Klassekampen.no
Tirsdag 6. mars 2018
Å åpne for billig arbeidskraftimport er ei dødslinje for sosialdemokratiet.
Er debatten slutt?
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Klassekampen fortalte oss 28. februar om professor Paul Collier i Oxford, som har sagt at en åpen innvandringspolitikk ødelegger de nordiske velferdssamfunnene.

Vi får bare håpe at han er mer robust enn undertegnede spaltist, som for flere år siden ga opp sin utsatte posisjon som kritiker av all innvandring som i realiteten var arbeidskraftimport. Slik innvandring var bra for personer som for eksempel kunne hoppe over flere generasjoner med økonomisk utvikling – fra middelalderstandard til norsk arbeiderklasse-nivå 2015. Men risikoen for en endring av det norske arbeidsmarkedet i nordamerikansk retning var for meg så stor at vi ikke måtte gi opp utviklingshjelp og handelspolitikk som midler til hjelp for fattige folk i andre land. Det er gjennom bistand og handelspolitikk vi kan hjelpe fattige folk, ikke ved å ødelegge vårt eget arbeidsmarked.

Det er lenge siden det ble lysende klart at sosialdemokratisk åpning for arbeidskraftimport – «fri flyt» gjennom EØS-avtalen – måtte innebære ei dødslinje for denne ærerike politiske bevegelsen «som hadde gjort det mulig for folk flest å gå oppreist i Norge» – for å låne og vri på ei linje av Halldór Laxness. Det store flertallet av Arbeiderpartiets velgere er klart mot norsk EU-medlemskap, men de fortsetter å velge ledere i en økonomisk og akademisk elite som natt og dag strever for å gjøre oss til medlemmer – for eksempel gjennom bakveier som Acer. Er vi mot fri flyt, må vi la oss representere av folk som ikke er for fri flyt!

Men det norske debattklimaet er slik at en risikerer å bli klassifisert som «rasist» om en er kommet til at reelt økonomisk demokrati forutsetter at den som driver fiske, jord- og skogeiendom, sjølstendig forretning eller har lønnsarbeid i Norge, må være statsborger og ha stemmerett i vårt land. (Eller i et fellesskap av land på samme nivå.) Anstendige lønns- og arbeidsforhold utvikles og vedlikeholdes ikke bare i lønnsforhandlinger, men også gjennom politisk mobilisering og lovskriving – og ikke minst gjennom et stramt arbeidsmarked – som ødelegges av «fri flyt».

Men det har vært slitsomt å hevde slike synspunkter i Norge. En risikerer, som undertegnede, å bli beskyldt for å mene: «La dem drukne!», om en argumenterte mot arbeidskraftimport, som er noe helt annet enn å gi flyktninger asyl til de trygt kan reise heim. Og så hørte vi Erling Fossen i Dagsnytt 18 skjelle ut Klassekampens redaktør for at han hadde gitt meg plass i sin avis.

Det er visst ellers lenge siden jeg har brukt denne spalteplassen til folkeopplysning om hvordan arbeidsmarkedet endres – til fordel for arbeidskjøperne. Det sluttet jeg med da jeg leste en kommentar i Dagens Næringsliv, som jeg må gjengi etter hukommelsen: «Forskere har påvist at Frp får stor velgeroppslutning på grunn av sin motstand mot innvandring. Bare vent til SV oppdager at innvandringsmotstand er veien til politisk suksess, så kommer nok venstresiden etter».

Dette var nok en bombesikker måte å hindre at SV skulle komme til å stille spørsmål om hvilke kategorier av norske borgere som hadde fordel av arbeidskraftimport. Dette inntrykket bekreftes vel av en kort og klar melding som var trykt i Klassekampen og adressert til meg – fra en av SV-representantene i Stortinget. Det hadde form som en beskjed fra overlæreren til en av de urolige guttene i klassen om å slutte å lage bråk: Partiet hadde for lengst tatt standpunkt til spørsmålet, og det gjelder fremdeles!

Den plagsomme «høyrepopulismen» i Norge er nok skapt gjennom den samme type prosess som i USA og flere andre liknende land: Sosialdemokratiske ledere trur ikke at de behøver å prioritere dem som kommer dårligst ut i det norske samfunnet, men heller prøve å gå etter deler av middelklassen, som har borgerlige alternativer. Det er lett å se at billigere innvandrere er en trussel mot svake og uorganiserte deler av arbeiderklassen, og vi får en demagogisk effektiv koalisjon mellom kapitalismens stebarn og liberalister som er misfornøyd med et Høyres drift mot sentrum.

Det er en for dårlig trøst at mitt eget parti og Rødt kanskje profitterer litt på at Arbeiderpartiet har sett sine beste dager.

ottar.brox@gmail.com

Ottar Brox, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord, Wegard Harsvik og Mona Ringvej skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 15.07