Mandag 19. februar 2018
ALVORLIG: Soldater og CIA-profiler kan bli etterforsket for fangetortur i Afghanistan av den internasjonale straffedomstolen (ICC). Her følger en soldat fra US Marines en fange til militærleiren Block 9 i Marjah-distriktet i 2011.Foto: Massoud Hossaini, AFP/NTB Scanpix
• 1,17 millioner afghanere forteller om krigsforbrytelser • USA og allierte kan få straff
Vil granske USA og allierte
William Schabas
Fatou Bensouda
TORTUR: USA og deres allierte kommer i søkelyset om krigsforbrytelser i Afghanistan granskes. – Nordmenn kan i teorien måtte møte i krigsforbryterdomstolen, sier jussnestor William Schabas til Klassekampen.

AFGHANISTAN

Tortur, forsvinninger, henrettelser, voldtekter. På bare litt over to måneder har 1,17 millioner afghanere gitt vitnesbyrd om opplevelser fra krigen i Afghanistan som i internasjonal strafferett kan kvalifisere som krigsforbrytelser.

Intervjuene er gjort av menneskerettighetsorganisasjoner på oppdrag av den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), som lenge har jobbet med innledende etterforskning av krigsforbrytelser i landet etter USAs invasjon i 2001.

Nå peker alt i retning av at domstolen kommer til å igangsette etterforskning. I søkelyset står USAs militærstyrker og CIA, samt afghanske sikkerhetsstyrker, Taliban og Den islamske staten (IS).

– Dette er helt klart svært alvorlig for amerikanske myndigheter. I deres tilfelle er det snakk om torturanklager, sier William Schabas til Klassekampen.

Han er professor i internasjonal strafferett og har forsket på domstolen fra begynnelsen med Nürnberg-prosessene etter andre verdenskrig til krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. På den tida ivret amerikanerne for straffeforfølgelse av krigsforbrytere.

– Vi så det i Nürnberg og i Jugoslavia-tribunalet. Men etter at ICC ble operasjonell i 2002, har USA ønsket å ekskludere seg selv og stilt seg utenfor internasjonal strafferett, sier han.

Fakta

Den internasjonale straffedomstolen:

• ICC ble etablert i 2002, med sete i Haag i Nederland.

• Rettsforfølger anklager om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

• Har 123 medlemsland. Kina, USA og Russland er ikke med.

• I november 2017 begjærte ICC-aktoratet ved sjefanklager Fatou Bensouda en etterforskning av krigsforbrytelser som kan ha blitt begått siden 2001 under krigen i Afghanistan.

• For første gang kan ICC komme til å rettsforfølge amerikanske statsborgere.

Schabas regnes for å være blant verdens fremste eksperter på ICC, han underviser i internasjonal strafferett ved flere europeiske universiteter og er president i Den internasjonale organisasjonen for folkemord-forskere (IAGS).

– USA har innrømt tortur

USA stemte i sin tid mot Romatraktaten, som domstolen er bygget på, og er til forskjell fra Norge og 123 andre land ikke ICC-medlem. Men amerikanere kan likevel dømmes for krigsforbrytelser, om de har begått forbrytelsene i et land som er med i den internasjonale domstolen.

Dermed risikerer CIA-profiler og amerikanske soldater å i nær framtid bli anklaget for tortur av krigsfanger i Afghanistan, etter hendelser som tidligere har vært omtalt i internasjonal presse.

– Amerikanske myndigheter har på høyeste nivå innrømmet at deres styrker har torturert krigsfanger. Barack Obama sa til og med i sin tid at dette var noe USA hadde gjort, men skulle slutte med, sier Schabas.

Han viser til Feinstein-rapporten, som på over 6000 sider beskriver CIAs fangehåndtering og avhørsmetoder i «krigen mot terror».

– Men amerikanske myndigheter har ikke villet etterforske det selv. Da må ICC gjøre det, legger han til.

Norge kan ettergås

Selv om det ennå ikke er helt sikkert at domstolen vil starte en full etterforskning, er professoren overbevist om at kommer til å skje. Sjefanklager Fatou Bensouda venter bare på grønt lys fra ICCs tre sjefsdommere.

Schabas bekrefter at også USAs allierte kan risikere å bli etterforsket av ICC.

– Absolutt. Jeg sier ikke at det er sannsynlig at nordmenn må stille i retten i Haag, men det kan skje. Norge er dessuten medlem av domstolen og myndighetene vil være pålagt å utlevere eventuelle anklagede til en rettsprosess i Haag, til forskjell fra USA som sannsynligvis vil motsette seg å utlevere noen.

Professoren er selv av kanadisk opprinnelse, og viser til tidligere avsløringer om at Canada overleverte krigsfanger til Afghanistans nasjonale sikkerhetsdirektorat (NDS), vel vitende om at fangene sto i stor fare for å bli torturert.

I juli 2007 erkjente daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) overfor Klassekampen at Norge ikke kunne garantere at noe liknende ikke hadde skjedd med fanger som norske styrker hadde overlevert til NDS.

– Hvis norske styrker overleverte fanger til afghanske sikkerhetsstyrker og visste at de dermed kunne bli torturert, ville jeg ikke sovet så godt om natta, sier Schabas om de norske styrkene som deltok i militæroperasjoner i Afghanistan fram til 2014.

– Stort at USA utfordres

ICC har slitt med anklager om å kun ettergå ikke-vestlige krigsherrer og diktatorer og om at domstolen verner om vestlige militærmakter. I protest har flere afrikanske land meldt seg ut, og flere har truet med å følge etter.

Schabas mener derfor at Afghanistan-saken ikke bare er viktig for alle afghanerne som er utsatt for krigsforbrytelser, men også for domstolens egen legitimitet.

– At USA og CIA er blant dem som sannsynligvis i nær framtid vil etterforskes for krigsforbrytelser i Afghanistan, er stort. Og det er enormt viktig for internasjonal strafferett, sier han.

Hun som leder domstolen, er helt avgjørende for at ICC tilsynelatende endelig tør å ta opp kampen med vestlige stormakter som USA, mener Schabas. Sjefanklager Fatou Bensouda har tatt opp igjen saker som hennes forgjenger Louis Ocampo veide og fant for lett – som britiske styrkers tortur av krigsfanger under Irak-krigen og Israels okkupasjon i Palestina, så vel som Gaza-krigen i 2014.

Roser sjefanklageren

– Han [Ocampo] fant måter å unngå disse sakene på, men det har ikke skjedd under Bensouda. Hun har hatt en prinsipiell tilnærming, sier Schabas, som påpeker at det stormet rundt Ocampo da han ga seg i ICC for fem år siden.

Wikileaks-avsløringer viste nemlig at Ocampo hadde forsikret amerikanske myndigheter om at han ikke kom til å «lage noen problemer» for USA når det kom til etterforskning av krigsforbrytelser.

– Hvis vi for diskusjonens skyld lar tvilen komme Ocampo til gode og antar at hadde gode intensjoner ... Så reflekterer dette likevel politikk som handler om å beskytte mektige, vestlige land.

Men verden har sett verre

Flere av dem som stiller seg kritiske til at USA og CIA kan bli etterforsket for tortur i Afghanistan, argumenterer for at verden har sett enda verre krigsforbrytelser i mye større skala enn det som skal ha skjedd i Afghanistan.

– Til dem vil jeg si at å begå tortur og etterpå forsvare det, er svært alvorlig, sier Schabas.

– Sjefanklageren har i alle fall nok av vitnesbyrd å vise til, sier han om de 1,17 millioner afghanske historiene om krigsforbrytelser.

yngvildt@klassekampen.no

Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.