Mandag 5. mars 2018
I GANG: Fungerende leder i SPD, Olaf Scholz, offentliggjorde i går resultatet av uravstemningen i partiet som viste flertall for regjeringskoalisjon med CDU. FOTO: MARKUS SCHREIBER, AP/NTB SCANPIX
Sosialdemokratiske SPD stemmer ja til koalisjon med Merkels CDU:
Klare for fire nye år
Kevin Kühnert
Angela Merkel
KLARE: Søndag stemte 66 prosent av SPDs medlemmer for å gå i regjering med Angela Merkels CDU. – Det kan føre til massiv velgerlukt fra de tradisjonelle partiene, sier dansk professor.

Tyskland

Aldri før har Tyskland vært så lenge uten regjering. Helt siden valget i september har den tyske statsministeren Angela Merkel forsøkt å spikre sammen en koalisjonsregjering.

SPD inngikk i februar en avtale om å gå i regjering med Merkel, men partiet var splittet, og medlemmene fikk stemme over koalisjonen.

66 prosent av partiets 460.000 medlemmer stemte søndag ja til at SPD skal gå i koalisjon med Merkels kristendemokrater i SDU og CSU.

– Jeg gratulerer SPD med dette klare resultatet, og ser fram til å fortsette samarbeidet om å gjøre landet vårt bedre, sier Angela Merkel.

– Kritikken mot storkoalisjonen består. SPD må være mer som de har vært de siste ukene, og mindre som de har vært de siste årene. Når det trengs kritikk, skal vi komme med det, skriver Kevin Kühnert, lederen for SPDs ungdomsorganisasjon Jusos, som har ledet nei-sida i SPD.

Fakta

Ny tysk regjering:

• Tyskland har vært uten regjering siden valget i september.

• Søndag stemte to tredeler av medlemmene i SDP for at en storkoalisjon med Angela Merkel.

• Denne uka skal Forbundsdagen møtes for å gjenvelge Merkel som regjeringssjef.

• Det er ventet at den nye koalisjonsregjering presenteres for Forbundsdagen den 14. mars.

En god avtale

– Europas politiske landskap går usikre tider i møte. Det er viktig å se på framtidige konsekvenser av storkoalisjonen, sier professor Uffe Østergaard, professor og ekspert på Tyskland og EU ved Handelshøgskolen i København.

SPD gikk i koalisjon med Merkels parti CDU etter valget i 2013. Da hadde SPD en oppslutning på 30 prosent. Etter fire år i regjeringskoalisjon var oppslutningen nede i rundt 20 prosent.

Partiet uttalte etter valget i september i fjor at de ikke skulle inn i ny koalisjon. Merkel ser imidlertid ut til å ha lokket SPD med det Østergaard beskriver som «en veldig god avtale».

Lederen for SPD, Olaf Scholz, har blant annet blitt enig med Merkel om innføring av en minstelønn i Tyskland og har sikret seg viktige ministerposter, først og fremst finansminister- og utenriksministerpostene.

– Scholz har klart å presse regjeringen i en mer sosialdemokratisk retning. Spørsmålet er om dette blir gjennomført på bakken. Dessuten er det mange av SPDs velgere som ikke tror på prosjektet, mens konservative rett og slett ikke ønsker det, sier han og utdyper:

Koalisjonsregjeringen kan altså føre til splittelse innad i Tyskland. Og, ikke minst, til misfornøyde velgere, sier Østergaard.

Splittende

Østergaard tror vi vil være vitne til en massiv velgerlukt fra de tradisjonelle partiene til neste valg, spesielt til det høyreradikale og sterkt antiinnvandrer-, og islamfiendtlige partiet Alternative für Deutschland (AfD).

– Partiet vil vinne fordi velgere stemmer mot de tradisjonelle partiene, ikke nødvendigvis for AfD. AfD kan bli det største partiet ved neste parlamentsvalg. Det er uklart hva dette vil føre til, sier han.

AfD har sagt at de ikke ønsker regjeringsmakten, fordi de trives godt og vokser mest i opposisjon. Østergaard sier at det kan føre til en tid ustabile mindretallsregjeringer i det mektige landet.

– Hva vil skje med nei-sida i SPD nå?

– Nei-fløyen kan danne et nytt utbryterparti fra SPD, men jeg tror det er mer sannsynlig at vi får en flukt både av SPDs medlemmer og velgere til partier på venstresida, spesielt Die Linke. Partier lenger ut til venstre kan få økt oppslutning slik som i Hellas og Spania, men fortsatt vil AfD vokse aller mest, hevder Østergaard.

Godt for EU

Koalisjonsregjeringen er godt nytt for EU, mener Østergaard. Tyskland får en sterk regjering under Merkel. Den franske presidenten Emmanuel Macron og Angela Merkel ønsker begge et mer føderalt EU og jobber for mer integrering.

Macron har også tatt til orde for en mer ekspansiv økonomisk politikk, som kan avhjelpe situasjonen for land i Sør-Europa.

Italias økonomi utgjør, ifølge Østergaard, rundt 15 prosent av EUs økonomi og er et land med 60 millioner innbyggere. Til sammenlikning utgjør Hellas 2 prosent av EUs økonomi.

– Går Italia under, vil de ta med seg EU. Macron og Merkel skjønner i hvert fall alvoret. Landets gjeld utgjør 135 prosent av bruttonasjonalproduktet, og landet har svake banker, hevder Østergaard.

Men, sier professoren, valget i Italia skaper usikkerhet. Italienerne gikk til urnene i går. Vinner Silvio Berlusconis koalisjon, er han avhengig av et regjeringssamarbeid med partiet Lega, som også vil ut av EU.

– Valget i Italia utgjør en utfordring for Merkel og Macron. Det politiske landskapet i EU er veldig uforutsigbart nå, sier Uffe Østergaard.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.
Fredag 30. november 2018
STRUPES: Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte. – Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea.
Torsdag 29. november 2018
SPENT: Politikerne strides om hva som bør være Norges svar på det forverrede naboforholdet i nord. ­– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker ­Hårek Elvenes i Høyre.
Onsdag 28. november 2018
PETRO-PLAN: For første gang siden andre verdenskrig innfører Ukraina unntakslov. – President Petro Porosjenko prøver å klamre seg til makta, sier journalist og aktivist Maxim Eristavi til Klassekampen.