et skjebnesvangert hastevedtak i FN. Ingen kan si det skorter på rystende detaljer i anklagene mot Frankrikes eks­president Nicolas Sarkozy, som nå er siktet for passiv korrupsjon, underslag av libyske offentlige midler og illegal valgkampfinansiering.

Etterforskningen startet allerede for fem år siden, men det er først nå denne uka at fransk korrupsjonspoliti har «grillet» 63-åringen i avhør.

De mistenker høyrepolitikeren, som fortsatt er aktiv i partiet Les Républicains, for å ha mottatt mer enn 500 millioner norske kroner av regimet til Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi. Pengene skal ha gått til Sarkozys valgkamp i 2007.

Fakta

Siktelsen mot Nicolas Sarkozy:

• Frankrikes ekspresident Nicolas Sarkozy er siktet, mistenkt for å ha mottatt millioner av euro i valgkamstøtte fra regimet til Libyas tidligere diktator, avdøde Muammar al-Gaddafi.

• Etter at gravenettstedet Mediapart kom med avsløringer i 2011, åpnet politiet etterforskning i 2013. Siktelsen kommer først nå på grunn av økt samarbeidsvilje fra libyske myndigheter og tips fra Økokrim.

• Mediapart-journalistene som rullet i gang saken mener bombingen av Libya i 2011 bør ses i sammenheng med korrupsjons­siktelsen.

Sarko knuste Ségo

«Ségo» eller «Sarko»? Det var spørsmålet i valgduellen mellom Sarkozy og sosialistpartiets Ségolène Royal i 2007.

– Jeg skal bryte med vaner og atferd som hører fortida til, proklamerte den nybakte presidenten på valgnatta.

Men i løpet av president­perioden klarte Sarkozy å vikle seg inn i en rekke skandaler. Gaddafi-siktelsen er den mest alvorlige. I dag sier Ségolène Royal at la justice, som både kan bety rettsvesenet og rettferdigheten, går framover.

– Mine tanker går til de millioner av borgere som har rett til å vite om valgkampen var rettferdig, tvitret hun like etter Sarkozy ble satt i varetekt.

Men saken har potensial til å ryste langt utenfor franske, innenrikspolitiske grenser. Det vitner særlig ett klipp som har rullet over tv-skjermene denne uka om: et intervju med Le Figaro 15. mars 2011, der Gaddafi selv hevder å ha betalt for valgkampen.

– Det er jeg som hjalp Sarkozy med å komme til makta, sier han til journalisten.

«Looken» levner liten tvil om at det ikke er noen andre enn den lett gjenkjennelige diktatoren. Solbrillene er på, den libyske versjonen av en fez-hatt, checheyaen, like så. Teltduken bak ham er dekket av et kamelmønstrete teppe.

– Han kom hit og besøkte meg i teltet mens han var innenriksminister, og ba om hjelp. Jeg støttet ham finansielt, hevder Gaddafi.

Dagen etter topper det hele seg ved at Gaddafis sønn gir et rystende intervju til Euronews hvor han bekrefter det faren hevdet dagen i forveien.

– Sarkozy må gi tilbake pengene han fikk fra Libya for å finansiere valgkampen, sier Saif Gaddafi til kameraet.

Non dager seinere, den 18. mars, vedtok FNs sikkerhetsråd å innføre flyforbudsone over Libya. Ved bruk av resolusjon 1973 ble en etter hvert Nato-ledet intervensjon begrunnet med behovet for å beskytte den libyske sivilbefolkningen – som hadde begynt å protesterte mot regimet, i likhet med andre land i den arabiske våren.

Fra venn til problem

Hva var Sarkozys motivasjon for å bombe Libya?

Før bombingen hadde Sarkozy hatt et særs godt forhold til Libya. Den franske presidenten inviterte Gaddafi til Paris like etter valgseieren i 2007, og var flere ganger på visitt i Tripoli.

