Torsdag 1. mars 2018
FORSVARER OPPDRAG: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) bekrefter at 130 norske styrker skal fortsette å trene irakiske regjeringssoldater. Her er han i en CV90 stridsvogn på øvningsfeltet ved Rena militærleir.FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
• Norge utvider Irak-oppdrag • Forsker: Nyttig idiot for USA
Trapper opp i Irak
Tormod Heier
SPILL: Selv om forsvarsministeren ­fastslår at Den islamske staten (IS) er «territorielt bekjempet» i Irak, vil han sende flere soldater til landet.

IRAK

Det har snart gått 15 år siden USA invaderte Irak, etter påstand om at landet hadde masseødeleggingsvåpen.

I dag har Norge 110 styrker i Irak og Jordan gjennom den USA-ledede militæroperasjonen Inherent Resolve, som kjemper mot Den islamske staten (IS). Norges mandat utgår 10. mars, og nå har regjeringen besluttet sende flere soldater.

Totalt 130 norske styrker skal fortsette å trene irakiske regjeringssoldater: 60 soldater fra hæren, 50 spesialstyrker fra forsvaret, og 20 fra forsvarets kirurgiske enhet, ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Han bekrefter også at dette er en reell norsk opptrapping i Irak.

– Ja, i den forstand at vi nå skal bidra med en kirurgisk enhet fra forsvaret, er dette et økt militært bidrag totalt sett, sier han.

Det nye mandatet innebærer, som det forrige, at Norge «skal bidra i kampen mot terroristorganisasjonen Isil (IS i Irak, red.anm.)» Men i høst og vinter har budskaper fra både irakiske og norske myndigheter vært at terroristgruppen har blitt bekjempet i Irak.

Fakta

Norge i Irak:

• 20. mars 2003 invaderte en USA-ledet koalisjon Irak, etter påstander om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. USA erklærte i 2010 at krigen var over.

• I 2014 opprettet USA Operation Inherent Resolve (OIR) for å bekjempe Den islamske staten (IS) i Irak (også kalt Isil).

• Regjeringen besluttet i oktober 2014 at Norge skulle bidra i OIR. I dag er cirka 110 styrker i den irakiske Anbar-provinsen og i Jordan.

• Norges OIR-mandat utløper 10. mars, og fornyes nå.

Fortsatt IS-celler

Da norske soldater var med på frigjøre den siste IS-kontrollerte byen Rawa i november i fjor, sa sjefen for de norske styrkene Terje Bruøygard til NRK at «det er en god følelse å være med på å frigjøre et land».

– Hvorfor skal Norge være i Irak for å bekjempe IS, når IS allerede er bekjempet i landet?

– De er territorielt bekjempet, men det finnes fremdeles små celler i regionen. De er det viktig at vi fortsetter å bekjempe, slik at Isil ikke bygger seg opp igjen, sier Bakke-Jensen.

– Hvordan blir soldatenes oppdrag annerledes nå?

– Før drev man kamp for å ta igjen tapt territorium, og det trenger man ikke gjøre lenger. Men Isil er gått under jorda, og da er det viktig at vi fortsetter å være der.

I fjor skapte det reaksjoner da det ble kjent at norske styrker i Irak krysset grensa og opererte i Syria. Forsvarsministeren bekrefter overfor Klassekampen at norske soldater ikke kan gå inn i Syria, ifølge det nye mandatet.

– Så lenge Isil truet Irak fra posisjoner inne i Syria, hadde vi folkerettslig mandat til å gå inn i Syria. Men per i dag mener vi at vi ikke har grunnlag for det.

– Nytt Afghanistan

Forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, mener en militær bekjempelse av IS-celler bare vil bidra til ytterligere radikalisering.

– Her ser vi konturene av et nytt Afghanistan, der vi gradvis risikerer å bli trukket inn i en langvarig konflikt vi har liten kontroll over, sier han.

Heier mener Norge blir «en nyttig idiot» i et stormaktspill.

– Dette er en regional maktkamp. USA bruker sine små, vennligsinnede allierte i Europa til å befeste sin posisjon i Irak og de nordlige delene av Syria, slik at ikke Russland og Iran får et sterkere fotfeste.

Bør prioritere hjemmebane

Heier ser det som et feilgrep fra regjeringen.

– Vi har svært få sikkerhetsinteresser i Irak, men vil ikke skuffe amerikanerne. Og fra norsk hold forventes det at vi skal få noe igjen fra USA dersom vi får problemer med russerne i nord, sier han.

– Til tross for at vi ikke har hatt et så spent forhold til Russland siden den kalde krigen, så velger vi å sende styrkene ut av landet. Den langsiktige konsekvensen er at det lille forsvaret vi har igjen i Norge, må kjempe på flere fronter samtidig, utdyper han.

Han mener dette er oppsiktsvekkende, fordi norske myndigheter har ingen grunn til å føle seg forlatt av USA.

– Så lenge USA ser på Russland som en trussel i Europa, er Norge en viktig lytte- og varslingspost i arbeidet med å ha kontroll på de russiske atomstyrkene på Kola.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.
Fredag 30. november 2018
STRUPES: Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte. – Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea.
Torsdag 29. november 2018
SPENT: Politikerne strides om hva som bør være Norges svar på det forverrede naboforholdet i nord. ­– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker ­Hårek Elvenes i Høyre.
Onsdag 28. november 2018
PETRO-PLAN: For første gang siden andre verdenskrig innfører Ukraina unntakslov. – President Petro Porosjenko prøver å klamre seg til makta, sier journalist og aktivist Maxim Eristavi til Klassekampen.