Mandag 12. mars 2018
SMERZ: Med etternavn med fornem, gammel norsk klang, og et moderne lydbilde. FOTO: MICHAEL BECKERT
Norsk duo: Med godt rykte der ute, i en popverden på jakt etter nye lyder.
Monoton moro

EP

Smerz

«Have fun»

XL Recordings/Playground

HHHHHI

«Have fun», heter den andre ep-utgivelsen til den København-bosatte norske duoen Smerz. En tittel som med hell kan leses ironisk – for noen morsom affære, i betydningen lystig, er dette slett ikke. Men så finnes det jo flere måter å ha det gøy på ...

Før man vender tilbake til selve innholdet, må det imidlertid bemerkes at dette er en ep med hele åtte låter, og med en samlet spilletid på 24 minutter. Så det føles vel så mye som et fullverdig album, eller i det minste mini-album, de nå har utgitt på renommerte XL recordings. Indieselskapet som ellers huser artister som Adele, Arca og FKA Twigs. De to sistnevnte kan også til dels brukes som musikalske referanser.

Henriette Motzfeldt og Catharina Stoltenberg (sistnevnte ganske riktig datter av generalsekretæren i NATO) leverer eksperimentell elektro-pop. Med like selvsagte innslag av glitch, som R&B, som ymse typer bassmusikk, som techno og trip- trap- eller hiphop. Årets utgivelse er på mange måter en naturlig forlengelse av den nesten like låtrike debuten «Okey» fra 2016.

Igjen preget av en nesten tvungen tilbakeholdenhet, som om energien holdes i stramme tøyler.

Underspilt så det nesten skaper et ubehag, men også så det gir en forsterkende spenning, i et lydbilde som dropper, skurrer og slynger seg rundt og mellom de to distinkte vokalene. Duoen trekker imponerende veksel på stemmenes ulike plassering på aksen for maskuline og feminine trekk, både når det kommer til å dekke til, trekke fra, eller fremheve dynamikken dem imellom.

Tidvis, som på «Oh my my», er de nesten som en harmonisk, hviskende neo soul-enhet. På avslutningssporet «Ball on me» likner det en stakkato saktedans, mens det i både åpningssporet «Worth it» og «Half life» spilles på motsetningenes konfrontasjon, også der speilet i brutale beats.

Ingen skurring, skakke rytmer eller sløy, slurvete stemmebruk er tilfeldig. Selv der den urbane livsleden i tekstene poserer, gjøres det i visshet om at den også kommenterer seg selv, og samfunnet utenfor. Som i nevnte «Half life», der nær alle linjer gjentas, og gjentas. I monoton maskinell takt med at teksten forsterkes, tømmes også fortellingen om tomhet for mening.

En liknende effekt oppstår i tematisk beslektede «No harm», som forfører like mye som den avskrekker i sin jakt på å føle ... noe. Det er i det hele tatt en styggvakker produksjon, som gjennom å perfeksjonere det uperfekte fremkaller et elegant, lekkert og intelligent lydbilde av en tilværelse akk, så uutholdelig lett.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. mars 2018 kl. 10.51
Mandag 29. oktober 2018
ALBUMRobyn«Honey»Konichiwa/Universal HHHHHJMan er vant til å sitte igjen med en solid klump i halsen etter en ny...
Mandag 15. oktober 2018
AlbumHanna Paulsberg Concept + Magnus Broo«Daughter of the Sun»Odin/MusikkoperatøreneHHHHHJDa jeg intervjuet den legendariske...
Mandag 1. oktober 2018
AlbumThea Hjelmeland«Kulla»Thea Music/MusikkoperatøreneHHHHHJHan var som en far for meg. Farleg,...