Klassekampen.no
Fredag 2. mars 2018
SALIGE ER DE MED VINGER: Resten av oss må finne andre transportmidler når vi kan. FOTO: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS, AFP/NTB SCANPIX
Jo, vi må fly mindre. Men hva skal til for å få folk til å velge annerledes?
Fly som fuglen

Skal vi redusere vår tids største utfordring til om vi bør skamme oss eller ikke? Debatten om flytrafikken har gått i denne avisa de siste ukene. Spørsmålet er ikke om flyene går uansett om vi tar dem eller ikke. Det handler ikke om skam, men om ansvar.

Fem millioner nordmenn flyr like mye som 50 millioner europeere. Avinor, det statlige selskapet som driver våre statlige flyplasser, har et politisk vedtatt vekstmål om fire prosent trafikkøkning hvert av de kommende fem årene. Og planlegger for at vi skal fly nesten dobbelt så mye i 2050 som i 2015. Tre av Europas mest trafikkerte flyruter er innenriksruter i Norge, rutene mellom Oslo og Bergen, Oslo og Trondheim og Oslo og Stavanger. Siden 2005 har Norge doblet flytrafikken.

Jeg syns ikke vi skal skamme oss når vi flyr, enten fordi det er en flytur for å kunne delta i demokratiske prosesser, for å ta en nødvendig jobbreise eller en ferietur. Men vi må ta ansvar. Klimaendringene er uunngåelige, spørsmålet er nå om vi går inn i en framtid med to graders oppvarming og relativt forutsigbare, men dramatiske endringer – eller en framtid med mange graders oppvarming og helt uforutsigbart og enda mer dramatisk klima.

Uansett hvilket scenario vi ender med, er det ikke oss nordmenn det går hardest utover. Det er barna og barnebarna til dem som lever i dagens fattige land, som kommer til å dø av klimaendringene, ikke våre barn og barnebarn. Skal vi prøve å ta litt ansvar for at det ikke kommer til å skje?

Jeg tar toget når jeg kan. Derfor har jeg til hoderysting fra arrangører tatt buss og tog fra Haugesund til Oslo, nattoget tur-retur til Bergen og Trondheim for en dagskonferanse, og lagt helgeturen til Göteborg dit toget går fra der jeg bor, i Oslo som ligger sentralt i det norske tognettet. Men i jula fløy jeg hjem til Hammerfest. De 2000 kilometerne er det vanskelig å gjøre på annen måte. Det går ikke tog. For den samme prisen kunne jeg flydd til Thailand, fire ganger så langt unna. Eller flydd omtrent 20 ganger til og fra London. Forskjellen i pris mellom Oslo-London og Tromsø-Hammerfest er noe av problemet. Fly må til for å holde kontakt i Distrikts-Norge, ikke for at folk rundt storbyene kan dra på rimelig heisatur til et annet land.

Klimaendringene krever av oss nordmenn, i snitt noen av verdens rikeste mennesker, at vi gir fra oss noen privilegier. Det må vi gjøre for at andre folk skal kunne overleve, for at fattige land ikke skal stå under vann og for at arter ikke skal utryddes, for å si det litt enkelt. I et feministisk samfunn må hvite heterofile middelklassemenn gi fra seg noen privilegier for at alle skal få de samme mulighetene. Det samme gjelder for oss som gruppe. Samtidig tror jeg ikke en flat økning av flybillettprisene monner. De rikeste, som slipper ut mest CO2 allerede, vil fremdeles ha råd til å legge den ovale weekenden til New York.

Carlo Aall fra Vestlandsforskning presenterte i Debatten på NRK i forrige uke forskning på hvordan man kan få europeiske familier til å redusere klimagassutslippene sine. Folk vil legge om forbruket sitt, hvis det kan bidra til å redusere klimautslippene sine. Men ikke helt frivillig. Opp til 25 prosent reduksjon får vi til gjennom frivillige tiltak. Men hvis myndighetene går inn med restriksjoner, kan folk gå med på opp til 50 prosents reduksjon – fordi alle må gjøre det, man blir ikke den eneste grønne hippien i gata.

Jeg tror ikke jeg blir veldig populær om jeg foreslår at det skal bli forbudt å reise på ferie til Thailand. Det er ikke en god løsning. Men jeg tror heller ikke Miljøpartiet de grønnes forslag, med en liten økning i CO2-avgiftene, er løsninga. Jeg betaler allerede nok når jeg en gang i året flyr nordover for å besøke besteforeldrene mine.

Norge må ta et kollektivt ansvar for å ikke fly så mye, ledet an av politikerne våre. Avinor kan ikke ha et mål om vekst, men må ha et mål om reduksjon.

Toget må bli raskere og billigere mellom de store byene. Toppskatt kan gjøre de ovale weekendene i New York litt mindre attraktive. Og du og jeg kan tenke oss om en ekstra gang før vi legger neste ferietur til et sted man bare kan fly til. For flyene går jo ikke om vi ikke bruker dem. Det siste er enkel logikk.

annablix@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 16.01