Klassekampen.no
Torsdag 22. februar 2018
• ØKONOMEN SVARER
Midlertidighet
Skaper oppmykningen i arbeidsmiljø­loven flere jobber?

Sist uke leverte Marte Strøm, Kristine von Simson og Kjersti Østbakken ved ISF en forskningsrapport om midlertidige ansettelser til Arbeids- og sosialdepartementet. Oppdraget fra departementet var å se på virkningene av oppmykningen i arbeidsmiljøloven som ble innført i juli 2015.

Lovendringen, som ga arbeidsgivere økt anledning til å ansette folk i midlertidige stillinger i inntil ett år, var omstridt. Regjeringen argumenterte med at midlertidige ansettelser gjør det lettere for arbeidsgiverne å ansette, og vil dermed gi økt sysselsetting generelt, men spesielt for utsatte grupper. Opposisjonen mente at økt midlertidighet tvert imot ville svekke tilknytningen til arbeidslivet for disse gruppene og legge for mye av usikkerheten i et arbeidsforhold på arbeidstakeren.

Den internasjonale forskningen på tilsvarende reformer i en rekke europeiske land har ikke funnet økt sysselsetting som følge av svekket stillingsvern, kun en vridning fra faste til midlertidige jobber. Den norske rapporten konkluderer på samme måte: Lovendringen ser ikke ut til å ha gitt flere jobber, men den har gitt en høyere andel midlertidige jobber.

Reformen har sånn sett vært virkningsfull fra et ideologisk – om enn mindre uttalt – ståsted: Ved fast ansettelse bærer arbeidsgiveren mye av usikkerheten hva gjelder både arbeidstakerens produktivitet og endringer i økonomien. Midlertidighet flytter store deler av risikoen over til arbeidstakeren. Men den har ikke hatt den ønskede virkningen på jobbveksten, som var det uttalte målet med lovendringen.

Forskerne finner heller ikke at unge med lite utdanning, innvandrere eller personer med nedsatt arbeidsevne har nytt godt av reformen: Også blant dem er det en økning i midlertidige ansettelser på bekostning av faste.

Fordi loven ble endret i 2015 har ikke forskerne hatt mulighet til å se på langsiktige virkninger. Tidligere norske studier har for eksempel vist at midlertidige stillinger ofte fører til fast ansettelse. I tillegg inntraff reformen samtidig med en nedgangskonjunktur. Det gjør det vanskelig å skille virkningene av lovendringen fra nedgangstidene i norsk økonomi.

Svaret fra arbeidsministeren og fra NHO har derfor vært at funnene ikke kan tolkes for bastant. Det kan de ha rett i. Men dersom de mente alvor med at økt sysselsetting er en forutsetning for å tillate midlertidige ansettelser, er rapporten i beste fall et signal om at her trengs, som så ofte ellers i livet, mer forskning.

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 10.53