Torsdag 8. mars 2018
VINNER I VEST: Sigvald Sveinbjørnsson, ansvarlig redaktør i Bergensavisen, kan skilte med opplagsøkning to år på rad. Tallene er egnet til å glede hans konsernsjef, Are Stokstad (til høyre) i Amedia.
• For første gang på 19 år opplever norske aviser en samlet opplagsøkning • Amedia-aviser øker mest
Hanker inn digitale lesere
Undersak

Vårt Land og Dagsavisen faller

Dagsavisen og Vårt Land er ikke blant de 105 avisene med opplagsframgang i 2017. Dagsavisen går tilbake 8,6 prosent fra 2016, mens Vårt Land går tilbake 5,9 prosent.

Begge avisene, som er eid av Mentor Medier, vokser digitalt. Men veksten er ikke tilstrekkelig for å kompensere for fallet i papiropplaget.

– Vi skulle gjerne sett at vi hadde en sterkere opplags­utvikling enn vi har hatt. Vekst i digitale abonnementer har vært et sterkt satsingsområde for oss, og der har vi hatt en god vekst de siste månedene. Så vi har tro på at det nå vil bli full fart oppover, sier konsernsjef Per Magne Tveiten i Mentor Medier.

I tillegg til Dagsavisen og Vårt Land, eier konsernet Rogalands Avis, som gikk tilbake 15,6 prosent i fjor.

– Hva er grunnen til at dere ikke klarer å kompensere for fallet i papiropplag med digital vekst, slik tendensen er i andre aviser?

– Som sagt så ser vi at vi har hatt en atskillig bedre utvikling i digitale abonnementer de siste månedene. Men vi må bare konstatere at veksten hos oss har kommet noe seinere i tid sammenliknet med enkelte andre konserner.

Artikkelen er rettet 8. mars 2018: Vi skrev at Mentor Medier eier avisa Dagen. Det stemmer ikke. Mentor Medier eier en svensk avis med samme navn, mens norske Dagen, som gis ut i Bergen, er uavhengig.

Espen Egil Hansen
Bergensavisen økte opplaget med 17 prosent i fjor. – Nå jager vi lesere i stedet for klikk, sier redaktøren.

medier

Sist norske mediehus opplevde en samlet opplagsøkning, var avisforsidene preget av Lady Dianas død og Thorbjørn Jaglands krav om 36,9 prosent stemmer. Derfor var det mange smil å se blant publikum da Mediebedriftenes Landsforening i går la fram opplagstallene for 2017.

En av dem som smilte bredest, var Sigvald Sveinbjørnsson, ansvarlig redaktør i Bergensavisen. Han kan skilte med opplagsøkning to år på rad. I fjor økte avisa opplaget med over 2000 eksemplarer.

– Det handler om at vi tar oss betalt. Før var vi opptatt av hvor mange klikk sakene våre genererte på nett, nå er vi opptatt av å bygge sterke relasjoner til leserne, sier han.

Sveinbjørnsson forteller at Bergens­avisens tabloide tradisjon var viktig for å etablere avisa på nett. Det skapte mange klikkvinnere, men samtidig mistet avisa noe på veien.

– Vi jaktet på klikk i stedet for å jakte på lesere.

Fakta

Opplagstallene 2017:

• Norske mediehus hadde en samlet opplagsvekst på 0,7 prosent i fjor.

• Det er første gang på 19 år at opplaget øker.

• Papiropplaget sank med 6,4 prosent, mens digitalopplaget økte med 8,7 prosent.

• Lokalavisene Alvdal midt i væla, Vestby Avis, Sandnes­posten og Bergensavisen hadde størst prosentvis vekst.

• Klassekampen økte opplaget med 7 prosent til 25.019 eksemplarer.

Opptur for Amedia

Avisenes opplagsvekst skyldes at de har klart å hanke inn digitale abonnenter. I fjor var det reine digitalopplaget for første gang større enn det reine papiropplaget, mens kombi­abonnementer utgjorde 63 prosent. De siste årene har Bergensavisen brukt mye ressurser på å selge digitale abonnementer.

– Det krever et produkt med stor bredde, og vi trenger saker som betyr noe for folk, for eksempel grundige lesesaker. Dessuten må det være kvalitet over det vi gjør, slik at vi også er selvsikre nok til å kunne kreve betaling for produktet, sier Sveinbjørnsson.

Bergensavisen er én av 63 aviser i mediekonsernet Amedia, som totalt kan vise til en samlet opplagsvekst på 3 prosent. Amedia snudde nedgang til oppgang for første gang på tolv år i 2016.

I fjor hadde 44 av avisene opplagsvekst, og Vestby Avis, Bergensavisen og Finnmark Avis var konsernets største vinnere.

– Vi har jobbet med å forbedre, fornye og digitalisere innholdet, og med levende bilder og direktesendinger. Journalistikken og hva vi betyr for leserne og lokalsamfunnene er det viktige, sier Are Stokstad, konsernsjef i Amedia.

– I fjor hadde 44 av titlene deres vekst, mot 48 i 2016. Gir det grunn til bekymring?

– Jeg vil heller si at vi tar det som en kraftig motivasjon til å jobbe videre, sier han.

Skaper relasjon til leserne

Sigvald Sveinbjørnsson mener Bergens­avisen har kommet fram til en modell hvor forretnings­idé og journalistikk understøtter hverandre.

– Det er gjennom journalistikken vår at vi skaper en relasjon til leserne. Og uten den har vi heller ingen annonseinntekter. Det var ikke like tydelig i en klikkøkonomi, for da var kanskje annonsene viktigst, sier han.

Også i mediekonsernene Schibsted og Polaris peker pilene oppover, med en samlet opplagsvekst på henholdsvis 5 og 1 prosent.

Schibsted-avisa Aftenposten ble gårsdagens store opplagsvinner med en økning på hele 13.777 eksemplarer.

– Hovedforklaringen er at folk slutter opp om journalistikk, og det har skjønt at dersom de skal ha Aftenposten eller Klassekampen, må de abonnere. Men vi har også knekt koden for kvalitetsjournalistikk på digitale plattformer, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.

I likhet med mange andre aviser har Aftenposten smertelig fått merke fallet i annonseinntektene. Og Hansen forteller at det er langt igjen før de digitale inntektene kan kompensere for dette fallet.

– Derfor må vi også belage oss på å kutte kostnader i framtida. Men vi skal også huske at mye av kostnadene er knyttet til distribusjon og trykk.

– Betyr det at du også vurderer papiravisas skjebne?

– Papiropplaget faller, men det er kontrollerbart. Jeg ser for meg at vi fortsatt skal utvikle papiravisa og at vi vil ha den i mange år, sier Hansen.

Den uknekte annonsenøtta

Medieforsker Helle Sjøvaag ved Universitetet i Bergen mener gårsdagens opplagstall aktualiserer spørsmålet om når mediehusene legger ned papiravisene sine. Samtidig er det et uløst spørsmål hvordan mediehusene skal overføre annonsemodellen fra papiravisene til nett.

– Papir er et mye vennligere annonseformat, mens på nettet er annonsene bare irriterende og i veien. Inntekts­nivåene fra papirannonsene er heller ikke overførbare til nett, sier hun.

Are Stokstad i Amedia holder annonsetallene sine tett til brystet før årsresultatet legges fram på fredag.

– Annonsemarkedet er fortsatt krevende, så det er viktig å satse på brukerbetaling.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 8. mars 2018 kl. 13.04
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.