Klassekampen.no
Torsdag 22. mars 2018
PENGEPUMPEN: Norsk økonomi er i dag altfor avhengig av oljen, skriver Roman Eliassen. FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB SCANPIX
• ØKONOMEN SVARER
Oljelandet
Hvor mye av Norges inntekter kommer fra olje, når man regner med subsidier og fradrag?

Det enkle svaret er: mye. Det korrekte svaret er: for mye. Et mer presist svar følger her:

Statsbudsjettet for 2018 er på 1300 mrd. kroner. Statens budsjetterte inntekter utenom petroleumssektoren er 1045 mrd. kroner. Disse kommer i hovedsak fra skatter og avgifter fra «Fastlands-Norge». Det gir en differanse («oljekorrigert underskudd») på 255 mrd., som dekkes ved å trekke på Statens Pensjonsfond Utland (SPU). I år ligger vi dermed an til å dekke 19,4 prosent – en femtedel – av statsbudsjettet med oljepenger.

I 2017 tjente staten 163,8 mrd. på petroleumsvirksomhet. Dette er i hovedsak inntekter fra «statens direkte engasjement» og skatter og avgifter på utvinning, pluss noe fra renteinntekter og aksjeutbytte fra «Statoil». 25,5 mrd. gikk til nye investeringer. De resterende 138,3 mrd. ble satt i SPU. (I fjor var et dårlig år; i år er det budsjettert med en netto kontantstrøm på 183 mrd.).

Staten tjener altså mindre på utvinning i løpet av et år enn den bruker på statsbudsjettet. Men dette blir mer enn oppveid av avkastningen på SPU. Denne var i fjor 207,5 mrd., og forventes å øke litt i år. Selv om vi bruker mer enn vi putter inn, ligger fondet an til å vokse med 141,3 milliarder i år.

Statens oljeinntekter reduseres av enkelte særskattefordeler, særlig investeringsfradraget, som er en form for subsidiering av næringen. I 2017 var dette anslått til 12,5 mrd. Til sammenligning bruker vi ca. 15 mrd. på barnetrygd i året. Dertil kommer ca. ni mrd. i avgiftsfritak for diesel og mineralolje, og reduserte miljøavgifter i enkelte næringer, som også kan ses som en indirekte subsidie. Vi kunne altså krevd inn over 20 mrd. ekstra i året bare ved å fjerne særskilte fordeler for næringen.

Omtrent en femtedel av statsbudsjettet er altså dekket av løpende eller oppsparte «oljepenger». Men dette er en underdrivelse. Mange andre næringer lever av å levere til sektoren. Mens ca. 50.000 mennesker jobber direkte i utvinningen, er det totale antallet jobber tilknyttet petroleum ca. 200.000. Man kunne også regnet med skatteinntektene fra alle disse, men det har ikke jeg tall på her.

Det som uansett er klart, er at norsk økonomi er for avhengig av oljen. Den største utfordringen her er imidlertid ikke inntektene på budsjettet, som kan finansieres på forskjellige måter, men antallet norske arbeidstakere vi må skaffe nye, klimavennlige jobber til så fort som mulig.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 13.52