Tirsdag 27. februar 2018
STILLE VED PRESSA: En produksjonsarbeider på AIT Bjerch på Kalbakken sjekker de siste bestillingene til trykkeriet. I dag trykkes så å si alt av norske bøker i utlandet. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Nesten ingenting er igjen av norsk trykkeribransje på grunn av konkurranse fra lavkostland:
Boklass fra Baltikum
Ingar Markussen
Norske forlag ­importerte mer enn 20.000 tonn bøker i fjor. Mer enn halvparten av den norske skjønnlitteraturen trykkes i Baltikum.

Bøker

Kjøpte du en bok i fjor, er sjansen stor for at den ankom landet i en trailer fra Baltikum.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at godt over 20 millioner kilo norskspråklige bøker ble importert til Norge i fjor. Det inkluderer skjønnlitteratur, bildebøker og praktbøker, undervisningsbøker og andre bøker på norsk.

Og statistikken, som går fra 1988 og fram til i dag, viser at det er skjønnlitteraturen som har hatt den største veksten i import fra Litauen og Latvia.

Fakta

Bokimport:

• Norske forlag har lagt vesentlige deler av trykkevirksomheten sin til utlandet, ifølge Forleggerforeningen.

• I 2017 importerte Norge mer enn 20 millioner kilo norske bøker fra utlandet.

• Hvis vi tar utgangspunkt i at en gjennomsnittsbok veier 800 gram, tilsvarer det mer enn 25 millioner eksemplarer.

Endevendt på 15 år

For 15 år siden, i 2002, kom de første boklassene med norsk skjønnlitteratur fra Latvia og Litauen til Norge, tilsvarende en beskjeden importverdi på til sammen litt under 300.000 kroner.

Samme år var tilsvarende importverdi fra Kina og Hong Kong til sammenlikning det tidobbelte, på rundt tre millioner kroner. Aller mest importerte vi fra våre naboland, Danmark og Sverige – og fremdeles fantes det flere hundre norske trykkerier.

Hovedregelen var ennå likevel at norsk skjønnlitteratur ble trykket i Norge.

Men på få år er altså norsk grafisk bransje mer eller mindre endevendt. Tilbake sitter de få, gjenværende trykkeriene knapt uten oppdrag fra norske forlag, med en håndfull ansatte på hver.

I årene som fulgte etter 2002, økte importen fra Baltikum jevnt og trutt, år for år. I 2010 hadde importverdien fra de to baltiske landene gått opp til 30 millioner kroner, altså hundre ganger mer enn i 2002.

I 2014 ble Latvia og Litauen for første gang en større eksportør av norsk skjønnlitteratur enn Sverige og Danmark. Importverdien fra Baltikum bikket da 70 millioner kroner, mens Danmark og Sverige var nede i en importverdi på 44 millioner kroner.

Importverdien fra Baltikum i dag er fremdeles på 70 millioner kroner. Men parallelt med at importverdien har økt, har også teknologiske framskritt ført til at trykkekostnadene har gått ned.

Litauen er i dag den største eksportøren av skjønnlitteratur til Norge. Giganttrykkeriet Scandbook, som også har en avdeling i Falun i Sverige, råder grunnen sammen med latviske Livonia.

Kritisk til transportbehov

På landets eneste gjenværende offset-trykkeri, Nilz&Otto i Hausmanns gate i Oslo, forteller daglig leder Marius Hansen at konkurransen fra utlandet har presset de norske trykkeriene så kraftig på pris at det er vanskelig å drive lønnsomt.

– Vi får så å si ingen oppdrag fra norske forlag lenger. For det meste har vi designere og privatpersoner på kundelista. Trykkeriene i Litauen og Latvia har frakt opp til Norge to–tre ganger i uka, og får dermed levert de bestilte opplagene omgående, sier Hansen.

På AIT Bjerch, som en gang var nærmest enerådende på trykking av innbundet skjønnlitteratur og pocket, merker de også at de norske forlagene har forsvunnet fra bestillingslistene.

Trykkeriets største kunde er fremdeles Cappelen Damm, men forlaget bestiller bare små spesialopplag fra sitt norske trykkeri. Når Cappelen Damm trykker opp undervisningslitteratur, sender de hovedbestillingen til utlandet, mens de mindre opplagene på samisk og nynorsk går til AIT Bjerch, forklarer daglig leder Ingar Markussen.

Selv mener han det bør rettes mer oppmerksomhet mot transportbehovet som følger av utviklingen – også i et miljø­perspektiv.

– De siste årene har vi satset mye på miljøvennlige inversteringer på trykkeriet. Vi er i dag et godkjent, miljøsertifisert trykkeri og kan tilby kortreist litteratur, men vi har lite å stille opp mot konkurransen fra utlandet.

På statistikken ser vi også et hopp i importen fra Baltikum fra 2012 til 2013. Importverdien fra disse landene steg da fra 29 til 48 millioner kroner. Årsaken? 2012 er året da AIT Otta, det siste gjenværende trykkeriet, gikk konkurs.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.