Torsdag 22. februar 2018
I SKVIS: Jeremy Corbyn vil ikke støte fra seg brexit-tilhengere i arbeiderklassen. Her står han sammen med en sørgende etter storbrannen i boligblokka Grenfell Tower i juni i fjor, som krevde 71 menneskeliv.FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX
Skal Jeremy Corbyn låne øre til høytutdannede EU-disipler i Labour eller brexit-velgere i arbeiderklassen?
Corbyn står i EU-spagat
Paula Surridge
KLASSEKNIPE: Brexit-motstandere i Labour øker presset mot partilederen. Men blant velgere i lave sosiale sjikt står brexit-støtten sterkt.

BREXIT

Klassekampen har den siste tida omtalt en voksende etterspørsel etter en ny brexit-folkeavstemning i Storbritannia.

Innad i Labour øker presset fra den EU-vennlige fløyen, som mener landet bør bli værende i EUs indre marked og tollunion.

– Labours parlamentsmedlemmer og flere i Momentum-kampanjen (Labours grasrotbevegelse på venstresida journ.anm.) er for EU. Alt tyder på at presset fra parlamentsgruppa og velgerskaren som sådan vil dytte partileder Jeremy Corbyn i en stadig mer EU-vennlig retning, sier forsker John Curtice, som i mandagens Klassekampen analyserte den britiske folkeopinionen i brexit-spørsmålet.

Fakta

Brexit:

• 23. juni 2016 stemte 51,89 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

• Forhandlingene om Storbritannias EU-utmelding startet i mars 2017 og skal etter planen være fullført 29. mars 2019.

• Mandag avviste den britiske opinionseksperten John Curtice til Klassekampen at britene angrer på brexit, og fastslo at folkeopinionen er stabil.

Møttes på bakrommet

Mandag møttes også Corbyn og hans skyggekabinett for å diskutere brexit-dilemmaet.For i tillegg til at Storbritannia rives i to av brexit, splitter EU-saken Labour.

Corbyn, som tidligere har inntatt en «hard brexit»-posisjon, kritiseres for å være utydelig og passiv. Sentrale figurer i Labour «sier at Corbyn kan bli presset til å mykne partiets posisjon», ifølge avisa The Sunday Herald.

Onsdag avviste nok en gang Corbyn at Labour kunne komme til å åpne opp for å bli værende i EUs indre marked etter landet forlater unionen. Men ifølge flere britiske medier sa han at Storbritannia «er nødt til å ha en form for tollunion» med EU-blokken.

Frontene hardner til

Men selv om flertallet av Labour-parlamentarikerne og to tredjedeler av dem som stemte Labour ved fjorårets valg er for EU-melemskap, er velgerbasen partiet i sin tid ble tuftet på – arbeiderklassen – mot.

I spørreundersøkelsen ICM utført for avisa The Guardian, sier 55 prosent av arbeiderklassevelgerne og 60 prosent av ufaglærte arbeidere, pensjonister og trygdemottakere at de ville stemt for brexit på nytt (se grafikk).

Paula Surridge, førsteamanuensis ved universitetet i Bristol, forsker på britisk arbeiderklasse og velgeradferd. Siden folkeavstemningen har hun forsket spesielt på brexit.

– Det som først og fremst avgjorde hva folk stemte i 2016, var utdanningsnivå. Høyt utdannede er for Remain, lavt utdannede er for Leave. Men utdanning og klasse overlapper hverandre i stor grad, forklarer Surridge, og legger til at også alder var svært avgjørende.

Surridge bekrefter, i likhet med forskerkollega John Curtice, at opinionen er stabil.

– Frontene er i ferd med å hardne til og krystalliseres i en politisk skillelinje.

Curtice mener på sin side at «det er lenge siden Labour var arbeiderklassens parti».

– Labour har flere arbeiderklassevelgere enn det konservative partiet, men ikke mange. Derfor er Corbyn avventende. Labour virker litt mykere nå, men går ikke lengre i frykt av å opprøre Leave-sida.

Forvirret i synet på Corbyn

I ICM-undersøkelsen ble deltakerne også spurt om hvor enig eller uenig de er med ulike politikeres «syn på brexit».

I de lavere sosioøkonomiske sjiktene er velgerne delt i sitt syn på Corbyns linje. 24 prosent av velgere i både arbeiderklassen og blant ufaglærte, trygdemottakere og pensjonister, sier seg «enige» med Corbyn, mens 36 prosent i førstnevnte og 37 prosent i sistnevnte gruppe er «uenige». Resten, som utgjør majoriteten, sier at de enten ikke vet eller verken er enig eller uenig med Labour-lederen.

– Det er mye forvirring og ambivalens rundt Labours brexit-posisjon. Mange velgere finner det vanskelig å si hva de mener om Corbyns standpunkt, fordi de ikke vet hva det er, sier Surridge.

De som stemte Labour ved valget i fjor eller sier de ville stemt det i dag, er mer positive til Corbyns linje. 46 prosent av 2017-velgerne og 51 prosent av fremtidige Labour-velgere støtter Corbyn. Til sammenlikning sier kun 28 prosent seg enige med Tony Blairs syn, som i dag jobber aktivt for å reversere brexit.

Skifte kurs for å vinne valg?

«Labour vinner neste valg om de blir et Remain-parti», fastslo Eloise Todd fra kampanjen «Best for Britain» i The Guardian søndag.

Men den omfattende undersøkelsen British Election Study (BES), der 30.000 briter stilles spørsmål i flere runder over tid, viser at analysen ikke holder vann. Den siste runden som fant sted etter valget i fjor, viser at Labour ikke nødvendigvis vinner velgere om de forlater Corbyns linje.

I undersøkelsen ble deltakerne bedt om å plassere seg selv og de ulike politiske partiene på en skala fra null til ti. Null er sterk EU-støtte, mens ti er sterk EU-motstand.

Gjennomsnittsbriten plasserte seg selv på 5,8 på skalaen, og Labour på 3,8. Det tyder på at briter flest anser Labour som et EU-vennlig parti. Labour-gjennomsnittsvelgeren, derimot, setter partiet på 4,3 på skalaen, og seg selv på 4,2.

BES-analytiker Ed Fieldhouse avviser at Corbyn er nødt til å snu om han vil vinne velgere: «Et skifte i Labours syn på Europa vil lite trolig ha store, umiddelbare konsekvenser i valg», skriver han på BES hjemmesider.

– Målinger viser at brexit ikke er den høyest prioriterte saken for velgere i lavere sosiale sjikt. Labour vinner eller holder på disse velgerne om de snakker om høyresidas innstrammingspolitikk eller nedbygging av det offentlige helsevesenet, sier Surridge.

– Labour avviser ikke at en ny folkeavstemning kan bli aktuelt. Men foreløpig sitter de stille og håper at Theresa Mays regjering skal kollapse. Det er deres plan, sier Curtice.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.
Fredag 30. november 2018
STRUPES: Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte. – Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea.
Torsdag 29. november 2018
SPENT: Politikerne strides om hva som bør være Norges svar på det forverrede naboforholdet i nord. ­– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker ­Hårek Elvenes i Høyre.
Onsdag 28. november 2018
PETRO-PLAN: For første gang siden andre verdenskrig innfører Ukraina unntakslov. – President Petro Porosjenko prøver å klamre seg til makta, sier journalist og aktivist Maxim Eristavi til Klassekampen.