Mandag 19. mars 2018
VALG: Midt i valglokalet står den store, gjennomsiktige urnen, der folk legger ned stemmene for Putin. På sykehuset må alle pasientene stemme.
Stor oppslutning om valget:
I kø for å stemme på Putin
Undersak

Frykter for livet

Russland

Det gikk framover på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men så snudde det. Nå vokser hatet mot de homofile i Russland. Under Putin har seksuelle minoriteter i Russland fått det vanskeligere, sier Sergei Abdurakhmanov.

– I 2012 da begynte myndighetene å spre propaganda mot LHBT-folk, sier Abdurakhmanov. Han er leder for Aids-stiftelsen i Moskva.

Enorm epidemi

Stiftelsen jobber for å redusere stigmaet knyttet til hiv. Myndighetene i Russland mener at omtrent 0,8 prosent av befolkningen er smittet. Det er en av de raskest voksende hiv-epidemiene i verden. Aids-stiftelsen anslår at tallene er høyere, og at det dreier seg om mellom 1,2 og 1,4 prosent av Russlands befolkning.

Dersom det høyeste anslaget stemmer, er hele 2 millioner russere hiv-positive. De siste årene har spredningen vært større blant heteroseksuelle enn hos homofile.

Andrej Norov er kunstnerisk leder i stiftelsen. Han lever åpent som homofil, hiv-positiv mann. Det er et hardt liv. Han er redd for hva som kan skje når han går hjem om kvelden.

– Noen kan drepe meg utenfor leiligheten min. Det har skjedd med andre, og det er jeg redd for.

– Putin vil hate mer

Norov ble smittet av eks-kjæresten sin for to og et halvt år siden. Han sier han har blitt vant til utskjelling på tv og myndighetenes harde politikk mot homofile, men tror det blir verre i Putins neste periode.

– Han kommer til å hate oss enda mer, sier Norov.

Sjefen og bestevennen Sergei Abdurakhmanov modererer utsagnet.

– Vi har hatt flere ulike Putin-er de siste årene. Det kommer an på folkene rundt ham. Det kan hende at Putin endrer seg igjen, sier han.

FULLT: Valglokalene i Moskva var mye fullere enn ved forrige presidentvalg. Klassekampen så en mengde russere stemme på Vladimir Putin.

Russland

Gamle damer sitter bak bord som bugner av bakervarer. Politiet står i inngangsdøra og skuler. Metalldetektoren piper hele tida. Låta «Wind of change» blir spilt over anlegget, men det blir ikke noen forandring av dette valget. Søndag formiddag var valg­lokalene i Lefortovo-distriktet sørøst i Moskva proppfulle, og køene var lange.

Noen timer ut i dagen meldte den sentrale valg­kommisjonen at valgdeltakelsen er mye høyere enn ved forrige presidentvalg i 2012.

Fakta

Valg i Russland:

• Valgvinneren vil sitte med makten fram til 2024.

• President Vladimir Putin har vært statsminister eller president siden 2000.

• Andre godkjente kandidater: Vladimir Zjirinovskij (høyrepopulist fra partiet Liberaldemokratene), Ksenia Sobtsjak (liberal TV-kjendis, blogger og journalist, representerer borgerrettspartiet, Pavel Grudinin (forretningsmann fra det gamle kommunistpartiet), Grigorij Javlinskij (veteran fra den liberale opposisjonen, fra partiet Jabloko), Boris Titov (næringslivskandidat, støttes av Vekstpartiet), Maksim Surajkin (et mindre kommunistparti) og Sergej Baburin (fra partiet Folkeunionen).

Sjekker valget

Søndag gikk moskovittene til urnene for å gjenvelge Vladimir Putin som russisk president. Valget pågikk fremdeles da Klassekampen gikk i trykken. Etter alt å dømme vil resultatet bli at Putin fortsetter ved makten.

Klassekampen besøkte en rekke valglokaler sammen med den kommunistiske lokalpolitikeren Pavel Tarasov. Han representerer Lefortovo, og søndag dro han mellom valglokalene i distriktet sitt for å sjekke at alt gikk riktig for seg.

– Vi må kontrollere for å sikre at de stemmene vi får, blir talt opp, sier han.

Tarasov kjører en russiskprodusert firehjulsdrevet terrengbil av typen Patriot. Han kjører offroad på fritida, men sier bilen egner seg godt i trafikken i Moskva.

Stemmer på Putin

På et statlig sykehus har personalet samlet pasientene og fulgt dem til stemmelokalet inne på sykehusområdet. Alle med bruddskader kommer samtidig og strever med å komme seg opp trappa. Velgere som dette går under navnet «administrative stemmer», fordi myndighetene bruker statens ressurser på å få folk til valglokalene. 1300 pasienter stemmer her.

– Folk blir tvunget til å stemme, men de blir ikke tvunget til å stemme på Putin. Alle som stemmer administrativt stemmer på ham likevel, sier Tarasov.

På sykehuset får folk stemmeseddelen i hånda, krysser av og legger den i urnen. Kun et fåtall tar seg bryet med å brette stemmeseddelen sammen, og det er lett å se hva folk stemmer på. Så og si alle vi ser stemmer på presidenten.

Tarasov reagerer på noen uregelmessigheter i valg­listene og havner i en hissig debatt med sjefen for valg­lokalet.

Det dreier seg om pasienter som har kommet til sykehuset etter klokka seks lørdag kveld, men som får stemme her likevel. Da kan de også teoretisk sett stemme i hjemme­distriktet sitt, altså stemme dobbelt. Etter en lang diskusjon får Tarasov viljen sin, og pasientene blir strøket av lista.

Juks i provinsene

Tarasov sier han har kontroll i distriktet sitt, og at det stort sett går riktig for seg. Lokalpolitikeren har troen på at kommunistenes presidentkandidat Pavel Grudinin kan gjøre et godt valg, og er derfor veldig opptatt av at stemmene skal telles riktig.

Det største problemet er valget inne i distriktets militær­leir. Der har ikke Tarasov tilgang.

– Hele hæren stemmer på Putin, sier han.

Han finner noe å ta opp i hvert eneste valglokale han finner. En dame i en dyr pelskåpe blir nektet å stemme fordi Tarasov mener hun ikke er registrert på riktig måte.

– Det er viktig at det går riktig for seg, sier han.

– Vi har nok observatører i Moskva, så hvis det blir juks med resultatet så skjer det nok i provinsene.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.