Onsdag 14. mars 2018
ALTERNATIVT: Metapedia presenterer seg som et «alternativt» leksikon. Det ble startet i 2006 av den svenske nynazisten Anders Lagerström og har i dag flere hundre tusen artikler. Wikipedia-­artiklene om holocaust og Adolf Hitler (øverst) og de tilsvarende artiklene på Metapedia (nederst) er like i utseende, men sistnevnte tar flere forbehold om nazismens konsekvenser. Faksimile fra Wikipedia og Metapedia
Mens Wikipedia har færre bidragsytere enn før, er høyreorienterte oppslagsverk i vekst:
Frykter falske leksikon
Erik Bolstad
Astrid Carlsen
I en ny rapport fra Europaparlamentet ropes det varsko om høyre­orienterte nett­sider som presenterer seg som leksikon.

INTERNETT

De siste årene har det dukket opp nye begreper som «falske nyheter» og «alternative fakta». For å svare på dette har både norske og utenlandske medier lagt mer vekt på faktasjekking og kvalitetsjournalistikk.

Men hva er svaret på et «alternativt» leksikon? I 2006 så Metapedia dagens lys. Det ble startet av den svenske nynazisten Anders Lagerström og produserer artikler med tydelig rasistisk innhold. Nettleksikonet framsetter ofte konspirasjonsteorier og påstander som benekter holocaust.

Metapedia baserer seg på publiseringsplattformen til det kjente nettleksikonet Wikipedia, og det kan være vanskelig å skille innholdet fra ekte Wikipedia-artikler. Nettstedet har også et uttalt mål om å påvirke samfunnsdebatten, kulturen og synet på historien.

– Som leser skal man være usedvanlig oppegående for å se at Metapedia er en høyreekstrem nettside. Artiklene deres er tilforlatelig like Wikipedia, sier Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon.

Fakta

Europeiske leksikon:

• En fersk rapport fra Europaparlamentet har undersøkt situasjonen for europeiske nettleksikon.

• Utredningen er ført i pennen av den politiske analytikeren Naja Bentzen og slår fast at såkalte alternative leksikon har framgang.

• Det høyreekstreme nettstedet Metapedia nevnes spesielt.

• Metapedia baserer seg på publiseringsplattformen til det kjente nettleksikonet Wikipedia.

Størst i Ungarn

Europaparlamentet har nylig lansert en rapport som ser nærmere på situasjonen for ulike nettleksikon i Europa. Her pekes det blant annet på at på befolkningen i de europeiske landene trenger tilgang til oppdaterte og kvalitets­sikrede digitale oppslagsverk på sitt eget morsmål.

Bakteppet for rapporten er den dalende tilliten til myndigheter og medier, men også bekymringen for prorussisk desinformasjon og den økende propagandaen fra politiske og religiøse ekstremister. I utredningen framstår nasjonale nettleksikon som et botemiddel mot denne utviklingen.

Et av de europeiske landene som nevnes i rapporten, er Ungarn, som har opplevd en kraftig oppblomstring av høyreekstreme grupperinger de siste årene.

Ungarn har ikke noe nasjonalt leksikon. Til gjengjeld fins det gode vekstvilkår for høyreorienterte nettsteder som Metapedia. Sistnevnte har faktisk flest artikler på ungarsk, nærmere bestemt 147.648. Det er mer enn dobbelt så mange artikler som Metapedia har publisert på tysk, som tar andreplassen.

– Skremmende

Men også i land som Nederland og Danmark står de nasjonale leksikonene i fare for å bli lagt ned. Erik Bolstad i Store norske leksikon er bekymret over utviklingen.

– Nå er det relativt mange høyreekstremister som får trening i å skrive leksikonliknende artikler på nettsteder som Metapedia, og det er skremmende.

Han sier samtidig at ikke alle artiklene med høyreekstremt innhold er fulle av skrudde perspektiver.

– Vi snakker ikke her først og fremst om reine løgner, som at holocaust aldri har eksistert. Det er mer skjult enn som så.

For å illustrere sitt poeng trekker Bolstad fram en artikkel om russisk historie.

– Det kan være at man trekker en parallell mellom det faktum at den jødiske befolkningen i Russland øker på et gitt tidspunkt, og at det fører til nedgangstider i landet.

Dersom noen av disse artikkelforfatterne skulle gå aktivt inn for å redigere det kjente nettleksikonet Wikipedia, er det fare på ferde, mener Bolstad.

– Slike vridninger i historieformidlingen er svært vanskelig å fange opp i frivillige dugnadsprosjekter som Wikipedia. Denne typen kontrollsystemter er først og fremst gode til å fange opp direkte løgner.

Ikke redd for stagnasjon

Wikipedia blir også nevnt i rapporten fra Europaparlamentet. Det pekes blant annet på at antallet bidragsytere til leksikonet har stagnert, noe som igjen betyr at behovet for nasjonale leksika blir større.

Astrid Carlsen, daglig leder i Wikimedia Norge, er ikke bekymret for at aktiviteten på Wikipedia har stagnert.

– Mange av bidragsyterne har flyttet seg over til kunnskapsdatabasen Wikidata. Jeg mener også at styrken til et dugnadsbasert nettleksikon som Wikipedia er at kvaliteten skapes gjennom summen av alle som bidrar. Det er en demokratisk modell som også vil bestå i mange år framover.

Får gratis programvare

– Hva tenker du om at et nettsted som Metapedia bruker Wikipedias programvare til sin nettside?

– Den slags misbruk kan skje når programvaren, Media­wiki, er under fri lisens, men fordelene med fri programvare oppveies klart av ulempene, sier Carlsen.

– Hva gjør dere for å hindre at folk blander sammen artikler fra Metapedia og Wikipedia?

– Lesere vil opplagt se om de leser noe på Wikipedia eller en side som Metapedia. Det er ikke vår oppgave å stoppe prosjekter som Metapedia. Samtidig skulle jeg jo ønske at nettsider med slikt innhold ikke ble opprettet.

Carlsen er heller ikke redd for at brukere som har perfeksjonert formidlingen av høyreekstrem propaganda på Metapedia, skal begynne å redigere Wikipedia.

– Alle endringene som blir gjort i leksikonet, blir loggført. Og oppdager en av Wikipedias administratorer en tulleartikkel, blir den slettet på få sekunder, sier hun.

Armlengdes avstand

I rapporten fra Europaparlamentet pekes Store norske leksikon ut som en rollemodell.

– Jeg tror vi må tenke på nasjonale nettleksika som et felles gode. Det lar seg vanskelig finansiere gjennom brukerbetaling eller reklame. Jeg tror heller ikke en statlig løsning er en god ordning, sier Bolstad.

Han viser til situasjonen i Russland, hvor landets visestatsminister Sergej Prikhodko har en ledende rolle i det nasjonale nettleksikonet.

Det er nødvendig med en armlengdes avstand til myndighetene, og det er en fordel å ha kopling til akademia, mener Bolstad.

– Vi skal formidle det vitenskapen har kommet fram til, og vi skal fungere som et talerør for norsk forskning. Slik sett blir vi en liten del av en stor pakke et samfunn trenger for å sikre seg mot spredning av konspirasjonsteorier og falske fakta, sier Bolstad.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».