Lørdag 3. mars 2018
DE ANDRES BLIKK: Hvis ofre for seksuell trakassering blir framstilt som passive, uskyldige og uten stand til å ta kontroll over eget liv, er det en rolle mange vil ta avstand fra, advarer sosiolog Helga Eggebø.
Du skal enten «tåle det» eller si ifra. Ofre for seksuell trakassering tillegges fortsatt skyld, sier sosiolog:
Hun som ble trakassert
Helga Eggebø
Marte Løvik
Emma Krohn-Dale
Anna-Sabina Soggiu
16 år gamle Emma brente kjolen sin etter å ha blitt tafset på. Hvorfor er det skamfullt å bli utsatt for seksuell trakassering?

#metoo

Senterpartipolitiker Marte Løvik var den eneste kvinnen på talerstolen den kvelden for fire år siden. Det var møte i Trondheim bystyre, og debatten sto om en «maskulin» transportsak.

Like før hun skulle ta ordet, spurte den kvinnelige representanten som satt ved sida av henne: «Tør du det?»

Denne opplevelsen satt i da Løvik gikk ut for å ta noen øl etter møtet, og en mannlig politiker plutselig kom med en høylytt kommentar om puppene hennes. Alle rundt bordet hørte det.

Løvik bestemte seg for at dette ikke kunne passere.

– Da jeg satte de to hendelsene den kvelden sammen, tenkte jeg på om det er en sammenheng mellom at kvinner blir objektivisert og at de ikke tør å ta ordet, sier hun.

Løvik skrev et leserinnlegg i Adresseavisen. Hun var vant til å prate for seg og være eksponert, hun var i 30-årene og omtaler selv hendelsen som en ganske liten sak.

Likevel skulle det bli en påkjenning å stå fram med trakasseringshistorien. Hun tviler på om hun hadde gjort det samme hvis hun var yngre eller saken var mer alvorlig.

Hvorfor er det slik? Og vil de siste månedenes deling av metoo-historier gjøre det lettere i framtida?

Fakta

Metoo-kampanjen:

• 15. oktober i fjor oppfordret skuespiller Alyssa Milano alle kvinner som var blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep til å skrive #metoo, «meg også», i sosiale medier.

• Det ble starten på en bølge med historier om trakassering.

• Oppfordringen kom etter at det ble avslørt at filmprodusent Harvey Weinstein skal ha trakassert og forgrepet seg på kvinner i bransjen i flere tiår.

• I Sverige og Norge er det blitt lansert et titalls bransjeopprop med personlige vitnemål om seksuell trakassering.

Legger skylda på offeret

Sosiolog og forsker ved Nordlandsforskning Helga Egge­bø tror på en endring.

I 2007 skrev hun masteroppgave om offerbegrepet og hvilke problemstillinger og dilemmaer det rommer.

Eggebø peker på at det historisk har vært en sterk tendens til å legge skylden for seksuell trakassering og seksualisert vold på den utsatte selv.

– Da kvinnebevegelsen på 1970-tallet rettet oppmerksomheten mot menns vold mot kvinner, var det et oppgjør med den allmenne forståelsen om at dette var å anse som husbråk. Man tenkte gjerne at det var infame kvinnfolk som provoserte det fram eller ikke fortjente annet, sier Eggebø, som forsker på blant annet likestilling.

Hun mener at denne kulturelle forståelsen henger igjen, og at det kan bidra til at det er vanskelig å stå fram.

Strafferabatt for utroskap

Også i rettsvesenet ser vi tegn til at ofre tillegges skyld. I fjor fikk en mann strafferabatt etter å ha banket opp kona si. Stavanger tingrett fant at han handlet i «berettiget harme» fordi kona hadde vært utro.

– Tendensen til å tillegge den utsatte skyld er ikke forbi, selv om den kanskje er mindre direkte enn for 30 år siden. Metoo har vist hvor vanlig det er å bli møtt med enten at du må si ifra eller at du må tåle litt, underforstått: Det er din egen skyld at du er sensitiv eller ikke klarer å si ifra på en slik måte at grensene dine blir respektert, sier Eggebø.

– Psykisk tøft

Saken om Marte Løvik fikk mye større medieoppmerksomhet enn hun var forberedt på. NRK fant ut at flere kvinnelige bystyrerepresentanter i Trondheim hadde fått kommentarer om kroppen sin av mannlige politikere, både i og utenfor bystyresalen.

Løvik ble stadig oppringt av journalister med spørsmål om saken.

– Én ting er om det hadde handlet om en politisk sak, men dette gikk på meg som person. Det var psykisk tøft å stå i, sier Løvik.

– Hva gjorde det tøft?

– Det handler om at jeg står fram med at noen kommenterer en synlig kroppsdel, og den blir ekstremt synlig for alle. Folk kjenner deg igjen, men husker ikke helt hvorfor, og så husker de deg likevel. Jeg er politiker for å drive med politikk, ikke for å snakke om egen kropp eller seksualitet, sier hun.

