Tirsdag 6. mars 2018
EN HUND ETTER BESTSELGERE: Vebjørn Rogne, redaktør for bransjenettstedet Bok365, tror Petter Stordalen vil begynne tjene penger på bøker ganske raskt. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
De etablerte forlagene tjener nok på skolebøker og serielitteratur til å overleve en eventuell forfatterflukt:
Tåler Stordalens fisking
Undersak

– Man eier ikke forfattere

I disse dager er det mange forfattere, både etablerte og ikke-etablerte forfattere, som tar kontakt med Stordalen-forlagene, forteller Jonas Forsang, forlegger for Pilar, i en e-post til Klassekampen.

«Men vår forretningsidé er å ha færre forfattere som vi satser mer på, både redaksjonelt og markedsføringsmessig. Vi har ingen behov for å bli et veldig stort forlag, men det er naturlig at vi framover signerer noen nye forfatterskap, både debutanter og etablerte», skriver Forsang.

– Dere har fått mye kritikk for å skumme fløten og for å drive forfatterfisking?

«At forfattere bytter forlag er helt vanlig, seinest med Tore Renberg og Chris Tvedt. Den eneste forskjellen er at vi er en helt ny aktør, og sånn sett utfordrer maktbalansen som har preget bransjen i mange tiår. Jeg har full forståelse for at det vekker sterke følelser å miste forfattere man bryr seg om til konkurrenter, men heldigvis er det ikke slik at man eier noen bare fordi man har jobbet sammen i mange år – spesielt ikke forfattere man har omsatt flere hundre millioner kroner på.»

Vebjørn Rogne
Øystein Foros
Aschehoug og Gyldendal har mistet noen av sine bestselgende forfattere til Petter Stordalen den siste uka. Det tåler de nok, mener bransjeekspert.

Bøker

– Det er klart forlagene ikke er glade for å slippe sine kommersielt viktige forfattere, men i det store og det hele tror jeg det er fint for bransjen at nye, sterke aktører dukker opp, sier Vebjørn Rogne, redaktør i bransjenettstedet Bok365.

De siste ukene har det gått nervøse rykninger gjennom store deler av norsk forlagsverden, etter at det ble kjent at hotellmilliardær Petter Stordalen gjør sitt inntog i bokbransjen – og at han mer enn gjerne vil ha bestselgende norske forfattere over i sin stall.

Hittil har Jørn Lier Horst, Tom Egeland og Tom Kristensen forlatt sine forlag til fordel for Capitana.

Fakta

Stordalens nye forlag:

• Petter Stordalen har slått seg sammen med blant andre krimforfatter Jørn Lier Horst om å gå inn på eiersida i tre nye forlag: Capitana, Gloria og Pilar.

• I forrige uke vakte det oppsikt at de to bestselgende krimforfattere Tom Egeland og Tom Kristensen forlater Aschehoug til fordel for krim- og spenningsforlaget Capitana.

• Egeland er tiltenkt en plass i styret i Capitana og en rolle som litterær rådgiver.

Mulighetenes tid

Foreløpig har Petter Stordalen og hans forlagsvenner vist seg å være ganske grådige, uttalte Aschehoug-direktør Kari J. Spjeldnæs i Klassekampen fredag.

Rogne, som også har vært forlagssjef i Schibsted, mener det ikke er udramatisk for forlagene å miste bestselgere. Men bak de skjønnlitterære forfatterne finnes et større forlagslandskap, påpeker Rogne.

– Vi har lett for å fokusere isolert på den skjønnlitterære omsetningen når vi diskuterer forlagsøkonomi, men faktum er jo at de store forlagshusene gjerne henter betydelige inntekter og gode marginer fra andre arenaer.

Han trekker fram skole og utdanning, digitale proff-tjenester og romanserier i masse­markedet som solide bein forlagsbransjen har hatt å stå på.

For de etablerte forlagshusene er det ikke utelukkende de store bestselgerne som avgjør forlagsøkonomien, mener Rogne. Blant de mindre forlagene finner man derimot forlag der et fåtall forfatterskap betyr alt.

– Ekstremeksempelet i dag vil være Bastion Forlag. Tar du vekk de to viktigste forfatterne deres, Jojo Moyes og Santa Montefiore, raderer du nær sagt ut hele forlagsøkonomien. De store forlagshusene har større, mer sammensatte og komplekse økonomier, og én enkeltforfatters exit vil være mindre merkbar.

– Basert på hva vi har sett så langt, tror du vi vil se flere forfatteroverganger i tida framover?

– Definitivt. Ikke bare fra de store forlagshusene og over til Stordalen, men også mellom de etablerte storforlagene. Flere forfattere ser dette som «mulighetenes tid», hvor de kan vurdere sitt nåværende forlag opp mot alternativene.

Tror Nesbø blir værende

Størst spenning i bransjen knytter det seg kanskje til hva Jo Nesbø vil foreta seg i tida framover. Nesbø, som med sin forrige bok slo alle rekorder da han ble trykket i et førsteopplag på 300.000, har uttalt til Klassekampen at han er nysgjerrig på det nye forlaget.

– Aschehoug synes naturlig nok det er trist å miste forfattere som Tom Egeland og Tom Kristensen, men økonomisk tåler de det. Verre ville det nok være å se Jo Nesbø forsvinne ut døra. En Nesbø-bok synes i den totale omsetningsstatistikken. Da kan man ane hvilken betydning den har for Aschehoug, sier Rogne.

– Hvor stor er sannsynligheten for at Nesbø velger å gå?

– Det ville overraske meg. Jeg har inntrykk av at samarbeidet mellom Nesbø og forlaget hans fungerer godt, så jeg har vanskelig for å se den store motivasjonen for å skifte forlag, sier Rogne – som også peker på at Nesbø de siste årene har donert store summer til sin egen veldedige stiftelse.

Gode resultater på vei

«Jeg synes det er fantastisk gøy at Petter Stordalen velger å gå inn i bokbransjen, vel vitende om at han ikke kommer til å tjene et øre på år og dag», sa Tom Egeland til Klassekampen i forrige uke.

Rogne tror på sin side at Stordalen vil begynne å tjene penger ganske raskt.

– Ut fra den modellen de kjører nå, med profilerte og dyktige forfattere på laget, trenger ikke de gode resultatene å være så langt unna. Normalt tar inntjeningen tid når man starter nytt forlag, men da er forutsetningene gjerne annerledes. Jeg håper de også bruker midlene til å løfte fram nye, gode forfatterskap. Dette er en utfordring for alle ledd, for hele bokbransjen. I dag har vi en generasjon av godt voksne norske roman-bestselgerforfattere. Mange av dem skaffet seg et stort publikum med Bokklubbene som lanseringsmuskel, i klubbenes gullalder.

Økonomiprofessor Øystein Foros ved Norges handelshøyskole mener også de økonomiske mulighetene for Stordalen er gode.

– I de fleste bransjer er det slik at det ligger muligheter i å komme inn og gjøre ting annerledes, å skape turbulens. I særlig grad vil det kanskje gjelde i bokbransjen, der de tre store er veldig like i måten de gjennomfører bisnissen sin på, sier Foros.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. mars 2018 kl. 07.51
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.
Torsdag 29. november 2018
Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.
Onsdag 28. november 2018
I skissene til nye læreplaner for barne- og ungdomsskolen står det ingenting om andre verdenskrig og holocaust. En utenkelig utelatelse, mener Ervin Kohn.