Fredag 16. februar 2018
NYVALGT: Den sørafrikanske visepresidenten og ANC-lederen Cyril Ramaphosa ble i går valgt til ny president i Sør-Afrika. FOTO: MUJAHID SAFODIEN, AFP/NTB SCANPIX
• President Jacob Zuma trakk seg etter press • Visepresidenten utnevnt til ny president
Pekt ut som ny president
Undersak

Fattigdom og tørke

Det er ikke et land i blomstrende framgang Cyril Ramaphosa skal lede.

Tirsdag slo myndighetene i landet fast at tørken som har preget deler av Sør-Afrika og bidratt til vannkrise i Cape Town er en «nasjonal katastrofe».

Ifølge NTB har mange­årig tørke og en økende befolkning bidratt til vannkrisa. Eksperter mener at tørken også kan skyldes klimaendringer. I et forsøk på å hindre total stopp i vannforsyningen til Cape Town, ble det 1. februar innført rasjonering, der hver person får bruke 50 liter vann per dag.

Sør-Afrika sliter også med høy arbeidsledighet, som nå ligger på 27,7 prosent. Økonomien gikk tidligere i år inn i resesjon.

Sør-Afrika er også et av landene i verden med størst sosial og økonomisk ulikhet. De rikeste 10 prosentene av befolkningen legger beslag på 66 prosent av inntektene.

I tillegg kommer korrupsjonen, som ikke bare rammer folks tro på myndighetene, men også offentlige finanser.

Men Zumas fall og valget av Ramaphosa ser ut til å være populært i markedet. Siden Ramaphosa ble valgt til ANC-leder, har landets valuta, rand, styrket seg med 6 prosent, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

Camilla Houeland
NY KOST: Sør-Afrikas nye president Cyril Ramaphosa er enda en veteran fra anti-apartheidkampen. Han får nok å ta fatt i.

Sør-Afrika

Trusselen om å bli felt av en mistillitsvotering fikk omsider president Jacob Zuma til å følge oppfordringen fra regjeringspartiet African National Congress (ANC) om å trekke seg.

– ANC skal aldri bli splittet i mitt navn. Jeg har derfor kommet fram til beslutningen om å trekke meg som republikkens president med øyeblikkelig virkning, sa Zuma (75) i en tv-overført tale til nasjonen seint onsdag kveld, ifølge den britiske avisa The Guardian.

Fakta

Cyril Ramaphosa (65):

• Grunnla den nasjonale gruvearbeiderforeningen i Sør-Afrika.

• Var også med på å stifte Cosatu, Sør-Afrikas svar på LO.

• Aktiv i kampen mot det rasistiske apartheid-regimet på 1970- og 1980-tallet. Ledet ANCs delegasjon i forhandlingene som ledet fram til de første frie valgene i Sør-Afrika i 1994.

• Tapte maktkamp mot Thabo Mbeki i 1997. Forlot politikken, satset på en karriere i næringslivet og ble en av Sør-Afrikas rikeste menn.

• Ble utnevnt til Sør-Afrikas visepresident i 2014 og leder for ANC i desember 2017.Kilde: NTB

Ramaphosa ny president

Visepresident og ANC-leder Cyril Ramaphosa (65) ble i går utnevnt til ny president uten motkandidater i nasjonalforsamlingen,

Cyril Ramaphosa ble valgt til ny leder i ANC i desember, i skarp konkurranse med Zumas ekskone Nkosazana Diamini-Zuma.

Richard Calland, ekspert på sørafrikansk politikk fra Cape Town-universitetet, sier til The Guardian at Zumas avgang vil gi Ramaphosa mulighet til samtidig å «gjenoppbygge regjeringen og partiet».

Neste valg i Sør-Afrika er etter planen i 2019.

Zumas tid ved makten har vært preget av skandaler og korrupsjonsanklager. Også Ramaphosa rammes av dette og har fått kritikk for ikke å ha konfrontert Zuma med anklagene i løpet av sine tre år som visepresident.

Sentral i kampen

– Ramaphosa er ikke svaret på alle utfordringene, men han er et hakk bedre enn Zuma. Han må håndtere mange vanskelige maktbalanser i ANC og i tillegg til å prøve å ordne opp i et land som har store utfordringer, sier afrikakjenner og forsker Camilla Houeland.

Hun viser til at det er mange retninger i ANC og at den nye ledelsen vil måtte forholde seg til dette.

– Ramaphosa står i spagaten i et delt ANC, der den nye ledelsen består både av Zuma-tilhengere og hans egne støttespillere, sier Houeland.

Ramaphosa hadde en viktig rolle i kampen mot apartheid. Han er utdannet jurist og ledet ANCs delegasjon i forhandlingene som førte fram til de første frie valgene i 1994.

Han ble lenge sett som en sannsynlig arvtaker etter Nelson Mandela.

På 1980-tallet grunnla han National Union of Mineworkers, som ble en av de viktigste organisasjonene i anti-apartheidarbeidet. Med fagforeningen organiserte han en av de største streikene i sørafrikansk historie.

Da han tapte kampen om å overta som president etter Nelson Mandela på slutten av 1990-tallet, forlot han politikken. Han slo seg opp som forretningsmann og ble en av Sør-Afrikas rikeste menn.

I 2012 fant han tilbake til politikken og ble valgt til nestleder i ANC. I 2014 ble han visepresident.

Hans lynkarriere i ANC har skjedd til tross for at også Ramaphosa har vært innblandet i flere skandaler, blant annet knyttet til pengebeløp kanalisert fra den statlige oljeindustrien til ANC.

Ramaphosa ble også beskyldt for å ha gitt indirekte ordre om å skyte mot streikende arbeidere ved gruvebedriften Marikana. Ramaphosa satt da i ledelsen i selskapet som eier gruvebedriften.

Vanlig prosess

Houeland understreker at de politiske prosessene med utfordringer mot ANC-regjeringen kan sees som en nokså vanlig prosess i et land som har gjennomgått en frigjøringskamp. Hun viser til at det er vanlig å slutte rekkene om frigjøringsbevegelser i regjering etter seier i en antikolonial frigjøringskamp, som hun mener anti-apartheidkampen var.

– Klassisk for post-frigjøringsperioden er at sivilsamfunnet støtter myndighetene, her ANC, de første årene og er rause på å la dem få litt tid på seg. Men i et tjueårsperspektiv vokser det ofte fram mer kritikk. Vi har sett akkurat det samme mønsteret i Zimbabwe og andre afrikanske land før det. Det er viktig å forstå disse prosessene for å se at det som skjer i Sør-Afrika ikke er så uvanlig.

Houeland advarer også mot å skjønnmale Sør-Afrika under Nelson Mandela og overvurdere hvor demokratisk landet var da.

– Jeg bodde i Sør-Afrika på den tida, og det var slett ikke noen regnbuenasjon, men fortsatt både rasistisk og stor ulikhet. Men det var en hvetebrødsdagersperiode, der folk var villige til å gi ANC tid. Det er ikke slik at ANC under Mandela var helt strålende, bare fordi det var lite synlig opposisjon. Og det er ikke slik at ANC har råtna på rot. Man skal ikke undervurdere hva som finnes av demokratiske krefter innad i ANC og i Sør-Afrika for øvrig.

Houeland sier at hun velger å være optimist, selv om det er vanskelig i Sør-Afrika i dag, «kanskje mer enn før, med splittelse i fagbevegelsen og usikkerhet rundt ANC».

– Det er en offentlig debatt, protester, studenter radikaliseres. Mye skjer, og det er positivt at kravene fra sivilsamfunnet kommer fram i økende grad.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?