Lørdag 17. februar 2018
LITE NATURLIG: Hånda til en statue av George Washington strekkes ut over børsen i New York. FOTO: BRYAN R. SMITH, AFP/NTB SCANPIX
Kockas kapitalisme
Lange linjer: Jürgen Kocka utfordrer dem som gjerne ser på ­kapitalisme som en naturtilstand.

ANMELDELSE

Forlagenes vårkataloger er ikke akkurat fylt med historiske fagbøker utenom den andre verdenskrigen, og det er lite som vil få samfunnsdebatten til å gå høyt. Men heldigvis finner vi «Kapitalismens historie», skrevet av Jürgen Kocka, en av vår tids fremste historikere og mottaker av den høythengende Holberg-prisen.

Formålet med denne boka er å gjenreise kapitalisme som et presist begrep, og dermed løfte det ut av en mer ideologisk og polemisk slagmark. Det faller sammen med at stadig flere økonomer og journalister har begynt bruke k-ordet, der de for noen få år siden helst talte om markedsøkonomi eller «det frie markedet». Men hos Kocka er kapitalisme mer enn varebytte på et marked, det er et samfunnssystem med sosiale klasser, maktutøvelse, stat og en iboende kamp om fordeling mellom kapitaleiere og arbeidere. Det er ei fortjenestefull opprydding.

Selv om boka nøyer seg med beskjedne 170 sider, er det ikke noe å si på spennvidden. Kocka kan selvsagt sin Karl Marx, Max Weber, Joseph Schumpeter og Karl Polyani, som alle behandles oversiktlig i åpningskapitlet. Men virkelig spennende blir det når vi tas med på en historisk reise gjennom mer enn tusen år, der vår egen verdensdel i alle fall i den første halvdelen har vært en slags periferi eller etternøler. Her kommer den globalhistoriske tilnærmingen til sin rett, ettersom Kina, India og den arabiske verden var toneangivende i verdensøkonomien i alle fall fram til 1400-tallet. Andre historikere mener at skiftet fant sted mye seinere.

Fakta

SAKPROSA

Jürgen Kocka

Kapitalismens historie

Oversatt fra tysk av Eivind Lilleskjæret

Dreyers forlag 2018, 172 sider

Kockas perspektiv utfordrer dem som gjerne ser på kapitalisme som en naturtilstand, der det bare er avvik som må forklares. Han interesser seg for lange linjer og røtter, og gir derfor god plass til den tidlige handelskapitalismen. Her blir det lagt vekt på at profitten ikke bare lå i forskjellen mellom innkjøpspriser og salgspriser, men i kredittvesen og transport, i tillegg en begynnende innmarsj med bergverk og hjemmeindustri.

Mellom 1500 og 1800 er det den europeiske ekspansjonen som opptar Kocka mest. Denne delen av boka er til liten glede for dem tror at kapitalismen sprang ut av et åpent og demokratisk samfunn, godt hjulpet av europeiske genier. Isteden lærer vi om handelskompanier under kongelig beskyttelse, råvareplyndring, kolonisering, nedslakting av urfolk og talløse kriger mellom rivaler. Slavehandel, slaveplantasjer og rasisme har også sin plass i framveksten av et nytt økonomisk system, i kontrast til dem som taler om Vestens «sivilisasjonsoppdrag».

For mange lesere er det nok minst nytt å hente i framstillinga av industrikapitalismens stadig mer globale epoke. Men også her er det viktige poenger som løftes fram. Et av dem er ideologiske vrangforestillinger om at marked og stat er motpoler, istedenfor å se på staten som fødselshjelper, drivkraft, beskytter og «regulator». En annen nødvendig påpekning er at kapitalisme som økonomisk system også trives i mange forskjellige utgaver, inkludert i regi av stater som ikke akkurat er demokratiske. For noen vil det komme som et sjokk.

Det er ikke vanskelig å forstå at Kocka har skrevet denne boka med den dype krisen i 2007/08 som bakteppe. Han ser derfor finansialisering som en slags egen fase, med gjeld og spekulasjon som kjennetegn, og med voksende ulikhet som konsekvens. Igjen kommer staten sentralt inn, nå med milliarder fra skattebetalere til dem som skapte krisen med grådighet og uforstand. Her ser det ut til Kocka oppfatter finanssektoren som løsrevet fra produksjon, og derfor ikke borer dypt nok for å forstå mer grunnleggende krisetrekk.

En annen side ved dagens kapitalisme er overgangen fra fast arbeid til løsarbeid og «outsourcing», som både presser lønninger og gjør fagorganisering mindre utbredt. Samtidig minner Kocka om hvordan storselskaper opptrer på tvers av landegrenser, mens mange av motkreftene er mer isolert. Når denne bokmeldinga skrives, avholdes Davos-klassens World Economic Forum, der norske politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre bytter på å være direktører.

Det er i kapitlene om vår egen tid jeg synes Kockas prosjekt faller noe sammen, og hvor analysen av klasser og makt tones ned til fordel for et ideologisk forsvar for en kapitalisme hvor staten regulerer, trøster og reformerer. Men i dagens Norge ser vi hvordan staten like gjerne kan være et redskap for å angripe fellesgoder og skape ulikhet. At militarisering, opprustning og kriger knapt nevnes i drøftinga av kapitalismen etter 1945, er også litt overraskende. Og selv med tanke på begrenset sidetall, er det påfallende hvor liten oppmerksom konflikten mellom kapitalisme og våre økologiske livsbetingelser får. Hvis det blir noen historikere i framtida, vil de nok se på koplinga mellom industrikapitalisme og fossil energi som et historisk vendepunkt. De vil også oppdage at de globale maktforholdene som skapte utbytting og opprettholdt fattigdom, ikke akkurat blei borte med avkoloniseringa.

At boka egger til diskusjon, både faglig og mindre faglig, er kledelig for ei bok som er så åpen og upolemisk. Oversettinga er gjennomgående klar, men noen ganger for stiv og bundet til tysk, med lange setninger og en del unorske ord. Uansett er det gledelig at denne boka kommer på norsk.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 8. desember 2018
Debatt: Hvorfor venstresida bør begynne å argumentere, og det litt brennkvikt.
Lørdag 1. desember 2018
Inkludering: I «Brev til Noreg» er Mona Ibrahim Ahmed krystallklar i sitt ønske om at Norge skal stille krav.
Lørdag 10. november 2018
Målbærende: I sin nye roman skriver Brit Bildøen fremragende om møtet mellom menneske og system.
Lørdag 3. november 2018
Dybde: Merete Morken Andersens biograficollage bruker Amalie Skrams liv som et prisme for å få fram en hel tidsånd.
Lørdag 27. oktober 2018
Historisk: Tore Skeie lar kildene drysse poetisk stjernestøv over jordnær prosa i sin fortelling om Olav den hellige.
Lørdag 20. oktober 2018
Adjø: Didier Eribon forlot arbeiderklassen, sammen med fransk venstreside.
Lørdag 13. oktober 2018
Sorg: Steffen Kverneland foreviger faren og forsoner seg med livet i sin uvanlig personlige og direkte tegneseriebok.
Lørdag 6. oktober 2018
Ru: I «Menn i min situasjon» fangar Per Petterson oppløysings­tendensar i briljante oppløysingssentensar.
Lørdag 29. september 2018
Eksotisk: Espen Ytreberg forsøker å løfte Roald Amundsens østsibirske døtre ut fra glemselen.
Lørdag 22. september 2018
Status: Helene Uri leverer eit bittertglitrande forsvar for kvifor vi treng å avpaternalisere språket.