Klassekampen.no
Torsdag 1. mars 2018
INGEN BRÅHAST: Prestisjeprosjektet ferjefri E39 er foreløpig ikke i sikte. Her fra Halhjem.FOTO: GUNNAR WIEDERSTRØM
• ØKONOMEN SVARER
Tida og veien
Flere store vei- og jernbaneutbygginger er blitt utsatt. Kan vi stole på løfter om framtidige utbygginger?

I fjor vedtok Stortinget Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2018–2029, med høye ambisjoner for utbygging av nye veier og jernbanestrekninger.

Forrige uke anbefalte det statlige utbyggingsselskapet Bane Nor å utsette deler av jernbaneutbyggingen på Intercity-strekningene på Østlandet. Vegvesenet kom med liknende anbefalinger for målet om ferjefri E39. Er det grunn til å bli skuffet?

NTP er ikke et bindende dokument. De fleste samferdselsprosjekter blir helt eller delvis finansiert over de årlige statsbudsjettene. Siden store prosjekter krever lang planlegging, er det imidlertid fornuftig å ha en samlet plan for hva som skal bygges de nærmeste årene.

Men er planen realistisk? Dessverre finnes det ikke en samlet oversikt over skjebnene til alle prosjekter som har stått i NTP. Gjennomgangen min av 47 veiprosjekter fra forrige NTP med planlagt bygging mellom 2018 og 2023 viser imidlertid at under halvparten blir gjennomført i tråd med planen.

En viktig del av forklaringa er at mange prosjekter blir dyrere i løpet av planleggingsprosessen. Selv om Stortinget bevilger like mye penger som forutsatt i NTP, vil en altså ikke ha råd til å gjennomføre alle prosjektene. Denne kostnadsveksten kan være problematisk, men den er uansett en realitet som politikerne må ta innover seg.

I tillegg kan det være begrenset kapasitet både til planlegging og i anleggsbransjen. Dette påpekte Transportøkonomisk institutt og Dovre Group allerede i kvalitetssikringen av Intercity-utredningen i 2013.

At prosjekter blir utsatt, er altså ikke uvanlig, men dette får trolig større oppmerksomhet når det er snakk om de prestisjefylte satsingene på Intercity og E39. Begge disse består i virkeligheten av en rekke nokså frittstående enkeltprosjekter, men de har blitt solgt inn som planer som skal gjennomføres samlet. Dermed øker den politiske fallhøyden.

Vei- og jernbaneinvesteringer er lett synlige tiltak som er populære hos velgerne. Overbuds­politikken kan ses på som resultatet av et spill mellom partiene. Alle kunne nok tenkt seg mer realistiske planer. Men så lenge velgerne ikke fullstendig gjennomskuer at løftene ikke lar seg realisere, vil ingen av partiene ha interesse av å love mindre.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 16.09