Mandag 12. mars 2018
TROR PÅ SEIER: Steve Bannon ønsker å være «infrastrukturen for en global populistisk bevegelse». På lørdag gjestet han partikongressen til høyrepopulist Marine Le Pen i Frankrike. FOTO: AP/NTB SCANPIX
• Le Pen drømmer om fransk høyreallianse • Front National satser på taktisk navnebytte
Le Pen får hjelp av Bannon
Kjerstin Aukrust
Emmanuel Macron
HØYREPLAN: Marine Le Pen tar grep for å muliggjøre en framtidig høyreallianse med Frankrikes konservative parti.

FRANKRIKE

Med drahjelp fra Donald Trumps tidligere sjefrådgiver, Steve Bannon lanserer Marine Le Pen nok en renovering av sitt høyrepopulistiske prosjekt i Frankrike.

Snart ett år etter valgnederlaget mot Emmanuel Macron, presenterte hun i går Front Nationals nye navn. Navnet var ennå ikke offentliggjort da Klassekampen gikk i trykken, men ifølge franske medier var det ventet at Le Pen ville bytte ut «front» med «rassemblement», samling.

– I kampen for å bli noe mer enn et evig opposisjonsparti, signaliserer hun en ny start og en utstrakt hånd til alliansepartnere hun trenger for å vinne makt, sier førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo, Kjerstin Aukrust, til Klassekampen.

Fakta

Marine Le Pen:

• Har ledet Frankrikes største høyrepopulistiske parti, Nasjonal Front, siden 2011.

• Partiet ble grunnlagt av hennes høyreekstreme og antisemittiske far, Jean-Marie Le Pen i 1972.

• Marine Le Pen har forsøkt å gjøre partiet mer spiselig og samtidig i langt større grad kombinere fremmedfiendtlighet med økonomisk populisme.

• I fjor tapte hun president­duellen mot Emmanuel Macron, da hun fikk 34 prosent av stemmene.

• Hennes høyrehånd og partistrateg Florian Philippot brøt ut av Nasjonal Front og har startet sitt eget høyrepopulistiske parti, Les Patriotes.

En ny høyrevind

Aukrust var på Le Pens partikongress i Lille denne helga. Der dukket også Steve Bannon opp i det han til New York Times kaller sitt forsøk på å bli «infrastrukturen for en global populistisk bevegelse».

Bannon fikk mye av æren for Trumps seier i presidentvalget i USA. De to har siden røket uklar, og Bannon har trukket seg fra Breitbart. I Lille ba han franske høyrepopulister bære anklager om å være «rasister», «fremmed­fiendtlige» og «nasjonalister» som «hedersbetegnelser».

– Historien er på vår side. Vi vil gå fra seier til seier, sa han og viste til populistpartiene Lega og Femstjernersbevegelsens suksess i Italia.

– Etter Italia-valget snakker de om at det blåser en ny høyrevind i Europa. Bannon var her for å hjelpe Le Pen med å utnytte dette, sier Kjerstin Aukrust.

Le Pen i trøbbel

Høye på Trump- og brexit-sjokkene i 2016, håpet Europas høyrepopulister at 2017 skulle bringe valggjennombrudd i Europa. Men etter nederlaget mot Macron har Le Pen isteden fått store problemer.

Hennes tidligere høyrehånd, Florian Philippot, har brutt ut og dannet sitt eget parti, Les Patriotes. Front national har ikke klart å ta rollen som et aggressivt opposisjonsparti mot Macron. I parlamentet har Le Pen bare har tatt ordet én gang etter valget.

Hennes høyreekstreme far, Jean-Marie Le Pen, ble i går fratatt sin ærestittel i partiet. Men på tross av et langvarig forsøk på «avdemonisering» ser et flertall franskmenn ennå partiet som en trussel mot demokratiet.

– Samtidig er Le Pen internt omstridt, og effekten av avdemoniseringen har nesten blitt visket ut, sier Aukrust.

Del av noe større

Hun mener likevel det er farlig prematurt å avskrive høyrepopulistenes rolle som politisk kraft i årene som kommer. Aukrust påpeker at partiet gjorde et historisk godt valg, er dypt forankret i en rekke kommuner og har rundt 50.000 medlemmer.

– Er fortellingen om Nasjonal Fronts krise overdrevet?

– Ja, det er det jeg opplever her. De virker kampklare, og folk ble veldig gira av Bannon. De trengte budskapet om å være del av noe større, at historien er på populistenes side og at globaliseringstilhengerne er dømt til å tape.

Samtidig tror Aukrust at «navneendringen er viktig» i Le Pens forsøk på å gjøre «partiet til noe mer enn et evig opposisjonsparti».

– Ja, dette kan får mer enn kosmetiske konsekvenser. Fornyingen kan på sikt gjøre det enklere for Le Pen å få på plass de politiske alliansene hun trenger for å noen gang kunne gripe makta, forklarer hun.

Alliansedrømmer

Aukrust peker på at partiet har hatt navnet Nasjonal Front siden 1972, og at det er tett knyttet til hennes far.

– Ordet front har negative konnotasjoner og signaliserer å være i opposisjon.

Det nye navnet signaliserer isteden ønske om samarbeid. Ikke minst er den Macron-skeptiske høyrefløyen av Frankrikes konservative parti, Republikanerne, en attraktiv alliansepartner for Le Pen.

Under sin nye leder Laurent Wauquiez har gaullistene tatt «et stort skritt til høyre», og trappet opp kritikk av innvandring, EU og media.

– Navneendringen kan på sikt bygge ned veggen mellom partiene, sier Aukrust.

I vakuumet Le Pen har etterlatt seg etter valget, har Wauquiez, sammen med venstrepopulist Jean Luc Melenchon, blitt den viktigste opposisjonsstemmen i Frankrike.

Vil ut av euroen

På kongressen har ledelsen presentert resultatene fra en undersøkelse blant 30.000 av partiets medlemmer. 98 prosent sier de ønsker å begrense all innvandring til Frankrike så mye som mulig. 90 prosent vil ha folkeavstemning om EU, mens 67 prosent vil ta Frankrike ut av eurosamarbeidet. Aukrust understreker imidlertid at 73 prosent ikke vil gjøre eurospørsmålet til en hovedprioritet.

Isteden skal valutaspørsmålet først adresseres etter en femårsperiode der man har sikret kontroll og suverenitet over grenser og sikkerhet.

Macron hos Modi

Steve Bannon har den siste uka truffet flere høyrepopulister, blant annet Alternative für Deutschland. Det ble også spekulert i et møte med Ungarns leder Viktor Orbán. Bannon ser Orban som «den mest betydningsfulle fyren på scenen akkurat nå».

– Bannon snakket om Trump og Orban som et globalt brorskap, sier Aukrust.

Bannon har også snakket varmt om Indias høyrenasjonalistiske statsminister Narendra Modi. Men i helgen tok Modi imot høyrepopulistenes hatobjekt nummer én, Emmanuel Macron. I New Delhi signerte de to stormaktslederne kontrakter til en verdi av 13 milliarder euro. Aukrust mener Macron framstår sterkere enn François Hollande.

– Venstresida og fagbevegelsen er splittet og sliter med å få til en samlet kamp mot Macron. Protestene mot Macron har så langt vært svakere enn mot Hollande, sier hun.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.
Fredag 30. november 2018
STRUPES: Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte. – Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea.
Torsdag 29. november 2018
SPENT: Politikerne strides om hva som bør være Norges svar på det forverrede naboforholdet i nord. ­– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker ­Hårek Elvenes i Høyre.