– Hva kunne ha gjort det lettere for deg å stå fram?

– Jeg tror at jo flere som står fram, desto lettere er det. Og det å bli møtt med forståelse er kjempeviktig. Man må ha et varslingsapparat som tar imot deg på en god måte.

Løvik ser ikke på seg selv som et offer.

– Jeg følte mer at jeg tok til motmæle. Samtidig var mange av reaksjonene mine kanskje de samme som reaksjonene til et offer.

Det ideelle offeret

Forsker Helga Eggebø påpeker at kvinne­bevegelsens mottrekk til å tillegge den utsatte skyld, har vært å understreke at overgriperen har alt ansvar. Men dét kan også ha en bakside, sier hun:

– Insisteringen på uskyld risikerer å reprodusere et bilde av offeret som passivt og svakt. Det er et bilde de fleste av oss i det virkelige liv verken vil eller kan passe inn i, sier hun.

Kriminolog Nils Christie har i artikkelklassikeren «The Ideal Victim» fra 1986 identifisert «idealofferet» som svakt og ute i et respektabelt ærend. Dessuten skal ikke offeret kunne klandres for hvor hun befinner seg.

Som historiene fra metoo-kampanjen har demonstrert, er det få som passer inn i disse kategoriene. Flere har opplevd å bli trakassert på fest, hvor det er alkohol inne i bildet, og noen har selv innledet en flørt med en maktperson.

Og det er vanskelig å kalle en Harvey Weinstein-varsler som Hollywood-stjerne Angelina Jolie for «svak».

Må ikke kreve deling

Eggebø sier at det blir problematisk når det å være et offer knyttes til identitet.

– Når en offerstatus blir forstått som en identitet som handler om å være passiv, uskyldig og uten stand til å ta kontroll over eget liv, er det en kategori mange vil ta avstand fra. En del av kvinnebevegelsens prosjekt har vært å forstå offerrollen som en situasjon preget av maktulikhet, og ikke noe som er knyttet til identitet, sier hun.

Eggebø tror metoo gjør det vanskeligere å opprettholde et stigma rundt offerstatusen.

– Utrolig mange har delt konkrete episoder fra sine egne liv, og det gjør at stigmaet knyttet til å være utsatt for dette, blir mindre. Hele metoo-kampanjen har handlet om å nekte å være taus. Det har en veldig sterk effekt.

Hun understreker samtidig at det ikke bør bli et krav at alle skal dele sine historier.

– Det må ikke bli et «offerkrav» – at hvis du ikke deler fra offerposisjon, har du ikke noe du skulle ha sagt. Det beste er om det er mulig å gjøre begge deler, både å dele og ikke gjøre det. Slik ser det ut til å være nå.

Befølt på kafé

16 år gamle Emma Krohn-Dale fra Ålesund er en av mange som har fortalt sin historie offentlig. I april i fjor opplevde hun at en fremmed mann befølte henne da hun skulle på do på en kafé i utlandet. Hun klarte å rive seg løs.

Like før jul sto innlegget «Til deg som er redd for å skrive #metoo» på trykk i Sunnmørsposten, en avis med 101.000 lesere. Hun hadde aldri gått ut offentlig med det hun ble utsatt for hvis det ikke var for metoo.

– Det var veldig skummelt å skrive. Jeg hadde ikke sagt det til så mange, men han som tok imot innlegget i Sunnmørsposten, var veldig positiv, så jeg forsto at det var bra, sier videregående-eleven.

Mer enn et offer

I etterkant fikk Krohn-Dale ros, men også kritikk. Flere mente at hun var oppmerksomhetssyk, og at det ikke var noe overgrep hun var blitt utsatt for.

– Det var en veldig sårbar sak, og det gikk inn på meg. Når noen kritiserer din historie, blir man veldig satt ut. Det er kanskje noe av det verste jeg har opplevd, og så sier folk at det ikke var så ille, sier hun.

I innlegget skriver Krohn-Dale at «jeg setter meg selv i en offerrolle, som gjør meg mer sårbar for omverdenen. Noe jeg hater aller mest».

– Jeg liker å vise omverdenen en veldig sterk side. Når du skal vise at du er menneskelig, og at ting skjer med deg også, blir du fort satt i en offerrolle av samfunnet. Med en gang du blir et overgrepsoffer, er det liksom bare dét du er. Jeg skrev innlegget for å si at jeg faktisk er mer enn det.

Heller en «survivor»

Krohn-Dale vil helst kalle en som har opplevd seksuelle overgrep for «en som overlevde». Det har hun til felles med flere interesseorganisasjoner og akademikere, som heller bruker begrepet survivor, «overlever», enn offer.

Renate Larssen skriver om dette i masteroppgaven «Ingen vil være offer» fra Høgskolen i Oslo. Hun viser til professor i psykologi Sharon Lamb, som skriver at survivor antyder at den som ble utsatt for overgrep, var en aktiv motstander av hendelsen.

Begrepet viser også i større grad til selve hendelsen enn til en identitet.

