Klassekampen.no
Fredag 23. februar 2018
Regjeringen vil ha mer skoggjødsling som klimatiltak. Men er det så lurt?
Ødsel med gjødsel

På Jeløya i begynnelsen av året samlet partiene seg for å bli enige om en felles plattform. Når jeg tenker på Jeløya, tenker jeg egentlig på helt andre ting. En annen årstid. En junidag hvor vi tok bussen til denne øya i Oslofjorden. Vi skulle se på ulike naturtyper. Hva er det som vokser i strandsonen, tett på havet? Ålegress, havgress, saltsiv, strandstjerne, fjæresauløk, strandnellik, strandkål og mange flere. Flere av artene på Jeløya er rødlista, blant annet bukkebeinurt, dverggylden, tusengylden, jordbærkløver og sodaurt. Rødlista arter finnes mange steder. Arter finnes det overalt, og om de ikke er rødlista nå, kan de bli det.

Slikt tenker de kanskje ikke på, de som skal lage regjeringsplattformer, der de satt inne på Jeløy Radio med vinteren utenfor. Eller så tenker de kanskje at det finnes andre ting som er viktigere. Veiutbygging, kanskje.

Ikke vet jeg hva de tenker på. En bekymret venn som jobber med naturvern leste Jeløya-plattformen og påpekte et av punktene, som handlet om å gjødsle skogen for at den skal vokse fortere, slik at den kan binde mer CO2. Det synes Landbruksdirektoratet og skognæringen er et godt klimatiltak. I 2016 ble det besluttet å gi 40 prosent tilskudd til gjødsling som klimatiltak. På Jeløya bestemte politikerne seg for at de gjerne ville fortsette med det. Kostnadseffektivt, står det i plattformen.

Tankene mine gikk til gjødsling av jordbruksarealer, hvordan nitrogenelskende arter tar over kulturlandskapet og presser ut de mindre nitrogenkrevende artene. Kan noe lignende skje i skogen?

Trærne lever jo i symbiose med sopp under jorden, mykorrhiza. Disse samler opp næringsstoffer (blant annet nitrogen) og bringer dem til treet. Vil disse hyfene under jorden kanskje bli overflødige dersom trærne gjødsles? Vil soppen forsvinne? Eller vil nitrogenelskende sopper fortrenge mindre nitrogenkrevende sopper? Kanskje noen av dem ikke engang tåler så mye nitrogen? Kan de bli borte?

Det visste min venn ikke, det var så lite forskning på det. Det er så mye man ikke vet. Derimot er det sikkert at den boreale skogen kom til under forhold med lite nitrogen. Slik har det vært lenge, i mange tusen år, helt til nå. Nå skal det gjøres så mye med den skogen, alskens forslag om hvordan den skal brukes og påvirkes for at den skal redde oss fra klimaendringene. Til og med helikoptre flyr de med over skogen, der flyr maskinene og drysser gjødsel. Det er lettere å finne på slike tiltak, enn å gjøre noe med vårt eget levevis.

Det beste for både klimaet og det biologiske mangfoldet er jo å la skogen stå i fred og la den bli gammel. På den måten lagres mest karbon, samtidig som artene får ha habitatene sine i fred. Noen tror kanskje at det er de delene av treet som vi ser, som lagrer mest karbon, men det er trærnes rotsystem, systemet som de deler med hyfene der nede under jorden, som lagrer det vi ikke vil ha mer av i atmosfæren. Hvordan skal det gå med dette systemet når skogen gjødsles?

En annen ting som nemlig er sikkert, er at vi allerede gjødsler for mye. Det blir mye biomasse av å gjødsle, men lite mangfold. Når det gjødsles, er det noen veldig få arter som vil trives og vokse seg store og mange, på bekostning av artsmangfoldet. Vi blir fattige av å gjødsle. Når det er få arter, står og faller økosystemet på disse, det blir skjørt. Det hjelper ikke at det er gitt begrensninger for hvilke områder som skal gjødsles; med avrenning vil nitrogenet bringes til andre steder, hvor det også kan gjøre skade. Til havet for eksempel. Vil vi virkelig lage flere problemer for et hav hvis beboere stadig vekk sees i nyhetene med oppskårne mager fulle av plast eller farge bleket av forsuring?

Slik er det, at mange ting har ringvirkninger og henger sammen. Det er kanskje ikke alltid så lett å se eller vite noe om. Bedre føre var enn etter snar, altså. Menneskenes liv henger tett sammen med naturen, kostnadsanalyser forandrer ikke på det. Å slutte å bruke så mye fossil energi må da vel være bedre enn å gjødsle skogen?

I romanen «Begynnelser» av Carl Frode Tiller, som kom i fjor, ser man at menneskenes liv henger tett sammen med naturen og det biologiske mangfoldet. La meg sitere hovedpersonen: «Vi mennesker burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vårt art er borte frå kloden.»

kathleen.rani.hagen@gmail.com

Øystein Heggdal, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 10.57