Tirsdag 13. mars 2018
PÅ FLUKT: Kurdiske familier flykter fra landsbyen sin i Afrin-enklaven, i Nord-Syria. Tyrkiske styrker forsøker i samarbeid med syriske opprørsstyrker å nedkjempe kurderne i Afrin. FOTO: SYRIAN OFFICIAL NEWS AGENCY (SANA) VIA AP/NTB SCANPIX
• Tyrkia ønsker mer Nato-støtte • Kurdere: Tyrkia dreper med europeiske våpen
Tøffe kamper om Afrin
Seher Aydar
SVIK: Tyrkia kritiserer Nato for manglende støtte i Syria. Kurderne anklager Vesten for svik etter ­kampen mot IS.

SYRIA

Kampen om den kurdiskstyrte byen Afrin nord i Syria pågår for fullt. Det er tyrkiske styrker i allianse med flere opprørsgrupper som setter alt inn på å nedkjempe kurdisk milits i byen.

Kurdermilitsen YPG/YPJ har samarbeidet nært med den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia. Samtidig har YPG/YPJ stått i front i kampen mot terrorgruppa Den islamsk staten (IS), og har fått støtte fra USA i denne kampen.

Fra Tyrkia 20. januar innledet militæroffensiven, har de tyrkiske styrkene ifølge NTB rykket langsomt fram, og fredag hevdet Tyrkia at Afrin står for fall. Dette blir tilbakevist av YPG/YPJ.

Det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu melder også at tyrkiske militærfly angrep 18 PKK-mål i Irak i helga.

Fakta

Kurderne i Syria:

• I Syria bor det om lag to millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia. Kurderne i Syria sluttet seg tidlig til opprøret mot landets president Bashar al-Assad. I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre og ansvar for å bekjempe andre opprørsgrupper.

• Partiet PYD og deres YPG/YPJ-milits kontrollerer nå de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia.

• YPG/YPJ har fått amerikansk støtte i kampen mot IS.

• 20. januar innledet Tyrkia en offensiv for å drive YPG/YPJ ut av Afrin.

Kilde: NTB

Etterlyser Nato-støtte

Lørdag gikk Erdogan ut og etterlyste Nato-støtte til krig­føringen i Syria og hevdet at Natos yttergrenser «er truet».

– Tyrkia har vært en krevende alliert og en utfordring for de andre Nato-landene i lang tid, sier Karsten Friis, seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Kan vi se for oss at Tyrkia krever hjelp ut fra Natos artikkel fem, der det heter at et angrep på en av alliansens medlemmer er et angrep på alle? Vil i så fall Nato følge opp?

– Nato vil jo ikke akseptere dette som noe som utløser artikkel fem, det vil aldri skje, sier Friis og mener at Erdogans utspill må tolkes som en måte å legge press på Nato.

– Internt i Nato mener mange at Tyrkia spesialbehandles og får ture fram på måter som andre ikke kan. Det er økende frustrasjon internt over at Tyrkia beveger seg mer og mer i autoritær retning, gitt at Nato skal være en verdibasert allianse, tuftet på demokratiske verdier. På den andre siden er det slik at om man sier at Tyrkia ikke får være med i Nato, så frykter man at de går til Russland. Dermed svelger Nato stadig større kameler.

– Går det en smertegrense for Nato?

– Det vil det gjøre, men så er det den realpolitiske dimensjonen, både når det gjelder Russland og maktbalansen i Midtøsten. Å kaste Tyrkia ut av Nato tror jeg sitter langt inne, for alternativet vil bli vurdert som så mye verre.

Kurdere føler seg sviktet

Kurdiske ledere har kritisert Vesten skarpt for å ikke protestere på det de frykter kan bli et folkemord mot kurdere i Afrin, og ber det internasjonale samfunnet intervenere. Tidligere leder av partiet PYD Saleh Moslem sier ifølge den kurdiske nyhetsnettsida ANF at Tyrkia dreper kurdere i Afrin med europeiske våpen.

– Kurderne i Norge og i Europa ellers forventer større støtte, sier Seher Aydar, vararepresentant for Rødt på Stortinget og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan.

Hun viser til at veldig mange ga klar støtte til kurderne i YPG/YPJ da de var under angrep fra IS.

– Men når et Nato-land i samarbeid med jihadister gjør akkurat det samme som IS, er det stille. Tilnærmingen til kurdere er: Takk for kampen mot IS, men nå kan du dø stille i stedet for å protestere.

Aydar sier at mange kurdere føler seg sviktet og mener seg utsatt for dobbeltmoral fra myndighetene.

– Kurdere og venner har demonstrert rundt i Norge helt siden Tyrkia startet sin offensiv 20. januar. Vi har også prøvd å kontakte politikere, men føler oss ikke hørt. Mange har familie i områdene, er frustrert og bekymra.

– Folkerettsstridig

– Tyrkia sier at det er terrorister de angriper?

– Den tyrkiske staten bruker begrepet terrorist mot alle som er i opposisjon. Nylig arresterte den tyrkiske staten sentralstyret i legeforeningen, fordi legene sa at krig er et folkehelseproblem og må stoppes. De ble siktet etter Tyrkias terrorlover.

– I Afrin bruker de det for å rettferdiggjøre en folkerettsstridig krig, som rammer sivile hardt. Det er også en merkelig definisjon å bruke når Tyrkia sammen med jihadister angriper et område som har vært en forholdsvis rolig tross krigen, og der mange flyktninger har funnet en trygg havn. Det er også et område som har prøvd å bygge et sekulært demokratisk samfunn som nå er under angrep, sier Aydar.

sissel.henriksen@klasekampen.no

Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.
Fredag 30. november 2018
STRUPES: Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte. – Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea.
Torsdag 29. november 2018
SPENT: Politikerne strides om hva som bør være Norges svar på det forverrede naboforholdet i nord. ­– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker ­Hårek Elvenes i Høyre.