Klassekampen.no
Mandag 19. mars 2018
EN MANN AV SIN TID? Oversettelsene av Odysseen og annen klassisk litteratur ble brukt for å understøtte nasjonale prosjekter. Her en moteriktig Odyssevs fra 1500-tallet. MALERI: PINTURICCIO (1454–1513)
Var nå Penelopes hender så myke? En ny Homer-oversettelse ser forbi det mannlige, kanoniserte blikket.
Den kompliserte Odyssevs
VELTRENT: Hendene til en kvinne som jobbet hardt ved veven svarte antagelig ikke til 1700-tallets kvinneideal. MALERI: JOHN WILLIAMS WATERHOUSE, 1912
Emily Wilson viser fram sider ved Odysseen som er gått tapt i tidligere oversettelser.

litteratur

I 1614 utga George Chapman den første engelske oversettelsen av Odysseen. Etter ham har minst 60 andre oversettere gjort det samme – oversatt Homers epos som ble nedskrevet på gresk på begynnelsen av 600-tallet fvt. til engelsk. I 2017 kom enda en oversettelse, av Emily Wilson. Og for første gang er oversetteren kvinne. Har det noe å si? Ja, faktisk.

Dikteren med stor D

Med Wilsons oversettelse kommer det frem sider og bilder i teksten som er gått tapt i tidligere oversettelser. Det er ikke bare fordi hun bruker et moderne språk, men også fordi hun bryter med tradisjonen på en måte som nettopp handler om kjønn. I et essay skriver hun selv: «Kvinnelige oversettere har ofte en egen, kritisk avstand når de går løs på forfattere som ikke bare er menn, men som er begravd i en kanon som man i hundrevis av år har forestilt seg at tilhører menn».

Homer kan så definitivt plasseres i en slik kanon. Allerede i det klassiske Hellas, på 400-tallet fvt. hadde de to diktene som ble tilskrevet den gåtefulle Homer, Iliaden og Odysseen, en helt særegen status som oppdragende og forbilledlig litteratur. Det skyldtes blant annet at dette var de eldste diktene grekerne hadde. «Eldsthet» fremsto i seg selv en sannhets- og kvalitetsgaranti.

Odysseen ble oversatt til latin på 200-tallet fvt. og Homer beholdt en autoritativ posisjon gjennom hele middelalderen. På 1600-tallet strømmet det oversettelser av Homers dikt ut over Vest-Europa, Homer var dikteren med stor D og Odyssevs og Akillevs ble ansett som tidenes helter.

Homer som fellesarv

Men etter hvert som nye nasjonale bevegelser oppsto i Europa, og de fleste av dem hadde nasjonalspråk som en sterk identitetsmarkør, fikk Homer en ny rolle. I jakten på nasjonale identiteter satte vesteuropeerne i gang store oversettelsesprosjekter av antikkens litteratur. Den klassiske arven skulle plantes i ny jord, og Homers posisjon ble styrket fordi han også ble dyrket som stemmen fra den felles europeiske kulturens barndom.

Da europeerne på slutten av 1700-tallet startet jakten på det folkelige og det opprinnelige, ble oversettelsen av Homers dikt en test av om de nye språkene kunne formidle denne opprinnelige storheten, og et bevis på at alle de europeiske nasjonale identitetene hadde en felles kilde. Ved å oversette diktene fant man ikke bare tilbake til antikken, men, paradoksalt nok, tilbake til seg selv.

Antikken og nyreising

De norske oversettelsene av Homers dikt var del av et slikt nasjonalt og språklig prosjekt. Det startet med Arne Garborg som, sammen med klassiskfilologen Steinar Schjøtt, oversatte Odysseen til «landsmaal» i 1918, med tittelen Odyssevskvædet. I forordet skriver Garborg: «Homeros, gamle meisterskalden, er ein av grunnsteinarne under den europæiske kulturen, og folki, dei minste som dei største, hev daa òg fengi verki hans, Ilioskvædet og Odyssevskvædet yverførde kvar til sitt heimemaal. Tanken um ei norsk Homer-umsetjing maatte daa vakne hjaa oss med i vaar nasjonale nyreisingstid.»

I 1922 kom Odysseen på riksmål i Peter Østbyes oversettelse. Også han hadde et nasjonalt anliggende: Han «bannlyste» all bruk av utenlandske lånord i oversettelsen. De norske oversettelsene var ikke bare oppdragelsesprosjekter, men argumenter for norsk som selvstendig kulturspråk.

Rådsnar eller komplisert?

De gamle oversettelsene har raskt festnet seg som autoritative. Både engelske og norske lesere har versjoner av Odysseen som fremstår som «originalen». Det er disse originalene Emily Wilson utfordrer med sin nyoversettelse. For det første ved at hun bruker ord og vendinger fra dagens engelsk – Homers dikt er nesten tre tusen år gamle, den tidsavstanden gjenspeiles ikke bedre om vi bruker ord fra begynnelsen av 1900-tallet, hevder hun. For det andre ved at hun fjerner kjønns- og samfunnsstereotypier som har få paralleller i den greske teksten.

Som i første linje. Der presenteres Odyssevs som «polytropos». Det stammer fra et ord for å dreie eller vende, og kan oversettes med «som har dreid og vendt seg mye», det kan betegne en som har reist mange steder, eller en som har mange løsninger.

I Garborgs oversettelse står det «mannen hin raadsløge», hos Østbye om «hin rådsnare helt». Wilson vender om på denne innledende karakteristikken og starter Odysseen slik: «Tell me about a complicated man». Det gjør kanskje Odyssevs mindre snedig og heltemodig, men favner til gjengjeld alle hans bevegelser frem og tilbake, ambivalensen og utsettelsene. Ikke minst antyder det flere «twists and turns» også på et indre plan. Odysseus er ingen endimensjonal helt.

En veltrent kvinnehånd

Tilsvarende med Odyssevs trofaste hustru Penelope. Hun som sitter og venter hjemme på Ithaka, som vever på et teppe dagen lang og rekker opp veven hver natt mens frierne hennes blir mer og mer pågående.

Den nye oversettelsen bevarer det totalt fremmed­artede ved livet på borgen på Ithaka. Men flere steder fjerner den Penelope fra noen borgerlige stereotypier som oversettelsestradisjonen har tillagt henne.

Wilson selv fremhever en scene i 21. sang: Penelope går og låser opp kammeret der Odyssevs’ bue ligger, og dermed er det duket for den endelige kampen mot de invaderende frierne. Hun tar nøkkelen, og hånden hennes betegnes som pakys, et ord som betyr «tykk», men som ellers hos Homer blir anvendt på krigerhender.

Østbye over­setter med «fyldige haand», Garborg med «mjuke handi».

Wilson bryter igjen, og argumenterer for at her beskrives en kvinnehånd som ikke svarer til idealer fra 1700-tallet og fremover, den er mer enn sterk, og den er ikke tykk, men veltrent etter alle årene ved vevsbom og skyttel. Dermed oversetter hun: «Her muscular, firm hand/picked up the ivory handle of the key».

christine.amadou@ifikk.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 14.09