Fredag 9. mars 2018
STÅLFOLK I RYGGEN: President Donald Trump vil skape arbeidsplasser med toll på stål og aluminium. Her fra et besøk på en fabrikk i Pennsylvania tidligere i år. FOTO: JEFF SWENSEN, AFP/SCANPIX
• Trump vil beskytte USAs metallindustri • Økonomer strides om ringvirkninger
Trump får stålstøtte
Erik Reinert
METALLMUR: Republikanere raser, men mange demokrater og fagforeninger støtter ­Donald Trumps forsvar av USAs metallindustri.

USA

På tross av intern motstand og advarsler om en internasjonal handelskrig vil USAs president Donald Trump innføre tolltariffer på import av stål og aluminium.

Både Kina og EU truer med mottiltak, og 107 republikanere i Kongressen har bedt Trump droppe planen.

Men tollreaksjonene er langt fra så entydig negative som mediedekningen kan tyde på. Ikke bare lojale Trump-fans, men også demokrater, amerikanske fagforeninger og venstreorienterte økonomer i USA ser tariffene som del av et nødvendig oppgjør med et frihandelshandelssystem som har skadeskutt USAs produksjonsindustri.

– Det naturlig at det kommer en amerikanske reaksjon på dagens frihandelssystem, sier økonom Erik Reinert til Klassekampen.

Fakta

Donald Trumps metallplan:

• Administrasjonen til Donald Trump vil innføre 25 prosent toll på import av stål og 10 prosent toll på aluminium.

• Det uttalte målet er å skape arbeidsplasser i en metallindustri som har blitt hardt rammet av internasjonal frihandel og overproduksjon, ikke minst fra Kina.

• Det er uklarhet rundt detaljene, men Trump vil trolig frita Canada og Mexico for tollen.

• En rekke andre presidenter innførte i sin tid liknende tolltariffer.

Vil frita Nafta-partnere

Han ser USAs proteksjonistiske dreining som en naturlig konsekvens av at amerikanerne er i ferd med å forbigås av sin økonomiske hovedrival, Kina. Han peker på at det samme skjedde i England da britene ble forbigått av USA.

Handelseksperten tror imidlertid Trumps proteksjonismeplan er «lite gjennomtenkt» og neppe vil innfri valgløfter om arbeidsplasser og et oppgjør med, Kina.

– Råvarer som stål og aluminium er ikke der de nye arbeidsplassen kommer, sier Reinert, som mener USA heller bør satse på solcellepanelindustrien, der Kina satser mye.

Tollplanen skulle etter sigende signeres i går. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var de endelige detaljene ikke kjent. Men ifølge Trumps handelsrådgiver Peter Navarro ville nabolandene Canada og Mexico, som eksporter store mengder stål til USA, fritas.

Navarro knyttet imidlertid slike fritak til hvorvidt de to landene er medgjørlige i forhandlingene om frihandelsavtalen Nafta.

Demokrater hyller tollplan

Kina står på sin side bare for 2 prosent av stålet USA importerer. Men ifølge avisa The Financial Times kan tolltariffer være startskuddet for et større oppgjør.

Ifølge avisa er det ventet at Trump-administrasjonen offentliggjøre en rekke tariffer, investeringsbegrensninger og andre tiltak rettet mot Kina i løpet av de neste ukene.

Et slik oppgjør ønskes velkommen av blant annet Demokrat-senator i Ohio, Sherrod Brown. Han og kongressmedlem for Demokratene, Marcy Kaptur, ønsker Trump-tariffene velkommen i handelsstriden med Kina.

I 2016 lovet Bernie Sanders å innføre tollbeskyttelse mot kinesisk dumping av stål på det globale markedet.

Uenige økonomer

Lederen for fagforeningen United Steelworkers Leo Gerard sier Det hvite hus denne uka ga amerikanske aluminiums- og stålarbeidere «avgjørende hjelp til å overleve».

Det største fagorganisasjon i USA, AFL-CIO, Richard Trumka, «applauderer administrasjonens forsøk på å fikse dette problemet».

USAs største stålselskap, US Steel, har lovet å gjenåpne en stålfabrikk i Illinois med 500 ansatte.

Leder for Public Citizen’s Global Trade Watch, Lori Wallach, mener påstander om handelskrig som følge av tariffene er overdrevet. Overfor Democracy Now! peker hun på at en rekke tidligere presidenter, blant annet George W. Bush, innførte liknende midlertidige tariffer.

Rob Scott ved Economic Policy Institute mener Trumps tariffer er et skritt i retning av å få bukt med andre lands overproduksjon og subsidiering av stål og aluminium.

Han understreker at stål og aluminium bare utgjør en liten del av USAs handelsunderskudd som i 2017 nådde 375 milliarder dollar.

Økonom Michael Hudson er uenig med Scott og Wallach og tror ikke større fortjeneste i stål- og aluminiumsselskaper kommer til å føre til nye fabrikker eller mange flere jobber.

– De kommer til å bruke økte profitter til å kjøpe tilbake aksjer og betale ut fortjeneste til sine aksjeeiere, sier økonomen til Democracy Now.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?