Tirsdag 27. februar 2018
STILLE VED PRESSA: En produksjonsarbeider på AIT Bjerch på Kalbakken sjekker de siste bestillingene til trykkeriet. I dag trykkes så å si alt av norske bøker i utlandet. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Nesten ingenting er igjen av norsk trykkeribransje på grunn av konkurranse fra lavkostland:
Boklass fra Baltikum
Ingar Markussen
Norske forlag ­importerte mer enn 20.000 tonn bøker i fjor. Mer enn halvparten av den norske skjønnlitteraturen trykkes i Baltikum.

Bøker

Kjøpte du en bok i fjor, er sjansen stor for at den ankom landet i en trailer fra Baltikum.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at godt over 20 millioner kilo norskspråklige bøker ble importert til Norge i fjor. Det inkluderer skjønnlitteratur, bildebøker og praktbøker, undervisningsbøker og andre bøker på norsk.

Og statistikken, som går fra 1988 og fram til i dag, viser at det er skjønnlitteraturen som har hatt den største veksten i import fra Litauen og Latvia.

Fakta

Bokimport:

• Norske forlag har lagt vesentlige deler av trykkevirksomheten sin til utlandet, ifølge Forleggerforeningen.

• I 2017 importerte Norge mer enn 20 millioner kilo norske bøker fra utlandet.

• Hvis vi tar utgangspunkt i at en gjennomsnittsbok veier 800 gram, tilsvarer det mer enn 25 millioner eksemplarer.

Endevendt på 15 år

For 15 år siden, i 2002, kom de første boklassene med norsk skjønnlitteratur fra Latvia og Litauen til Norge, tilsvarende en beskjeden importverdi på til sammen litt under 300.000 kroner.

Samme år var tilsvarende importverdi fra Kina og Hong Kong til sammenlikning det tidobbelte, på rundt tre millioner kroner. Aller mest importerte vi fra våre naboland, Danmark og Sverige – og fremdeles fantes det flere hundre norske trykkerier.

Hovedregelen var ennå likevel at norsk skjønnlitteratur ble trykket i Norge.

Men på få år er altså norsk grafisk bransje mer eller mindre endevendt. Tilbake sitter de få, gjenværende trykkeriene knapt uten oppdrag fra norske forlag, med en håndfull ansatte på hver.

I årene som fulgte etter 2002, økte importen fra Baltikum jevnt og trutt, år for år. I 2010 hadde importverdien fra de to baltiske landene gått opp til 30 millioner kroner, altså hundre ganger mer enn i 2002.

I 2014 ble Latvia og Litauen for første gang en større eksportør av norsk skjønnlitteratur enn Sverige og Danmark. Importverdien fra Baltikum bikket da 70 millioner kroner, mens Danmark og Sverige var nede i en importverdi på 44 millioner kroner.

Importverdien fra Baltikum i dag er fremdeles på 70 millioner kroner. Men parallelt med at importverdien har økt, har også teknologiske framskritt ført til at trykkekostnadene har gått ned.

Litauen er i dag den største eksportøren av skjønnlitteratur til Norge. Giganttrykkeriet Scandbook, som også har en avdeling i Falun i Sverige, råder grunnen sammen med latviske Livonia.

Kritisk til transportbehov

På landets eneste gjenværende offset-trykkeri, Nilz&Otto i Hausmanns gate i Oslo, forteller daglig leder Marius Hansen at konkurransen fra utlandet har presset de norske trykkeriene så kraftig på pris at det er vanskelig å drive lønnsomt.

– Vi får så å si ingen oppdrag fra norske forlag lenger. For det meste har vi designere og privatpersoner på kundelista. Trykkeriene i Litauen og Latvia har frakt opp til Norge to–tre ganger i uka, og får dermed levert de bestilte opplagene omgående, sier Hansen.

På AIT Bjerch, som en gang var nærmest enerådende på trykking av innbundet skjønnlitteratur og pocket, merker de også at de norske forlagene har forsvunnet fra bestillingslistene.

Trykkeriets største kunde er fremdeles Cappelen Damm, men forlaget bestiller bare små spesialopplag fra sitt norske trykkeri. Når Cappelen Damm trykker opp undervisningslitteratur, sender de hovedbestillingen til utlandet, mens de mindre opplagene på samisk og nynorsk går til AIT Bjerch, forklarer daglig leder Ingar Markussen.

Selv mener han det bør rettes mer oppmerksomhet mot transportbehovet som følger av utviklingen – også i et miljø­perspektiv.

– De siste årene har vi satset mye på miljøvennlige inversteringer på trykkeriet. Vi er i dag et godkjent, miljøsertifisert trykkeri og kan tilby kortreist litteratur, men vi har lite å stille opp mot konkurransen fra utlandet.

På statistikken ser vi også et hopp i importen fra Baltikum fra 2012 til 2013. Importverdien fra disse landene steg da fra 29 til 48 millioner kroner. Årsaken? 2012 er året da AIT Otta, det siste gjenværende trykkeriet, gikk konkurs.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Tirsdag 28. januar 2020
Skrivekunstakademiet i Bergen kvoterer inn gutter for å unngå reine jenteklasser, forteller daglig leder Øyunn Viken.
Mandag 27. januar 2020
Én av fire bokdebutanter faller av. Rebecca Wexelsen hadde forlaget i ryggen da hennes første bok ble fullstendig oversett i mediene.
Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.