Men det tok slutt i 2011, da et opprør også nådde Libya i den arabiske våren, og Gaddafi etter hvert ble sett på som et problem heller enn en venn av Sarkozy.

Flere krever nå at siktelsen av Sarkozy må ses i lys av bombingen av landet, som også var Norge med på. Mistanken er at Sarkozys egentlige motiv var å bli kvitt problemet Gaddafi.

Blant dem som vil ha svar, er gravenettstedet Mediapart og journalist Fabrice Arfi.

«Det er umulig å se på historien om den militære fiaskoen i Libya uten å ta korrupsjonsmistankene mot Sarkozys klan i betraktning», skrev Arfi i fjor høst, etter å ha fulgt saken siden 2011. Da rystet den forholdsvis lille nettavisa offentligheten ved å publisere et hemmeligstemplet dokument der Libyas etterretningssjef og seinere utenriksminister Mussa Kussa godkjente en overføring på 50 millioner euro til «Sarkos» valgkamp.

Oljedagbøker og Økokrim

Tidligere har Sarkozy avfeid Mediapart-avsløringene, og nektet igjen all skyld i den franske, konservative avisa Le Figaro torsdag.

«Denne saken har gjort livet mitt til et helvete siden 2011», sier Sarkozy i sitt forsvar trykket i avisa, og legger til at han ble snytt for valgseieren i 2012 grunnet anklagene.

Videre viser Sarkozy til den fransk-libanesiske businessmannen Ziad Takieddine, som hevder å ha transportert en koffert med fem millioner euro i kontanter. Han var Sarkozys valgkampsjef i 2007, men ekspresidenten hevder han er full av løgn og at siktelsen derfor er tatt ut på feil grunnlag.

– Sarkozy vil ha det til at denne saken kun handler om Takieddines vitnesbyrd, men det er feil, sier Fabrice Arfi til Klassekampen.

Mediapart-journalistens første avsløringer førte til at etterforskningen ble åpnet.

Arfi viser til andre beviser, blant annet et tips fra norske Økokrim, som skal ha sørget for at etterforskningen nå virkelig ha «løsnet» i Frankrike.

Det var førsteadvokat Marianne Djupesland som tipset fransk korrupsjonspoliti om dagbøker etter Libyas tidligere oljeminister Shukri Ghanem. Han ble funnet død i elva Donau i Wien våren 2012. Dagens Næringsliv har tidligere omtalt Djupeslands tips, men detaljene om hva han skrev i dagboknotatene er foreløpig ikke offentlig kjent.

– Dagbøkene har blitt bekreftet som autentiske av norsk politi via Yara-saken, og av franske myndigheter, sier Arfi, som kaller saken den «trolig den mest alvorlige man har sett i den femte republikken».

I tillegg tror journalisten at økt samarbeidsvilje fra myndighetene i Tripoli som har sørget for framgang i saken.

Arfis journalistkollega Antton Rouget kaller saken et resultat av «strutsepolitikk»:

– Til tross for kaoset i Libya og mistankene om illegal finansiering og Frankrikes forbindelser med et diktatur, har den politiske makta konstant vendt blikket vekk i Sarkozy-Gaddafi-saken, som illustrerer de mest alvorlige symptomene på en statsskandale, skrev han i Mediapart onsdag.

Slår ring om Sarkozy

Partikolleger og tidligere støttespillere slår ring om Sarkozy, som Laurent Wauquiez, den nye lederen av «Sarkos» parti Les Républicains, men de blir overdøvet av kritikken.

Myndighetene har vært unormalt lite hard i klypa, mener mange. At Sarkozy fikk lov til å dra hjem og sove i sin egen seng mens han var varetektsfengslet, vekte for eksempel reaksjoner.

Mediapart og deler av den politiske opposisjonen krever nå at Frankrike setter i gang en uavhengig gransking av Libya-krigen, slik Storbritannia framla i fjor høst og Norge kommer med i vår.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.