Klassekampen.no
Tirsdag 6. mars 2018
HOPP: Stein Lier-Hansen mener det foregår «sosial jumping».
Arbeidstakerne står samlet for å bekjempe sosial dumping.
En for alle ...

Kampen mot sosial dumping og for et anstendig arbeidsliv ser ut til å bli en hovedsak i årets tariffoppgjør. Fellesforbundet og LO har fremmet krav om at alle arbeidere skal sikres utgiftsdekning for reise, kost og losji (RKL), og på LOs representantskap fikk kravet massiv støtte fra resten av LO-familien.

RKL har vært et sentralt stridstema i norsk arbeidsliv i mange år, og var blant annet tema i den såkalte verftssaken. Der slo Høyesterett fast hva som ville skje dersom det ble lov å betale utenlandske arbeidere langt lavere enn norske:

svekkelse av arbeidstakerne, med redusert velferd og press på norske lønninger,

svekkelse av frontfagets betydning for samfunnsøkonomien,

mindre koordinert lønnsdannelse og dårligere samarbeidsklima mellom partene,

lavere organisasjonsgrad,

økte lønnsforskjeller.

Da Fellesforbundet nylig fremførte liknende argumenter, fikk det motparten til å reagere. Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, sa til NRK at «jeg synes dem overdriver. Veldig mange utlendinger oppfatter ikke dette som sosial dumping, men sosial jumping. Altså dem kommer til Norge, tjener godt når dem er i Norge, bor i land med mye lavere levekostnader og blir egentlig ganske rike».

Begrepet «sosial jumping» ble lansert av den borgerlige tenketanken Civita for noen år siden, i en rapport der de også anbefalte å avskaffe alle våre viktigste virkemidler mot sosial dumping. Men argumentasjonen er eldre enn som så.

I NHOs tidsskrift Horisont hevdet for eksempel Vidar Lindefjeld, ansvarlig for internasjonale arbeidslivssaker i NHO, i 2004 at det var urimelig å betale en polsk tjenesteyter norsk lønn. Grunnen var at det ville gi «den polske arbeidstaker en kjøpekraft som langt overstiger den hans norske arbeidskamerater har. For å unngå sosial dumping ville det være tilstrekkelig med et lavere lønnsnivå.» Han mente allmenngjøring ville «hindre østeuropeisk næringsliv i å utnytte et av sine viktigste konkurransefortrinn, lønnsnivået,» og at «store deler av norsk konkurranseutsatt næringsliv vil miste muligheten til å benytte rimeligere underentreprenører og tjenesteytere fra øst.»

I samme nummer skrev interessant nok daværende leder i Unge Høyre Torbjørn Røe Isaksen en artikkel om at «den tradisjonelle konfliktlinjen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er mer en myte enn et faktum». Isaken mente dette var et argument for mer midlertidige ansettelser, og for at det burde «åpnes for større grad av valgfrihet for den enkelte medarbeider i forhold til forhandling av individuelle arbeidsforhold.»

Årets tariffoppgjør må sies å gå langs svært tradisjonelle konfliktlinjer: Det handler om å sikre sliterne en verdig pensjon, og om elementære rettigheter for utenlandske arbeidskamerater. Heldigvis skal ikke dette skje i en situasjon der vi arbeidstakere står hver for oss og ber pent, under Isaksens parole om individuell «valgfrihet». Tvert imot skal vi forhandle sammen, under parolen Hans Christian Gabrielsen reiste i LOs representantskap forrige uke: «En for alle, alle for en».

jonasbals@gmail.com

«Årets tariff­oppgjør går langs svært tradisjonelle konfliktlinjer»

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 15.07