Klassekampen.no
Mandag 19. februar 2018
PUSTEN TIL FRÖST: Svensk klarinettstjerne som skinner i «Fuglenes avgrunn».FOTO: MARTINFROST.SE
På vei hjem

Album

«Messiaen: Quatuor pour la Fin du Temps»

Martin Fröst, Lucas Debargue, Janine Jansen, Torleif Thedéen

Sony Classical

Hva snakker vi om her, eller snarere, hva lytter vi til? Jeg vet jeg ikke helt. For dette er et verk der tekstene rundt verket, og historien om det, nesten overdøver musikken. For «Kvartett for tidens ende» ble urframført i 1941 i en fangeleir i Görlitz, der Messiaen og tre andre musikere, med assistanse av en tysk offiser, fikk muligheten til å skape musikkhistorie. Messiaen selv har snakket om at cellisten bare spilte på tre strenger, noe cellisten selv har benektet flere ganger senere. Han snakket også om at det var 5000 som lyttet til urframføringen, noe som var en overdrivelse.

Og som Paul Griffits skriver i sin biografi om Messiaen, var Messiaen flink til å huske feil, eller klarere, gjøre seg selv mytologisk. Griffiths sammenlikner da også denne urframføringen i 1941 med den såkalte skandalekonserten i Paris i 1913, der «Vårofferet» av Stravinskij ble spilt for første gang. Sånn sett hjelper Griffiths, en av de mest oppegående historiefortellerne om ny musikk, med å gjøre Messiaen til en slags Beethoven.

Det vil si, for å gjenta meg selv, at Messiaen er så stor at vi slipper å høre musikken. Vi vet alt på forhånd. Vi kan bare prate i vei. Det blir heller ikke lettere når Messiaen trekker inn Johannes’ åpenbaring fra Det nye testamentet og setningen «at det ikke skal være mere tid.» Samtidig påpeker han at verket har åtte satser. Og hvorfor det, går det an å spørre? Selvsagt fordi det perfekte tallet er sju. Gud skapte verden på seks dager og på den sjuende hvilte han, som skrevet står. Men den åttende, sier Messiaen, det er den sjuende dagen som blir forlenget inn i evigheten. Den åttende dagen er det evige lys, den evige fred.

Og det er vel omtrent her at denne nye innspillingen begynner. Det vil si at den begynner og slutter i selve musiseringen. Med en gjeng musikere som bare spiller noter. Om de har lest seg opp på de siste doktorgradene om Messiaen og teologi, vet jeg ikke. Det ville selvsagt gitt innsikt, men ikke nødvendigvis musikalsk utsikt, eller tolkningsfrodighet. Det vet mange av oss alt om.

Vi møter elitemusikere som ikke har forlest seg på historie, men heller ikke har øvd for mye på verket. De er akkurat litt på kanten i forhold til notene. Hjemmevante med bortvendt blikk. De spiller notene som om de kjenner dem veldig godt, samtidig som om de ser dem for første gang. Det er vel der de gode musikerne er, liker jeg å tro.

For dette er jo, i en forstand, Martin Frösts plate. Hans andre på Sony etter han forlot BIS. Samtidig er ikke dette en klarinettkvartrett, selv om det virker sånn. Jeg har solgt dette verket i over tjue år og alle spør om hvem som spiller klarinett. Sånn er det. Du hører hvorfor i den tredje satsen i «Fuglenes avgrunn». Den mirakuløse pusten til Fröst, og ikke minst, klangdannelsen. Det indre mennesket som puster ut. Likevel er ikke dette bare hans plate. Det er kammermusikk, det noen kaller fellesskap. Og poenget er at det er bare i fire av åtte satser at alle spiller sammen. Verket spriker også i framførelsen. Frösts klarinettklang krasjer med Thedéens cellotone. Fröst er så nyansert, Thedéen så stringent. Men likevel, bør ikke en tolkning av denne kvartetten sprike? Jo, den må det. Guds veier er uransakelige, som skrevet står. Også Messiaens’ liker jeg å tro, musiker som han var.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 10.45
Mandag 11. juni 2018
Monteverdi er kanskje den første store i musikkhistorien, men ble også lagt til lista sist.
Mandag 28. mai 2018
Opera«Moses und Aron»Arnold Schönberg (musikk og libretto)Philippe Jordan (dirigent), Romeo Castellucci (regi), Thomas Johannes Mayer (Moses), John Graham-Hall (Aron), Orchestre et Chæurs de...
Mandag 7. mai 2018
Elly Ameling var en vandrer i musikken, med en særdeles stødig evne til å navigere seg gjennom romantikkens irrganger.
Mandag 9. april 2018
Forholdet mellom Lotte Lenya og Kurt Weill ga oss blant annet dette – «De syv dødssynder».
Mandag 5. mars 2018
Roger Norrington ville gjenskape Beethoven, men ikke i samsvar med moderne tolkningstradisjon.
Mandag 19. februar 2018
Album«Messiaen: Quatuor pour la Fin du Temps»Martin Fröst, Lucas Debargue, Janine Jansen, Torleif ThedéenSony ClassicalHva snakker vi om her,...