– Jeg ser ikke på meg selv som et offer, men som en som klarte det. For meg er de som har kommet seg gjennom slike ting, blant de tøffeste og sterkeste personene jeg vet, sier Krohn-Dale.

– Hva er det ved det å være et offer som gjør det vanskelig å stå fram?

– Vi lever i et konkurransepreget samfunn, og skal alltid være best, i hvert fall ungdommen. Når du viser en side av deg selv som er svakere enn det du vil vise, blir du med en gang litt mindre.

16-åringen følte seg så skamfull over det som hadde skjedd at hun brente kjolen hun hadde på seg den dagen i en søppelbøtte i dusjen.

– Jeg var så naiv før det skjedde, og tenkte aldri at det kunne være skamfullt å bli utsatt for noe sånt. Med en gang jeg sto i det selv, forsto jeg hvorfor man føler det. Men det kan ikke være sånn lenger. Du kan jo ikke føle skam over å brekke en fot, det er tåpelig, sier hun.

Rødhette og ulven

8. mars skal Anna-Sabina Soggiu holde foredraget «Hvorfor er det så skamfullt å være et offer?» på et møte i regi av LO og Arbeiderpartiet.

Hun er doktorgradsstipendiat i psykisk helse og rus ved Høgskolen i Sørøst-Norge, men har også bakgrunn fra AUF. På Facebook har hun fortalt om sine erfaringer med seksuell trakassering i ungdomspolitikken.

Hun skriver at da hun var 15 år, opplevde hun ved én anledning at en med et verv høyt i organisasjonen ville være med henne inn på hytta etter et kurs. Litt seinere tok en eldre politiker henne med seg hjem etter at de hadde vært på byen, forteller hun.

Soggiu sier at hun har følt mye på skyld og skam for det som skjedde, og tankene dukket opp igjen etter at hun publiserte det første innlegget.

«Overdrev jeg, trodde noen jeg løy, var jeg for mye urokråke?» skriver hun.

– Jeg var veldig ung da dette skjedde, og jenter flest er oppdratt i en kulturell kontekst hvor vi får beskjed om å passe oss for ting, ikke gå ut for seint om kvelden og å sette grenser. Hvis man ikke klarer det, kan det for noen være sånn at de legger skylden på seg selv, sier hun.

Frykten for «metoo-dama»

Som sosionom har Soggiu jobbet mye med folk som er blitt utsatt for overgrep. Hun sier at det er få som vil se på seg selv som ofre.

– Det forbindes med svakhet. Samtidig tenker jeg at noen ganger er man et offer, og da skal man få lov til å være det også, sier hun.

Soggiu mener at man må se skammen knyttet til seksuell trakassering i sammenheng med andre situasjoner hvor kvinner blir nedvurdert eller undertrykt.

Hun tror for eksempel at det at det er vanskelig å få dømt noen i voldtektssaker, gir signal om at slike saker ikke er så viktige og at man ikke alltid blir trodd.

– Da tror jeg skammen kommer som en følge av det. Skylden blir plassert der den ikke hører hjemme. For meg handler det å si ting høyt om å fjerne skam og tabuer. Men jeg skjønner veldig godt at folk ikke vil bruke resten av livet sitt på å være metoo-dama.

Svaret i quiz-spørsmålet

Hvis du googler Emma Krohn-Dale og Marte Løvik, handler noen av de første treffene om trakasseringssakene de har vært involvert i.

Ragnhild Ås Harbo var en av de første i Norge som sto fram med sin historie om seksuell trakassering, som skjedde på reportasjetur for Aftenposten. Hun har fortalt i et intervju i samme avis at hun håper hun ikke for alltid vil bli forbundet med denne saken.

«I 2018 håper jeg å bli journalisten Ragnhild Ås Harbo igjen», sier hun.

Men navnet lever fortsatt videre i medienes metoo-dekning. Harbo har blant annet dukket opp som svar i quizspørsmål om metoo i lokalavisene Varden og Opdalingen.

Marte Løvik forstår bekymringen for å bli knyttet til saken sin «i all evighet».

– Du er jo ikke den første som har ringt meg for å snakke om dette. Men det tåler jeg veldig fint. Det er klart at saken alltid vil henge ved meg, men jeg er stolt av det jeg gjorde. Det kan hjelpe andre som ikke tør å snakke om det.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 8. desember 2018
• Natt til fredag ble justisminister Tor Mikkel Waras hus og bil tagget ned med hakekors og ordet rasist. I tillegg ble bilens bensintank forsøkt påtent. Den ansvarlige er i skrivende stund ikke tatt, og både politi og justisministeren selv...
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Lørdag 8. desember 2018
Debatt: Hvorfor venstresida bør begynne å argumentere, og det litt brennkvikt.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Fredag 7. desember 2018
• Tirsdag denne uka inviterte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forskere, LO og NHO til frokostmøte om organisert arbeidsliv. Statsråden fra Høyre ønsket innspill til hvordan Norge kan stanse fallet i antall organiserte i...
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.